Forlaget om handlingen:
Det er 1944, og vi befinner oss i Newark, der en polioepidemi truer med å lamme byen. I sentrum for fortellingen finner vi fritidslederen Bucky Cantor. Han er som en av svært få unge menn i nabolaget blitt dimittert som soldat på grunn av sitt svært dårlige syn. Når epidemien sprer seg i bydelen der han arbeider, er det lite han kan gjøre for å hindre de første dødsfallene. Foreldrenes hjelpeløshet, den katastrofale mangelen på informasjon, og barn som enten blir krøplinger eller dør, fører til stadig mer mistenksomhet og angst i det tidligere sammensveisete lokalmiljøet.
Og mens vennene hans kjemper en krig i Europa, må Bucky Cantor ta stilling til om han skal bli i byen eller flykte opp til fjellet og kjæresten, som vil ha ham vekk fra epidemien.
Når vi først møter Cantor imponerer han med å stå opp mot banden med italienske gutter som oppsøker idrettsbanen for å lage kvalme.
Herbie og Alan var de første poliotilfellene i bydelen. Før det hadde gått førtiåtte timer, var det elleve tilfeller til, og selv om ingen av dem var barn som hadde vært på idrettsplassen den dagen, spredte det seg et rykte om at sykdommen hadde kommet til Weequahic med italienerne. Og siden det hittil var fra deres bydel det var meldt inn flest tilfeller av polio i byen, mens det i vår ikke hadde vært meldt om noen, trodde man at det var sant som italienerne hadde sagt: De hadde kjørt fra den andre kanten av byen den ettermiddagen for å smitte jødene, og de hadde lyktes.
Jødiske Bucky Cantor vokste opp hos besteforeldrene siden faren var en dust og moren døde i barsel. Vi befinner oss i 1941 og Bucky som nå er 23 år er erklært tjenesteudyktig, og gjør det beste han kan som gymlærer og fritidsleder, mens vennene hans er i krigen. Han skildres som "svigermors drøm", en rettskaffen og iherdig ungdom som gjør sitt beste for bestemoren og barna han har ansvar for.
Gjennom den første delen av handlingen er vi i den kriserammede byen, hvor handlingen bygges opp av glimrende karakterskildringer. Horace, tomsingen som vandret gatelangs alene under den drepende solen, isolert og vettløs i en brennende verden, gjorde inntrykk, og rollen han får senere i historien er skremmende.
Det er ingen som vet hva polio kommer av, det kommer med sommeren, men er det bakterier i vinden, mangel på renslighet eller hva? Når barna begynner å dø, blir innbyggerne livredde og går regelrett i strupen på hverandre. Hvorvidt bønner hjelper og hvor Gud befinner seg midt oppi dette meningsløse blir et tema, og gjennom Bucky og kjærestens diskusjoner får vi fine refleksjoner rundt tematikken.
Romanen kan leses som en hyllest til fysisk fostring, og nær slutten dukket det opp et sitat fra Henry Panzer, "idrettsplassbevegelsens" far, som gikk rett inn i mitt barnehagehjerte:
For den voksne betyr leken atspredelse, livets fornyelse;
for barnet betyr leken vekst, livets oppnåelse.
Roth gjenskaper i denne romanen sorgen og maktesløsheten som menneskene følte under denne kraftige epidemien. På en glimrende måte skildrer han også den unge Buck sin kamp med forventninger han stiller til seg selv, og med de teologiske dilemmaene han blir tvunget til å ta stilling til. Slutten er egentlig ganske trist, og jeg fikk skikkelig lyst til å riste ham.
Nemesis er lettlest, medrivende, og imponerende godt skrevet. Handling og språk er tidsriktig, og de forskjellige hendelsene gir leseren noe å tenke på.
Romanen anbefales på det varmeste!
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2009
Sider: 190
Kilde: Leseeksemplar
Roth skal leses. *noteres*
SvarSlettEr litt på etterskudd med 1001-bøker, selv om de ligger her. Men det blir vel etterhvert..
Kjekt at boken lokker :)
Slett