Datteren av Anne B. Ragde

Datteren er bind seks i serien som startet med Berlinerpoplene i 2004. Romanen er en nydelig  avrunding av historien om folket på gården Neshov utenfor Trondheim.

Fra bakpå boken:
Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk. 
I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. 


Denne romanen slukte jeg i en eneste jafs, uten å stoppe opp verken for å lage eselører i boken, eller ta notater. Ragde er en mester med relasjonsskildringer, og igjen imponerer hun med å skrive frem små mellommenneskelige detaljer å kjenne seg igjen i.

Historien er satt innenfor en kort tidsperiode, før og etter det store besøket fra Danmark. Handlingen er bygget opp rundt flere poenger, som gir lesingen driv fremover. Samtidig finner vi pulsslag av nerve rundt detaljer som får sin forklaring mot slutten.

Anne B. skriver med en humoristisk penn, og det var ikke få ganger jeg formelig sprutet ut i latter. Men det er ikke noen morobok dette her, for alvoret ligger bak hele tiden. Det er med respekt hun skildrer livet på en gård, livet med en Husky og ikke mins livet på gamlehjem, for selv om det er Torunns historie dette her, så handler det like mye om farfaren.

Gå for all del ikke glipp av denne avsluttende boken i serien om Neshov-folket!

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 315

Kilde: Leseeks