Hva gjør en forfatter når hun ikke kan fortsette på sitt bokprosjekt, pga. korona? Skriver en bok om å være hjemme under starten på koronaepidemien vel...
Siden jeg har lest Bienes historie, Blå og Przewalskis hest så er jeg blant dem som venter på den fjerde romanen i hennes klimakvartett. Til tross for at jeg gleder meg til ny bok, var dette lille sidesporet helt greit.
Forlaget om handlingen:
Husker du 12. mars, husker du fredag den 13.? Dagene da Norge og verden endret seg fullstendig? Husker du hva du tenkte i tiden da alt var akutt forvirrende og veldig, veldig skremmende? Det er allerede så lenge siden.
De er en familie på fem. De voksne har nettopp kranglet da meldingen kommer: fra nå skal de være hjemme. Alle sammen. Forfatter Maja Lunde er vant til det. Hun er vant til hjemmekontor. Men ikke hjemmeskole. Hun er vant til å skrive store dystopiske romaner, ikke til å leve i en dystopi. Men pandemien er her, og familien må finne en ny måte å leve på. Hvordan gjør man det?
"De første dagene" tar leseren tilbake til dagene da hele verden stoppet opp, dager preget av eksistensiell uro, bekymringer og frykt. Menneskene har bare hverandre, men vi har hverandre, og da åpnes også muligheten for noe nytt. Med klokskap og undring viser Maja Lunde hvordan det som skjer i litteraturen også skjer i livet: det er de minste tingene som betyr mest.
Heldige alle oss som opplevde starten på koronaepidemien på den måten som Maja Lunde gjorde. Jeg kjente meg i alle fall godt igjen i hennes skildringer av de første dagene, av familielivet og alle bekymringene.
På en ærlig og likefrem måte skildrer hun hvordan en småbarnsfamilie som deres, taklet hjemmeskole, hjemmekontor, bestemor på sykehus og alle behovene som dukket opp, som ikke sporenstreks kunne tilfredsstilles. Vi får høre om fixe idèer som settes ut i livet og spontane kjøp, som gjerne kunne vært unngått. Hva gjør man ikke, for å holde seg i vigør, ha noe å henge fingrene i, og få tiden til å gå?
For oss som ikke har opplevd krig, føles denne verdenskrisen stor. Vi har markeringer for når andre verdenskrig startet, og feirer når krigen sluttet, men starten og slutten på Spanskesjuken, det markeres ikke. Hva med korona? Kanskje det er greit at det finnes en skildring av hvordan mange av oss opplevde de første dagene?
Ikke bare skriver Maja Lunde godt, hun leser godt også, og jeg takker ydmykt for denne titten inn i en hverdag, som er preget av den store endringen, som vi alle har erfaring med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar