irr! grønt! er Solstads debutroman. Geir Brevik er fra Holmestrand og kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern, og får kontakt med en gammel klassekamerat. Gjennom vennen blir han kjent med Benedikte Vik, som er vakker, velkledd og sikker, samt Benediktes venninne Brit, som er blek og fargeløs i forhold, og det utvikler seg en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment.
Romanen demonstrerer hvordan Geir Brevik bevisst velger å opptre fordekt og forkledd framfor åpnet og ærlig – i forhold til sin lærergjerning og i forhold til Benedikte Vik – og boken kan leses som en studie i spill og roller.
irr! grønt! er en spesiell roman både når det gjelder handling og språkføring. Det er vanskelig å forklare hva som trollbant meg ved den, for jeg kjenner at jeg vil skryte uhemmet, samtidig som jeg ikke uten videre ville anbefalt den til tilfeldige boklesere.
Når hovedpersonen Geir Breivik finner tilbake til sin barndomsvenn Nils blir han også kjent med Benedikte og Brit. Bortsett fra herr og fru Collet som han leier leilighet hos, er dette alle karakterene, noe som gjør historien fortettet, og de forskjellige personene lett å bli kjent med.
Jeg likte godt dynamikken i samtalen mellom fru Collet og måten hun nøder i ham mat ved frokostbordet. Det er noe dobbeltsidig med raset av følelser han vekker i henne, når de diskuterer miniskjørt, som er glimrende lesning.
- Hva er det egentlig som er så spennende med disse skjørtene, det kan du ikke si meg. - Jeg synes det er eggende. - Eggende? Eggende. Nei, vet du hva, jeg vil ikke høre mer på slikt. Og hun skalv i stemmen, skalv av skrekk, vemmelse og fryd, fryd, fryd i himmelen. Hun hadde sett at ut av hans munn kom ordet: eggende og det betydde hissende, opphissende seksuelt opphissende. Ut av munnen til Geir Breivik, ut av den unge lærerens munn var det kommet et uanstendig ord. Nå var hun nær den, nær ungdommen, Geir hadde gitt henne en stor glede.
Geir Breivik er en gammelmodig mann, han vil være det og bruker mye energi på å forstå og unngå ungdommen. Husverten hans ser ham som ung, noe han tross alt er, og nyter å gjennom ham komme nær selve det å være ung.
Sidene i denne boken er tettpakket med tekst (nesten som i Proust) men historien er så pass handlingsdrevet at det ikke er tungt å lese. Mye foregår inni hodet til Geir Breivik, både når han er på kino med Benedikte, han passer eplehagen til Collets og når han observerer Benedikte sminke seg, er vi med på tolkningene hans av det han observerer.
Romanen får en dreining når fokuset når Brit Winkel, og det er interessant å se hvordan Geir endrer syn på denne venninnen, som han først så som en grå mus.
Det er ikke en trettenpådusinet roman Dag Solstad skrev i 1969, men liker du å utfordre deg litt, vil jeg absolutt anbefale deg å ta en titt på den! For debuten sin mottok Solstad Kritikerprisen, og han ble også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Forlag: Oktober
Utgitt: 1969
Sider: 250
Kilde: Kjøpt selv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar