Gutten fra Napoli fant frem til bokhyllen min etter tips fra Heartart sin flotte omtale. En viss annen forfatters mange romaner fra Napoli, har skildrer byen opp og i mente, så det var kjekt å reise tilbake, å få en helt annen historie fra denne byen.
Napoli 1946. Sju år gamle Amerigo strever seg gjennom dagene sammen med moren sin i et av Napolis fattigste kvarterer. Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog til Bologna for å tilbringe vinteren der. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk.
Førti år senere vender Amerigo tilbake til Napoli for å begrave moren og få svar på alle spørsmålene han har båret på siden barndommen.
Gutten fra Napoli forteller om en kritisk periode i Italias historie, en tid da nøden fikk fram det mest hjelpsomme i et hardt prøvet folk. Samtidig er det en hjertevarm fortelling om tilknytning, identitet og familie.
Når du leser kan du stille deg spørsmålet "hvor langt kan og bør man strekke seg for sine egne? " Rammen rundt romanens handling er absolutt verdt å dvele ved, samtidig som du kan risikere å få en litt nyansert definisjon på kommunister.
Amerigo er en liten gutt når vi blir kjent med ham. Han er glad i sin mor, men hun er avvisende og lite kjærlig, og det er mye hun ikke kan noe med. Hans far er borte og storebroren er død, så de to må klare seg som best de kan.
En dag tar hans mor ham med til et kontor hvor de møter Maddalena Criscuolo, hun har sloss for frigjøringen fra nazistenes undertrykkelse, og nå arbeider hun med å hjelpe de aller fattigste. Maddalena er kommunist, og alle i området hvor Amerigo bor er redd for kommunistene, for de har et dårlig rykte.
Amerigo får ikke forklart hva som skal skje, men en dag blir han satt på et tog som frakter ham, og mange andre barn nordover i Italia, der menneskene ikke er så fattige. Det er en fin ting det som skjer, nå slipper han å gå i hullete sko, og gå sulten, han møter mennesker som vil ham vel, men alt blir ikke bra likevel. Følelsen av å være forvist henger igjen, og den gode maten han får smaker av veldedighet ikke av velkomst.
Jeg fikk hjelp, visst fikk jeg det, men jeg har også kjent på mye skam. De åpne armene, solidariteten, som du kaller det, ha også en bitter smak for begge parter, for dem som gir, og for dem som tar imot. Derfor er det så vanskelig. Jeg drømte om å være som andre. Jeg ville at de skulle glemme hvor jeg hadde kommet fra og av hvilken grunn. Jeg fikk mye, men jeg har betalt en pris for alt og avstått fra mye. Tenk bare at jeg aldri har fortelt historien min til noen, aldri!
Gutten fra Napoli skildrer forskjellene på levestandard sør og nord i Italia rett etter andre verdenskrig. Jeg satt igjen med følelsen av at detaljene i historien er fargelagt litt vel rosenrødt, men at beslutningen om å sende Amerigo vekk fra sin barndoms nabolag fikk følger, er det ikke tvil om. Dette kommer tydelig frem i bokens siste del, hvor vi møter ham som godt voksen.
Jeg er enig med uttalelsen på coveret til boken, dette er en vakker fortelling, romanen var fin å lese, og den bød på detaljer fra etterkrigsårene i Italia som jeg ikke hadde hørt om før. Boken anbefales gjerne videre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar