Samuel Andresen-Anderson er 11 år gammel da moren Faye plutselig reiser fra ham og faren. Det skal gå tyve år før han ser henne igjen. Når hun kaster en stein etter en republikansk presidentkandidat, dukker navnet hennes opp på alles lepper.
Mediene beskriver Faye som en radikal hippie med en broket politisk fortid, men så vidt Samuel vet, var moren hans en helt alminnelig pike fra Iowa som giftet seg med ungdomskjæresten. Men når Samuel begynner å grave i familiens historie, en reise som tar ham fra den amerikanske landsbygda på 50-tallet, via ungdomsopprøret i Chicago i 1968 og helt til det kalde Nord-Norge der bestefaren hans kom fra, finner han hemmeligheter som tvinger ham til å se sin mor - og seg selv - i nytt lys.
Romanen begynner med at den tilårskomne Faye, av en grunn som fremdeles er ukjent for leseren, kaster grus etter den republikanske presidentkandidaten. Denne handlingen, som er like truende som et hjertesukk, får uante konsekvenser for henne.
Samtidig i en annen handlingstråd blir vi kjent med Samuel som er lærer, wanabe forfatter og ivrig spiller av dataspillet Elfscape. På nettet møter han Pwnage, en like ivrig spiller, som også får sin historie fortalt.
Samuel blir oppsøkt av sin forlegger, som for mange år siden ga ham et forskudd for å skrive en ny bok. Denne boken kommer aldri, og han vil ha forskuddet tilbake. Det har akkurat gått opp for Samuel at Pensjonistterroristen som det snakkes om i alle medier er hans egen mor, som han ikke har sett på 20 år. Han lover forleggeren sin at han skal oppsøke henne og skrive en bok om henne.
Herfra tas vi med tilbake i tid, til Samuels barndom, vi hører om forholdet hans til sin mor og om hans vennskap med tvillingene Bishop og Bethany.
I sekvenser er vi tilbake i nåtid, hvor Laura Pottsdam, en av elevene til Samuel gir ham problemer. Hun er en notorisk juksemaker og snor seg ut av de utroligste løgner, og Samuel blir fanget midt oppi dette nettet.
En annen sekvens tar oss med helt tilbake til 50-tallet når Samuels mor er ung og skal gå videre til college. Vi hører om Faye og venninnen Alice og opptøyene de ble en del av. Det politiske synet som blir skildret i denne delen er skremmende, og tanken på Trump (og hvis en trekker det langt, The Handmaids tale) gir denne delen den mest aktuelle auraen.
Det som vekker min nysgjerrighet er spørsmålet, "hvorfor reiste Faye fra Samuel?" og også "hvorfor kom Faye plutselig tilbake fra College da hun var ung?" Disse to spørsmålene får vi svar på, men noe jeg undret meg over var hvordan Samuels hat overfor moren kunne bli så sterkt, at han satte seg fore å heller knuse henne, fremfor å komme henne i møte, når han endelig finner henne igjen.
Nathan Hill bruker et fint språk og har med Nøkken skapt en løk av en bok. Her trekkes vekk lag etter lag, mens leseren underveis blir både overrasket, forferdet og lattermild. Handlingen henger sammen, selv om en ikke ser hele bildet før en nærmer seg slutten.
Jeg utfordres av bøker, hvor handlingen avviker fra utgangspunktet med lange sekvenser som tilsynelatende ikke har noe med "saken" å gjøre, så det tok meg litt tid å finne roen, før jeg klarte å sette pris på det jeg hørte. Spesielt godt likte jeg slutten, hvor spørsmålene rundt Fayes far fra Nord-Norge får sine svar, og hvor tilgivelse og storsinn gir en fin sluttstrek.
Les gjerne Berit sin flotte omtale av boken!
Forlag: Lydbokforlaget (Gyldendal)
Utgitt: 2017
Lyttetid: 23 timer og 49 minutter
Kilde: Lytteeksemplar
Jeghørte denne i april og jeg syns den var utrolig bra. Tror jeg likte den litt bedre enn deg. nettop det at ting fortelles og at man ikke skjønner konteksten før det har gått en stund likte jeg kjempegodt.
SvarSlettHer er min omtale om du har lyst til å lese den: https://kleppanrova.blogspot.no/2017/05/hill-nathan-nkken.html
Endelig ferie og kan slappe av og lese litt igjen!
Da er det bare det varme været jeg venter på.
Takk for lenke, det gikk vist litt fort i svingene denne gangen :) Du likte nok den bedre enn meg, men jeg vet hvor skoen min trykker, og jobber meg med å lære meg å takle denne måten å skrive på. Slutten var jo veldig oppsummerende og avklarende, og det likte jeg. God sommerferie Ingun, håper du får masse sol og besøkende på utstillingen din :)
SlettNå sitter jeg plutselig med en haug uleste bøker igjen, og kan ikke la meg friste av nye! Men notere meg kan jeg, i håp om at jeg plukker fram noen senere. Det går litt tregt med lesinga, med fem barn på besøk denne uka! Men sommeren er kommet, og det blir nok lest litt innmellom, håper jeg.
SvarSlettTil tross for mange skjønne barnebarn på besøk, tror jeg ikke du får en sommer helt fri for lesing :) Nyt barna, bøkene går ingensteds :)
SlettJeg er litt nysgjerrig på denne, men tykkelsen vegrer jeg meg for. Har allerede for mange uleste mursteiner i hylla, og så virker den som at den kan minne litt om Jonathan Frantzens Frihet.. Har du lest den?
SvarSlett(slik forlaget har omtalt boka.. men ikke slik du beskriver den)
SlettJa, den var tykk og i lengste laget, men som lydbok fungerte den på en lat Hurtigrutetur. Jeg har ikke lest Frihet, så vi får stole på Randi som sier den ikke er lik :) Det hender ofte at forlagenes beskrivelser av bøkene bare byr på noen innledende detaljer, det har hendt jeg ikke har kjent meg igjen i deres omtale (dog ikke her)
SlettJa, det er sant. Ofte skriver forlagene lite, og så handler den om så mye mer-
SlettJa, stoler på Randi der.
Denne er jeg ferdig med for en god stund siden. Må se å få skrevet litt om den - meget interessant og innholdsrik. Synes ikke den er lik Frihet nei, Anita - den har mye Dickensk fortellerkunst ved seg, og en del av Forrest Gump også - men mest av alt har N.Hill skapt sin egen "voyage" her - om den er noe lang, så kunne det vel ha vært noe mer på slutten der - kanskje det kommer en oppfølger?
SvarSlettPS. Tine - jeg følte ikke at han hatet sin mor - han var nok veldig preget av at hun forsvant - men han hadde nok fortrengt det meste av følelsene for moren - tross alt hadde han jo greid seg veldig bra i livet, men dessverre sløvet han gjennom mye, unnvek mye viktig i livet - og levde et "side-life" gjennom dataspillet sitt.
SvarSlettJeg har nok studert for lite litteratur, og lest for lite Dickens til å kjenne igjen hans fortellerkunst i Nøkken, og Forest Gump? hm... den må jeg tenke på. Han må jo hate sin mor, når han vil utnytte det at hun er i media helt i sin egen vinning. At han ender opp med å ikke gjøre det, er en annen sak.
SlettGleder meg til å lese dine tanker om boken :)
Jeg tok det ikke så "høytidlig" at han gikk så sterkt ut med tanken om å "utlevere" moren helt - så det heller som symptomatisk for oppførselen hans forøvrig - den var jo ikke alltid helt gjennomtenkt, han lot seg lett anføre av andre - til og med den store kjærligheten var han lite handlekraftig overfor....
SlettJeg tenkte det samme som Randi, at han hadde utviklet en slags likegyldighet i forhold til moren, og i stedet for å gjøre beviste valg, lot han seg styre av andre. Når det jgelder Dickens og Forest Gump, må nok jeg også gruble litt...
SlettJeg likte boka kjempegodt, og lot meg vel begeistre av det aller meste ved den. Hyggelig at du likte omtalen jeg skrev ;o)