onsdag 20. januar 2021

Alice B. Toklas` selvbiografi av Gertrude Stein

Det er klassikerprosjektet mitt som har ledet meg til Gertrude Steins bok fra 1933. Den tar oss med til Paris helt i begynnelsen av 1900-tallet, og en helt spesiell bohemtilværelse. Takk Janne Stigen Drangsholt for at du løftet frem akkurat denne boken i Fra Shakespeare til Knausgård, det var en stor glede å lese den ☺

Fra bakpå boken: 
Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, vittigste og mest respektløse som noen gang er skrevet" (William Troy). Den legendariske Gertrude Stein er både forfatter og hovedperson, selv om beretningen er lagt i munnen på Alice B. Toklas, hennes nære venninne gjennom førti år. Gertrude Stein ble født i USA i 1874 og flyttet til Paris, i Rue de Fleurus i 1906. En adresse som kom til å bli samlingspunktet for kunstnere i flere årtider. Her kom Picasso og Matisse, Juan Gris og Braque. Og senere Ernest Hemingway og Sherwood Anderson, Scott Fitzgerald og Ezra Pound og en lang rekke andre. Alice B. Toklas' selvbiografi gjenskaper bildet av disse betydningsfulle årene og gir karakteristiske glimt av de mange personlighetene som søkte hjelp og vennskap i Rue de Fleurus. 


Fortellerstilen i denne selvbiografien er original, siden det er Alice B. Toklas som er stemmen som skildrer Gertrude Stein, men det er Stein som har skrevet boken. Jeg var litt forvirret i begynnelsen og måtte inn på Wikipedia og lese litt om dem begge, for å rydde litt i hodet mitt, før jeg kunne fortsette lesingen, og derfra gikk det som en lek.

Etter Olav Angells flotte forord presenterer Alice Toklas seg selv, hun beskriver så tiden da hun selv ankom Paris, før hun begynner å fortelle om Gertrude Steins liv i Paris. Siden Toklas er ved Steins side hele tiden, så handler historien like mye om dem begge to. 

Vi får høre om to amerikanere i en kunstbevegelse som ingen visste om. Gertrude og hennes bror var ivrige kunstkjøpere, og de gjorde det sammen, og så hører vi mye om vennskapet med Picasso og hans kone Fernande. Når Gertrude Stein holdt åpent hus med kunstnere av alle slag, tilbrakte Alice Toklas mye tid med deres koner. Det er et fint perspektiv å skildre fra, noe som gjør denne historien til mer enn en selvbiografi.

Hennes tanker om hvorfor bare spanjoler kan bli kubister var sikkert kontroversielle, men jeg skjønner hvor hun vil hen. 

   Hun har bestandig sagt at amerikanere kan forstå spanjoler. At de er de to eneste av vestens nasjoner som kan fatte abstraksjoner. At det hos amerikanerne gir seg uttrykk i ulegemlighet, i litteratur og maskineri, i Spania i ritualer så abstrakte at de ikke kan forbindes med noe annet enn ritualer.

Det er spennende å lese om tilblivelsen av romanene Three lives og The Making of Americans, bøker hun jobbet lenge med, og som det ikke var lett for henne å få publisert. Hun skrev også korte og lange portretter i alle stilarter, står det i boken, uten at jeg helt greier å se for meg hvordan disse litterære portrettene ser ut. 

Denne biografien er veldig muntlig i formen, og den skildrer i detalj ting som andre tekster gjerne ville utelatt, og hopper bukk over fakta og detaljer fra livene deres, som vi normalt får presentert. En liten smakebit på taleflommen:

    Vi møtte Ezra Pound hos Grace Lounsbery, han kom hjem til oss til middag og han ble der og snakket blant annet om japanske stikk. Gertrude Stein likte ham men syntes ikke han var særlig underholdende. Hun sa han var en landsbyforklarer, fremragende hvis man var en landsby, men hvis man ikke var det, ikke. Ezra snakket også om T.S. Eliot. Det var første gang noen hadde snakket om T.S. der. Det varte ikke lenge før alle snakket om T.S. Kitty Buss snakket om ham og en god del senere snakket Hemingway om ham som Majoren. 

Selvbiografien til Alice B. Toklas er noe for seg selv, for dette er jo en skildring av Gertrude Stein. Mot slutten av boken hører vi faktisk om hvordan Stein har mast på Toklas for å få henne til å skrive en selvbiografi, men når hun ikke gjør det, sier Stein at hun vil skrive den selv. Hun hadde skrevet mye før hun skrev selvbiografi i samboerens navn, men dette er den boken som gjorde at 

Etter å ha lest boken sitter jeg igjen og er veldig nysgjerrig på hvem Gertrude Stein egentlig var, og heldigvis var mer informasjon bare et tastetrykk unna. Hvis noen har tips til videre lesning om eller av Gertrude Stein, er jeg takknemlig ☺




Janne Stigen Drangsholt oppsummerer boken slik:
Gertrude Stein later som hun skal skrive om livet til Alice B. Toklas
men oppfører seg som en mann og prater heller bare om seg selv.


Forlag: Pan (Cappelen Damm)
Utgitt: 1933
Sider: 265
Kilde: Biblioteket

12 kommentarer:

  1. Har jo hørt mye om Gertrude Stein i forhold til kunsthistorien og andre skrivende folk. Hun var en av de som turde å fortelle at hun var homoseksuell og hadde en stor betydning for mange kunstnere og spesielt knytter jeg henne til Hemingway. Hun betydde vel mye for han, synes jeg å huske.
    Jeg mener jeg har sett en biografi om henne en gang.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hemingway dukker opp i denne biografien også, men det er Picasso som er mest fremtredende. Hun var en tøff dame, som levde livet sitt sånn som hun ville :)

      Slett
  2. Så moro at du likte denne boka, en av mine favorittbøker.
    Jeg har kun lest Ida av Stein utenom denne. En rar roman. Men fin.

    Alice B Toklas skrev også en kokebok. Den koser jeg med å lese. Jeg kan ikke lage mat, men liker å lese kokebøker som har historier.

    Også moro hvordan forfatternavnene blender seg inn i det du leser ellers. Som TS Eliot.

    Jeg er ikke så glad i Knausgaard. Men vurderer et unntak med boken du leser. Anselm Kiefer som han skriver om er en favoritt

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du ikke laget noe fra kokeboken? Jeg elsker å lage mat, så kanskje jeg skal finne frem til den :)
      Veldig kjekt å høre at du kjenner/liker Anselm Kiefer. Han er helt ny for meg, så det skal bli kjekt å bli bedre kjent. Kom nettopp fra et foredrag med Gunnar Danbolt hvor han snakket om kvinnelige kunstnere på 1600-tallet, så hodet mitt er fylt av kunst :)

      Slett
    2. Kokeboken er super. Jeg lager mat når jeg må, men er for lett å distrahere til at kokeboklaging er noe for meg. Å lese dem derimot kan jeg gjøre uten å la meg affisere av noe ...:)
      Jeg er bortskjemt for A elsker å lage mat.

      Anselm Kiefers flotte verk som jeg ser på som en bokhylle står på Astrup Fearnly i Oslo. Gleder meg til de åpner igjen.

      Å ha hodet fult av kunst ... så deilig

      Slett
  3. Dette er en bok jeg ble fristet til å lese etter å ha lest boka til Janne. Den virker interessant. Når jeg får unna noen hyllebøker, skal jeg skaffe meg denne.
    Gertrud Stein er en person jeg har lest mye om, men ikke noe av.

    Artig hvordan en del av de klassikerne nå krysser gjennom tid og rom gjennom stadig nye bøker, som Dante og T.S Eliot nå.

    Ang nyboka til Knaus om kunstner Kiesel , har jeg lest en del om den, også anmeldelse/essay i Bokmagasinet sist helg. Det er ikke en bok som frister meg.
    Men jeg har andre bøker av Knaus jeg heller vil lese, i hylla mi (årstidene minus Vår, og MK6, pluss lengselboka om Munch). Er du særdeles kunstinteressert er dette sikkert en interessant bok, og du er sikkert mer det enn meg, som er sånn middels interessert.

