Høyeste toppen i Litauen

Morgenen startet med litt yoghurt på rommet, før vi tok fatt på den lange kjøreturen sørover mot Vilnius. Først gjennom grått og trist landskap på humpete veier, men etter vi krysset grensen til Litauen, bedret det seg betraktelig. Veiene fikk bedre kvalitet og merking, husene fikk farge på seg, og til og med naturen så ut til å få litt farge.
En stund før vi kjørte inn til Vilnius passerte vi Europas Geografiske Midtpunkt, hvor vi fikk oss en velfortjent strekk på beina.

Sondre midt i Europa

Etter 5 timer parkerte vi ved Juozapines Kalnas, og tuslet opp til korset på toppen. Her er det fest om kveldene for bosset fløt alle veier, men det som gjorde mest inntrykk var bonden på nabomarken som pløyet jorden med hest og plog.

Korset på Litauens høyeste topp Juozapines Kalnas

Etter en god sup med frisk luft, bar det av sted til Vilnius for å finne hotellet vi har bestilt. Dette fant vi ikke, og etter å ha funnet rett adresse og rynket på nesen av området, bestemte vi oss for å se oss omkring før vi skulle gjøre et nytt forsøk. Der vi parkerte så vi et kjempeflott hotel, og to sjeler en tanke førte til at vi booket oss inn her. Mabre Residence Hotel kan anbefales på det varmeste. Stor plass, flott bad og nydelig frokost, gjør at vi gjerne kommer tilbake hit.



Det flotte slottet i Trakai, 45 min. utenfor Vilnius

Vi fikk oss en fin ettermiddag og kveld i denne koselige byen. Deilig mat på en italiensk gourmetrestaurant som het San Marco utgjorde kveldsen.
Dette var siste toppen vår på denne turen. Søndag kjørte vi tilbake til Riga, via den ultrakoselige lille byen Trakai, hvor vi tilbrakte noen timer med å utforske det gamle/nye slottet deres.
Hotel Neiburgs var klar for oss igjen i Riga. Vi spiste middag på restaurant og dessert i hotellets restaurant før vi krøp til køys i de deilige sengene.