fredag 11. april 2014

Hvorfor hopper jeg av Naoki Higashida

Naoki Higashida var 13 år da han skrev denne boken. Den japanske gutten har en autistisk diagnose, og i denne boken forsøker han å fortelle oss "normale" hvordan det oppleves for et barn og ha autisme.

Dette er en bok med plass til mye tanker. Den er veldig rask å lese, med mange tomme sider, store overskrifter og i det hele tatt mye plass til å fordøye. Boken er bygget opp som et intervju, hvor hvert kapittel starter med et spørsmål. Så over et par sider svarer trettenåringen på hvordan forskjellige dagligdagse situasjoner oppleves for ham.

Hvorfor fortsetter du å gjøre ting du vet du ikke får lov til?
Hvorfor er du avhengig av signaler og tegn?
Hvorfor ser du ikke folk i øynene når du snakker?

Gutten gir gode og troverdige svar, som jeg føler øker min forståelse for sykdommen. Han er veldig reflekter og "veslevoksen", men språket i boken fremstår som ganske banalt, så det føles allikevel som at det er skrevet av en 13 åring. Boken fremstår som en roman, men det er den ikke. Boken burde nok vært lest av alle. De fleste mennesker har vel godt av å få et mer nyansert syn på sine medmennesker, og lære seg litt om de som lever med denne utfordringen. Men, det er ikke en roman dette her, og selv for meg som interesserer meg for emnet, ble den heller enkel og repeterende. Den gjorde ikke noe dypt inntrykk på meg, selv om den ga et godt innblikk i hvordan det er å leve med lidelsen.
Jeg har lest Den merkelige hendelsen med hunden den natten og Kjære Gabriel som gjorde mer inntrykk på meg. Til og med Nysgjerrigper, som er en krim, ga et mer hjerteskjærende inntrykk av en sykdom i denne kategorien.

Bakpå boken kan en lese at den beveger en hel verden, den er nr. 1 på Amazon, og hele tre blurbere snakker over seg av begeistring. Vel, vel jeg er ikke helt der.
Det er mange som har blogget om den, på slutten av Rose-Marie sin flotte omtale finner du en hel liste med flotte blogginnlegg du kan boltre deg i.

Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2007/på norsk 2014
Sider: 225
Kilde: Biblioteket

7 kommentarer:

  1. Dette er ei bok jeg ikke kommer tilå lese. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved om boka slik den framstår faktisk ER skrevet av den trettenårige autisten, eller om den bare bygger på guttens manus/ erfaringer. De engelske (eller var de amerikanske?) oversetterne har i det minste bearbeidet den, uten at det går fram HVA de er de har gjort. Det syns jeg er beklagelig, og om boka er aldri så aktuell og lærerrik, mister den truverdighet hos meg. Da er det mye mer sannsynlig at jeg kan komme til å lese noen av de andre bøkene/ romanene du nevner i innlegget.
    VI får sjå hva det blir til!

    Håper du får ei fin helg og en strålende påske ;o)

    SvarSlett
  2. Jeg satt igjen med et godt inntrykk av denne etter å ha lest den men nå skal det sies at jeg ikke fikk med meg at den var bearbeidet såpass mye som man kan få inntrykk av nå i ettertid og det er jo veldig beklagelig i grunn.

    SvarSlett
  3. Har faktisk tenkt mer og mer på dette med bearbeiding, og det er jo synd. Men uansett er det viktig innhold i boka, som vi bare har godt av å lese.

    SvarSlett
  4. Jeg liker godt at du legger ved lenke til andre som har vurdert samme boken som du vurderer. Takk :)

    SvarSlett
  5. Jeg er ikke så opptatt av denne bearbedingen mange snakker om. Så lenge man vet det, er det helt ok, synes jeg. Jeg er mer opptatt av hva denne boka kan lære oss som omgås med autistiske barn og unge. Her synes jeg boka kan gi oss god innsikt i hva de sliter med, og hvor lett de misforstås.. Jeg har selv, sammen med andre koller som har lest denne (jeg jobber med barn og unge med spesielle behov), til fosteforedlre oga ndre som jobber med disse...

    SvarSlett
  6. Tusen takk for titten hos meg, og for den koselige kommentaren :) Denne boken har jeg hørt mye om, men er usikker på om den er noe for meg, så den blir nok ikke kjøpt med det første. Ønsker deg en herlig helg og en strålende påske :)

    SvarSlett
  7. Denne har jeg lest så mye om den siste tiden, virker som "alle" leser den, og det har jeg tenkt til også, men så glemmer jeg det hele tiden. Nå gikk jeg derimot rett inn og betilte den på biblioteket med en gang jeg så overskriften din og før jeg leste resten av innlegget så jeg ikke skulle glemme det etterpå. Så takk for påminnelsen om denne boken, nå skal den også leses av meg ;)

    SvarSlett