fredag 16. juli 2021

Lasso rundt Fru Luna av Agnar Mykle - om lytting og skriving

Etter å ha omtalt massevis av bøker fra Lydbokforlaget, og benyttet meg av BookBites er nå den tiden forbi. Jeg har skaffet meg tilgang til Storytel, en app/tjeneste som allerede på første boken, krasjet, og jeg måtte slette appen og laste den inn på nytt. Du får 14 dager gratis tilgang, men når jeg er så dum og velger meg en bok på 22 timer, så sier det seg selv at jeg bare fikk høre en bok i denne prøveperioden. 

Jeg kommer nok ikke til å skrive så mye om bøkene jeg lytter til, for selv om det jeg opplever gjennom lyttingen er fengende, så krever det litt å formidle dette uten å ha notert underveis. Siden jeg selv synes jeg bruker for mye tid på å skrive om bøker, har jeg bestemt meg for å ikke fokusere på omtale når det gjelder lydbøkene, men en liten notis blir det kanskje. 

Gyldendal om boken:
En høy, vadefuglaktig mann stiger inn i nattoget på Østbanestasjonen i Oslo. Det er den 32 år gamle komponisten Ask Burle. Han er på vei hjem for å følge sin yngre bror Balder til graven. Og der, i den skakende, nattsvarte sovevognkupeen, begynner Ask Burles jakt etter den tapte tid. 

Hvor begynner egentlig rapsodien Lasso rundt fru Luna, verket som nå skal oppføres ved de unge komponistenes konsert i Aulaen? 

Tolv år tilbake, tilbake til det året da den forvokste, flaksende ynglingen Ask Burlefot var handelsskolebestyrer et sted i Nord-Norge. Ett år og to kvinner. Først svek han Gunhild, så svek han Siv. Skjønt svek han? Var de ikke selv like skyldige? Men Balder? Svek han Balder? Var dette prisen han måtte betale for å bli kunstner?

Hva kan jeg si? det er en fryd å høre på. Den rutinerte Anders Ribu som har lest inn boken, har den perfekte stemme til handling som foregår i en tid da vi fremdeles sa "De" til hverandre, og selv unge menn behandlet det annet kjønn med respekt. 

Romanen er handlingsdrevet, ettertenksom og helt fritt for kjedelige passasjer. Mykle var vel kjent for å ha noen heftige sexscener i romanene sine, og da det dukket opp noe av sorten, kunne jeg ikke annet enn å humre stille. (Har du forsøkt å se møtende turgåere i øynene mens du lytter til heftig sex? vel, det er en underlig opplevelse ☺ )

Boken er lang, og mesteparten av handlingen foregår i noen år da den 20 år gamle hovedpersonen var nordpå, i en betrodd skolebestyrerstilling, han gjerne ikke skulle hatt. Noen kunstneriske tilbøyeligheter merker vi ikke noe til før helt mot slutten, det er stort sett forholdet til Gunhild og Siv, det dreier seg om. 

Jeg synes ikke tidsånden fra 1954 skinner noe særlig gjennom, det må ha vært spesielt å være ung i dette første tiåret etter andre verdenskrigs slutt, men bortsett fra noen aggressive utfall mot "sosialister", så bet jeg meg ikke merke i noe. 

Boken var nydelig å lytte til (takk igjen Anders Ribu) og en veldig kjekk bok å ha lest, siden tittelen er så kjent, men noen høydare på årets leseliste er det ikke. 


Det var gøy å lese avisomtalen boken fikk da den kom ut i 1954, så jeg tar den med her:

«Lasso rundt fru Luna er ikke bare Mykles betydeligste bok hittil. Den er ikke bare en rundhåndet innfrielse av alle de løfter Agnar Mykle har gitt i sine tidligere bøker. Den er, i absolutt forstand, et kostelig og betagende kunstverk … Det er en beretning om kjærlighet, men mer om famlende, blindt begjær. Om ungdommen med drømmen om ry, og bylten av skjensel. Hvem har skrevet bedre om den unge mann enn Agnar Mykle når han er på sitt beste? Hvem har mer overbevisende enn ham avslørt den underlige sammenheng mellom ynglingens ømhet og brutalitet, hans dådsdrøm og knugende selvfornedrelse, hans råskap og forfinelse? Norsk litteratur kan fremvise en ganske rikholdig samling «portretter av kunstneren som ung mann». I denne samling kan Mykles siste roman gå inn i eliteklassen.»

Gordon Hølmebakk, Morgenbladet (1954)


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 1954/min versjon 2017
Spilletid: 22:25
Kilde: Storytel

2 kommentarer:

  1. Kanskje de du møter på turene dine også lytter på sexscener ... :)

    Har ikke lest Mykle på over 30 år, men Ask Burlefot er fortsatt levende for meg. Både han og jentene kan jeg se for meg. Det er skrivekunst det :)
    Nyt feiren videre, Tine

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker tanken av og til :) Burlefot er en helt spesiell karakter, så jeg skjønner godt at du ikke har glemt ham.
      Ha en super lørdag Augusta!

      Slett