    Nå leser jeg krimbok, den nye til Indridason er ganske bra, og jeg har jobbet hardt i to dager og ikke orket noen klassikere, men tegnseseriene og Den fremmede ligger her, så i løpet av de kommende dager er jeg nok i gang med dem igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gertrude Stein har liksom lagt der i periferien, stadige referanser til henne har gjort at jeg trodde jeg hadde lest henne, men nei, dette ble den første boken. Skal lese mer, det er sikkert.
      Bøker om kunstnere frister meg, så jeg gikk litt blindt på Knausgård sin nye. Leste anmeldelse i Morgenbladet sist, og er forberedt på at den ikke er like tilgjengelig som Morgenstjernen og Munch-boka av Knausgård.
      Danbolt snakket masse om Artemisia G. på foredraget i kveld, så jeg tenkte på deg og bloggnavnet ditt :)
      (gu kor deilig det var å komme seg ut å få litt påfyll...)
      Jeg startet på krim i dag også med Nabovarsel, har bare lest noen lunkne omtaler på den, men den må leses, god med en pause fra klassikerne etter dette racet :) Savner å redigere på bloggen, håper Blogger våkner snart...

      Slett
    2. Ja, det er sånn med en del mye omtalte gamle forfattere..

      Bøker om kunstnere frister meg også, hvis de er/virker gode, eller det er kunstnere som interesserer meg, som VanGogh feks. Men Kiefer hadde jeg aldri hørt om før, og anmeldelse og omtale av den boka til Knaus gjorde meg ikke interessert. Anmelder mente at det vistes at Knaus koste seg med å skrive boka , at han dyrker denne kunstneren, men dessverre ble ikke prosjektet så vellykket som bok betraktet. (Men andre kan selvsagt like den..)

      Danbolt? Hvem er det?
      Artemisia G, er det hun italienske billedkunstneren fra Firenze? Som levde for lenge siden?
      Har en fiksjons-biografi om henne, som jeg kjøpte i Firenze i 2013. Det var jo helt unikt at en kvinne malte og gjorde det bra på den tiden.

      https://no.wikipedia.org/wiki/Artemisia_Gentileschi

      Har lest Nabovarsel jeg også, dvs hørt. Lunken, men innimellom ok.


      Slett
    3. Ja det er henne, tenkte det er henne du har navngitt bloggen din etter, siden hun var en sterk kvinne, kreativ og forut for sin tid :) Gunnar Danbolt er verdenskjent i Bergen, han er professor i kunsthistorie på UIB, og holder veldig flotte foredrag.
      Foreløpig koser jeg meg med Lindells siste :)

      Slett
    4. Ok, artig.
      Nei, bloggnavnet er ikke fra henne. Det ga jeg bloggen i 2006 da jeg startet å blogge på VGB.
      Navnet er hentet fra min interesse for urter samt gresk mytologi, her gudinner, nærmere bestemt gudinnen Artemis som ga navnet til en plante som som vokste i hennes fotspor; Artemisia Absinthium.
      Et navn med mange lag og betydninger.

      Ok, da vet jeg hvem Danholt er.

      Bra du koser deg med Nabovarsel.
      jeg skal lese ferdig den fremmede (boka) og har ellers hørt en del på Arnaldurs siste i dag da jeg gikk til byen en tur.

      Slett
  4. Så fint å lese omtalen, og kommentarene etterpå. Jeg har heller ikke lest noe fra Gertrude Stein, sjøl om jeg kjenner godt til henne fra kunstens verden. Og når dere er inne på Knausgård, så vet noen at jeg er stor tilhenger av det han skriver. Jeg harlest kritikkene over siste boka om den spesielle kunstneren Kiefer, og ser at det er mye å anmerke her, men har planlagt å lese den nå.
    Sakner virkelig å komme meg ut på foredrag og kunstutstillinger. Har holdt meg langt unna andre i en tid der en må være ekstra påpasselig for smitte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt at du koste deg med omtalen, og at du også skal lese Knausgårds bok. Jeg har den med på hyttetur i fjellheimen i helgen, og har tenkt å gå på med krum hals.
      Det er lenge siden jeg har vært på foredrag, så det var deilig å komme seg ut i går. Bergen har heldigvis veldig lite smitte, og arrangører som tilbyr noe, er kjempeflinke med smittevern, heldigvis, ellers hadde jeg holdt meg hjemme :)

      Slett