Jordmora av Katja Kettu - ikke gå glipp av den!

Katja Kettu ble født i Rovaniemi i Finland for 35 år siden. Jordmora er hennes 3 bok. Det er første gang jeg leser noe av henne, og jeg må bare si at jeg er mektig imponert. Jeg brukte søndagen på denne boken, og sto opp før klokken 6 mandag, for å lese de siste sidene før dagen tok til.  F a n t a s t i s k !

Etter å ha lest (uten overdrivelse) hundrevis av bøker med andre verdenskrig som bakteppe, trodde jeg ikke at det var noen vinkler på denne krigen jeg ikke hadde vært borti. Der tok jeg feil. Finland har tradisjon med å sloss mot russerne, så når Tyskland okkuperte Finland så de på dem som redningsmenn. I det siste krigsåret sluttet Finland fred med Russland og de kriget sammen med russerne mot tyskerne. Mange finner var forvirret og fant aldri ut av hvem det lønte seg å støtte i denne perioden. Dette endring av fokus ble skjebnesvangert for hovedpersonen i boken.

Jordmora er en kjærlighetshistorie godt pakket inn i faktiske hendelser fra Lappland i 1944. Hovedpersonen Villøye er datter av en foraktet kommunist, og har vært utstøtt hele livet. Hun livnærer seg som jordmor. Det er den tyske offiseren og fotografen Johannes, som fanger hennes hjerte og hun følger med ham til fangeleiren Titovka. Når krigen nærmer seg slutten må de rømme og de havner på kysten av Norge i en liten bortgjemt koie i Dødmannsfjorden.

Det er et nydelig språk i denne boken, all ære til Turid Farbregs som har oversatt fra finsk. Johann og Villøye har begge en fortellerstemme, og dette fungerer veldig bra. Fremdriften i boken er god, og selv om det ikke er spenningen som driver den fremover, fant jeg det vanskelig å legge den fra meg. En liten advarsel: Kapitlene er korte og de hopper i sted og tid, frem og tilbake hele tiden. Jeg var en periode litt forvirret, og satt ofte med en følelse av at der var noe jeg ikke hadde fått med meg. Følger du med på overskriften på kapitlet slipper du denne forvirringen.

Det var ikke vanskelig å velge ut noen flotte skildringer:
  - Og tåka lettet. 
  - Om jeg noen gang i livet er blitt stum, så var det nå. Det stykket land som ble avdekket bak tåka da den blåste opp fra sjøen, var et landskap med kløfter og stup, dype blå skygger og lys. Jeg kjente igjen omrisset av Seiknausen og Kvalskjær, og snart så jeg hytta vår. En varm iling for gjennom meg: Her har jeg vært før!

Litt fakta på slutten: 700 barn ble født av finske kvinner, etter forhold til tyske soldater, og de ble aldri godtatt av samfunnet. Det Norske anslaget er 10.000, og det er ganske mange barneskjebner.
Når krigen var over var fylkene Lappland i Finland og Finnmark i Norge tømt for sivile og alle bygninger brent ned. Etter krigen ble det ryddet 800.000 prosjektiler, 70.000 miner og 400.000 andre sprenglegemer fra bakken i dette området. Så seint som på 1970 tallet ble sivile drept av miner.

  - Jeg satte meg på en stein og ga meg til å vente. 
  - Du kom byksende nedetter fjellsida i kveldingen med ørret tredd på ei grein over skulderen, en soppfangst innsvøpt i SS-jakka, du brakte lydene tilbake. Straks jeg så deg, begynte brebekken å buldre, havet å bruse, humlene å surre, og stillheten var borte. Ku kom hoppende på samme måte som sorgløse guttunger når de er fylt av sol og frihet og har en favn som venter der hjemme.

Forlag: Pax

Forfatter: Katja Kettu

Tittel: Katilø 2011

Norsk tittel: Jordmora 2013

Oversetter: Turid Farbregs

Sider: 300

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 5