Sommerferieroen tok visst helt overhånd her hos meg, for Anitas diktlesesirkel hadde jeg helt glemt, til Åslaug la ut sitt bidrag. Det var ikke lett å finne en spennende forfatter når tema i juli er eksotisk og utenlandsk. Det tok litt tid, men indiske Nirmal Brahmachari fenget min interesse, så jeg har lest hans Gnister i snø fra 1997.
Han er født i Kolkata i 1944 i Kolkata i India. Han er en indisk forfatter som skriver på tre språk; bengali, engelsk og norsk, siden han flyttet til Norge i 1974.
Som 18-åring ble han i hjemlandet engasjert i den revolusjonære studentbevegelsen. Han støttet og arbeidet for naxalittene, en revolusjonær fattigbondebevegelse som rundt 1970 krevde land, demokrati og sosialisme. Det ble slått hardt ned på bevegelsen, der mange ble drept eller fengslet. Nirmal Brahmachari satt tre år i fengsel mellom 1965 og 1972. I 1967 debuterte han som forfatter med diktsamlinga The songs of smashing the chains. Den første boka publisert i Norge var Sparks in the Snow, som kom i 1997.
Diktene i Gnister i snø forteller, blant annet om de dramatiske erfaringene Brahmachari gjorde seg da han satt i fengsel, da han deltok i den revolusjonære studentbevegelsen.
En verden og et menneske
En verden uten regn
er jord, stein eller sand
uten grønt land
uten liv å vokse
Et menneske uten tanke
er bare en del av
jord, stein og sand
Et tankeløst sterilt liv og land
som stopper å vokse
Diktene er lett å forstå, og mange gjør sterkt inntrykk. Han skildrer tårevåte øyne som en regnbue, at det ikke finnes liv uten kjærlighet og hat, og dem som aldri vil lære selv om de fikk en lærepenge.
Håp og pågangsmot går som en rød tråd gjennom diktene, og dette budskapet at vi ikke skal stumt adlyde, og gå gjennom verden uten å bli sett og hørt. I tillegg til kritikk av styresmakter, og andre i maktposisjon, henvender han seg direkte til leseren med råd om å holde av drømmene dine, og stå opp for deg selv.
A life long dream
Freedom of speech
peace & happiness
such are the catchy words
The politicians catch them
whenever they want
I`m not lucky like one of them
I`m one of them who dream of catching them through struggles
And my country is still awaiting.
Jeg hadde stor glede av å lese denne samlingen, som presenterer dikt på engelsk og norsk, noen i oversatt form, og noen bare på engelsk.
Det er 22 juli i dag, 10 år siden grusomhetene på Utøya. Hele landet minnes og sørger, det er ikke rart når noe så ufattelig skjer i det fredelige landet vårt. Norge er som en uskyldig liten lekegrind sammenlignet med hva andre må utholde, ute i verden. Jeg startet dagen med denne boken, i lesekroken min på terrassen, hvor sjøen lå speilblank og ventet på solen. Da jeg var ferdig å lese, snudde jeg ryggen til sjøen og gikk en lang tur på fjellet, og på denne måten fikk jeg minnet ofrene for 22 juli, og fordøyd, de til dels rystende skildringene til Nirmal Brahmachari i Gnister i snø.
Gnister i snø
Så flott et bidrag Tine. Artig at du fant en inder, selv om tematikken er alvorlig. Har aldri hørt om denne dikteren btw.
SvarSlettHørtes også fint ut å hedre 22.juli me en gåtur i dag:)
Han var helt ny for meg også, men den mest spennende som dukket opp da jeg leitet etter inspirasjon til å delta på lesesirkelen. India er eksotisk nok så det holder, og de tumultene han deltok i hadde jeg ikke hørt om, men frydet meg over at han debuterte som forfatter, det året jeg ble født :)
SlettGåturen var fin, helt alene i fjellet i flere timer, overdrev treningsopplegget mitt, og makset PAI-scoren, noe jeg fikk svi for i natt og i morgentimene, med en kropp som skriker på rettferdighet :)