tirsdag 25. desember 2018

Fem skuggar av Lars Petter Sveen

Fem skuggar er oppfølgeren til romanen Fem stjerner, hvor vi ble kjent med fem ungdommer som rømmer fra Somalia til Norge. Lars Petter Sveen gir oss med dette bokverket et spisset blikk på enkeltskjebner, som garantert vil rokke ved de forstokkede holdningene mange har til asylpolitikken i landet vårt.

Forlaget om boken:
Fem ungdomar har flykta frå Somalia, gjennom Afrika og over Middelhavet. No er dei komne til Europa. Dei er på veg nordover, på jakt etter ein stad dei kan starte eit nytt liv. 
Aisha slit med traume, ho prøver å finne ei ny historie om seg sjølv, men blir stadig minna på kven ho var før ho drog. Said kjenner ikkje lenger seg sjølv igjen, medan Khadar ikkje seier noko i det heile. Isir vel å fortelje dei historiene den nye verda vil høyre, men kva om den verkelege historia finnes i skuggane? Kven er du eigentleg når ingen veit kven du er? 

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2018
Sider: 256
Kilde: Leseeks

Fem stjerner og Fem skuggar er ungdomsromaner, men skrivemåten, og måten forfatteren skildrer ungdommene på, gjør at romanene like gjerne kunne vært beregnet på voksne. At en blir voksen av å lese bøkene er helt sikkert, og jeg tenkte "pensum" da jeg leste dem.

Bøkene bør leses i rekkefølge, for det er i den første boken vi blir kjent med ungdommene og de forhold som gjorde at de så seg nødt til å reise fra landet sitt. I Fem skuggar har de kommet seg til Europa, og her er fokus på traumene de bærer på, samtidig som de personlige historiene deres viser seg å være litt annerledes enn først antatt.

Romanens fortellerstemmer veksler mellom ungdommene og Ingebjørg Jacobsen, som er den norske vergen Aisha får når hun havner på et asylmottak i en liten bygd i Norge. Sveen gir oss noen sterke skildringer, både av personer og miljø, noe som gjør romanen umulig å forbigå i stillhet. Når vi igjen blir tatt med til kommandant Morhodes leir, blir bildet av hendelser fra forrige bok utdypet. Vi hører om hvordan regjeringsstyrkene terroriserer sine egne, nesten på lik linje med sine fanger, og skrekken disse barna har rømt i fra, føles på kroppen.

Det er dynamikken ungdommene i mellom som er den bærende handlingen i romanen. Hva de sier og ikke sier til hverandre, hvem eier historien som skal fortelles? og hva er viktigst å si, for at de alle skal få lov å bli i landet. De er ikke enige, og i Aishas tilfelle blir hun forstyrret av livaktige syner, både av avdøde venner, av krigsherren som voldtok henne, av hans to andre koner og av sin egen mor.

Romanen er godt sydd sammen, litt varierende i intensitet siden det i mine øyne ble litt for livlige syner, og også litt for mange av dem, men de kloke refleksjonene intrigene byr på, veier opp for dette.

Lars Petter Sveen har skrevet en roman som varmer opp hjerterota på selv den kaldeste, den er usentimental, lærerik og skildrer et aspekt av asylutfordringen, uten å rakke ned på landet vårt.


2 kommentarer: