Jeg har lest: Snø på hennes ansikt av Thorstein Thomsen

Snø på hennes ansikt begynner og slutter i 2006. Selve handlingen starter i 1936, men dette er ikke atter en historie med 2.verdenskrig som bakteppe. Fra begynnelsen er vi innom alle tiår frem til det hele avrundes i 2006.
Det er Michala som forteller og det er også hun som er hovedperson gjennom hele boken, selv om hun ikke blir født før mye senere.
Dette er som du skjønner en ekte familiekrønike, og det er jo danskene gode på. Michala forteller først om sin mor Karen, og hennes oppvekst som er preget av livet i en religiøs sekt. Videre følger vi Michala på godt og vont gjennom de frie og hektiske 70 årene.

De forskjellige scenene i boken er levende beskrevet og det var lett å la seg rive med følelsesmessig. Eneste gangen jeg stusset var den lette måten hun kom ut av narkotikaproblemene sine på. Her var uansett mer enn nok av intriger å boltre seg i, og den ble aldri kjedelig. Michala er en forteller, og historiene hun dikter opp blir en del av handlingen. For meg som er en utålmodig leser, blir dette unødvendige sidesteg, men jeg ser at andre synes dette er en styrke i boken. Så forskjellig kan vi være. Boken er lettlest, med korte kapitler, og det er en veldig fin historie, men jeg tenker at dette ikke er en bok som fester seg så veldig lenge. Den danske forfatteren, Thorstein Thomsen har skrevet flere romaner og over 40 barnebøker.

Forlag: Juritzen
Sider: 460
På norsk: September 2013
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast 4

Både Berit og Åslaug leste boken i sommer og har skrevet flotte omtaler om den!