Moby Dick av Hermann Melville

En av de 66 klassikerne i Janne Stigen Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård, er historien om hvalen Moby Dick. Jeg har nå lest 55 av hennes utvalgte klassikere, og er snart i mål med mitt lille klassikerprosjekt. Jeg sto med boken i hånden men de nærmere 600 sidene så drøy ut, hvor lenge kan en hvalfangst fenge...? Heldigvis dukket lydboken opp på Storytel, og da var jeg i gang ☺

Forlaget om romanen: 
Moby Dick ble først utgitt i 1851 og regnes som et av de betydeligste verk i amerikansk litteratur. Bokens hovedperson, kaptein Ahab, er besatt av å jakte på en hvit kaskelotthval kalt Moby Dick. Kapteinen mangler et bein takket være et tidligere møte med hvalen, og ønsker hevn. Romanen åpner med den velkjente replikken "Kall meg Ishmael". Sjømannen Ishmael er nemlig stemmen som forteller oss historien om jakten på hvalen Moby Dick.

I romanens åpning møter vi Ishmael som ankommer vertshuset hvor det er mulig å skaffe seg hyre på en hvalfangstskute med kurs for Stillehavet. Handlingen som utspiller seg før han entrer skipet, drar seg over drøye fire timer, men for ivrige lesere er dette et overflødighetshorn av referanser til annen litteratur, så det er kjekt å høre på.

Kaptein Akab er den egentlige hovedpersonen i denne beretningen, men i begynnelsen av historien er han med bare som et rykte, eller en skikkelse som de andre venter på og frykter. Når han først viser seg, lærer Ishmael, og de andre som ikke kjente ham fra før, at det er om å gjøre å svelge fornærmelser, og ikke si ham i mot. 

Moby Dick er ikke den eventyrlige spenningsromanen jeg hadde sett for meg, for måten den er skrevet på gir store huller i actionnivået. De fleste dagene på overfarten over Stillehavet mot Det Indiske Hav er rolige om bord i Pequod (bildet). Iblandet scener fra hverdagen til sjømennene får vi lange tanker og vide betraktninger rundt mangt og meget.

Hvalene blir betegnet Leviatan, det dragelignende sjøuhyret som alle frykter, Gomora nevnes, Homer, Pytagoras og Linnè sine klassifiseringer. Gjennom hele romanen utdypes hierarkiet om bord, deres omgangsformer, bibliografiske systemer og annen teori, interessant nok, men det føles som om jeg leser to bøker på en gang. 

Scenen når de skyter hval og må dele fangsten med haiene, er artig lesning, og etterpå får vi høre om hvordan mennene skreller hvalspekket. Fortelleren foreleser i detalj om forskjellige hvalers plassering av øyet, og hvordan dette virker, for så å gå videre med øret, "nesen" og halen. Noe er interessant å høre på, men tankene farer lett av sted.

Boken minner meg om Frankenstein som også var helt annerledes enn det jeg hadde trodd, før jeg leste originalen. De som lager spenningsfilmer av disse gamle klassikerne vet å fokusere på de dramatiske episodene ☺

Moby Dick er en fantastisk blanding av realistisk roman, naturvitenskapelig reisejournal og prosalyriske visjoner. Det var en fryd å høre Jan Grønli lese denne eventyrlige historien, som i små glimt er spennende, men også langdryg i sine zoologiske utbroderinger. 

Leser en om forfatteren Herman Melville, vil en se, at han vet litt av hvert om det han forteller om i romanen sin.

Janne Stigen Drangsholt oppsummerer boken slik:

Kaptein Ahab er besatt av tanken på å drepe en hvit hval som har bitt av ham det ene beinet. Han vier harpunen sin til Satan, men det hjelper ingenting.
Hvalen vinner.