Oscar Wildes heis - novellesamling av Lars Saabye Christensen

Det jeg har lest av forfatteren før har vært hans romaner, så nå var det på høy tid å prøve seg på en av hans bejublede novellesamlinger. Sjekk ut bibliografien til Lars Saabye Christensen, den er mangfoldig og utrolig innholdsrik.

Forlaget har en veldig fin introduksjon til samlingen:
Stor novellesamling fra Lars Saabye Christensen. 12 noveller om fallhøyde og kunsten å overleve!
Du trenger ikke reise langt for å finne et univers. Og du trenger ikke lese en hel roman for å besøke det. Noen ganger kan en god novelle være nok.

Novellene i Lars Saabye Christensens nye samling spenner over et vidt register når det gjelder tid, stemning og stil. De fleste foregår i Oslo, forfatterens Oslo, et umiskjennelig univers der leseren blir plassert fra første stund. Det er både 60-tall, 70-tall og vår egen tid. Det er høy temperatur og mye humør. Barn er hovedpersoner i flere av novellene - midt i opplevelser de siden alltid skal komme til å huske.

I tittelnovellen er en gift mann på hemmelig tur til Paris, til hotellet der Oscar Wilde døde og der en skjebnesvanger scene nå utspiller seg. Nytt i denne samlingen er flere samtidsfortellinger, der vi aner en skarpere og mer åpenhjertig forfatter, for eksempel i en politisk kommentar om kristendom og islam, og i en skildring av den suksess-rike forfatterens rolle. Ellers blant annet: et flygel som ramler ned en trapp, en morder som kommer hjem, et fly som er like ved å styrte, en heis som stanser mellom to etasjer. Med andre ord: 12 noveller om fallhøyde og kunsten å overleve.

Oscar Wildes heis er en novellesamling jeg garantert vil anbefale andre å lese. Alle de 12 novellene var sterke historier som jeg kunne relatere meg til. Faktisk var det den jeg har smakebit fra jeg likte dårligst, men den setningen var så sterk, at jeg allikevel valgte å dele den.

Smakebiten er fra novellen som heter Gjesten:
Og i det samme husker ikke gutten hvor lenge han har vært her, om det bare er et døgn eller resten av livet, dagene og nettene er umulige å telle, tiden har gått i stå i ham og han er like gammel som han er ung.

Novellesamlingen begynner med noen rampeunger med en ball i Radio, som var så bra at jeg fryktet at de hadde plassert den beste novellen først. Heldigvis opplevde jeg til min fryd at novellene var alle helt etter min smak, og selv om jeg likte tittelnovellen veldig godt ble det Hjælpemannen som sto igjen som min favoritt.
Lars Saabye Christensen skriver på en måte som tar meg tilbake til den tiden novellen er i med bare en setning, eller et ord. Han trenger ikke side opp og side ned med beskrivelser for å sette leseren inn i stemningen. Slutten kommer ofte brått på, og både i Hjælpemannen og i Oscar Wildes heis ble jeg sittende og humre for meg selv, først i hevnaktig fryd og den sistnevnte i ren panikk. Sitatene han har valgt å ha med i samlingen treffer meg godt, som denne fra Oscar Wilde:

Idioti er den eneste synd!

Grisen tar for seg det store spørsmålet sameksistens mellom muslimer og kristne. Novellen var sår og vakker på en gang, og absolutt høyaktuelt. Tenk at den er skrevet for 11 år siden, og vi har ikke kommet lenger...

Leser du ikke noveller? Hvis du har lekt med tanken men ikke vet hvilken samling du skal velge, så anbefaler jeg deg denne!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2004

Sider: 190

Noveller: 12

Kilde: Biblioteket

Oppsummering av den korte lesemåneden februar

I dag hadde jeg store vanskeligheter med å løsrive meg fra boken jeg leser for å oppsummere, men jeg greide det til slutt!

Dette har jeg lest i februar. Det meste er blogget om, men jeg har bestemt meg for å lette litt på trykket og ikke skrive om alle bøkene jeg leser. Den siste boken kommer som smakebit i morgen.

1. Maggie O`Farrell - Hva skjedde med Esme Lennox? - 5
2. Ingvild H. Rishøi - Vinternoveller - 6
3. Hjorth & Rosenfeldt - Den stumme jenta - 5
4. Kristina Ohlsson - Lotus blues - 4
5. Katherine Webb - Italienske netter - 5
6. Antoine de Saint-Exupery - Den lille prinsen - 4
7. Gro Dahle og Svein Nyhus - Akvarium - 5
8. Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato - Don Fridtjof - 4
9. Alyson Richman - En himmel av brev - 4
10. Alaa Al Aswany - Den kongelige egyptiske automobilklubben - 5
11. Espen Haavardsholm - Svarte natta// - 5
12. Camilla Lackberg - Løvetemmeren - 5
13. Louise Booth - Da Fraser møtte Billy - 3
14. Kjersti B. Senderud - Fall og lytteøvelser - 3
15. Patricia Harman - Jordmoren fra Hope River - 4
16. Rowan Coleman - Livet på nytt - 5
17. Maria Skaranger - Alle utlendinger har lukka gardiner - 3
18. Sissel-Jo Gazan - Svalens graf - 5
19. Laurie Frankel - Vi snakkes - 4
20. Lars Saabye Christensen - Oscar Wildes heis - 6

Tre novellesamlinger

Tre barnebøker

En diktsamling

Ti romaner

Tre krim

To 6`ere ble det denne gangen, og de gikk til to av de tre novellesamlingene jeg har lest. Vinternoveller er jo samlesing til Bokbloggerprisen, så den er det nok mange som har lest/skal lese, men sjekk ut Oscar Wildes heis, den var fantastisk bra!

De tre bøkene som fikk terningkast 3, har fått det av helt forskjellige årsaker. Da Fraser møtte Billy syntes jeg var grei nok, men dårlig skrevet, diktsamlingen Fall- og lytteøvelser forsto jeg ikke og Alle utlendinger har lukka gardiner likte jeg ikke. 

Det er 14 bøker som har fått 4 og 5 prikker på terningen, og det er jeg veldig fornøyd med. 

I min ringe heim har jeg feiret at Lise Forfang Grimnes sin roman Kaoshjerte er nominert til Kulturdepartementets litteraturpris. Det er så fortjent, og jeg krysser fingre og tær for at hun vinner. 

Litt sorg har det også vært på bloggen denne måneden, da den flinke og sjarmerende bloggeren Beathe har gitt seg. Beathes bokhylle er dypt savnet på min daglige runde i bloggverden. 

Andre kulturelle begivenheter denne måneden: Alaa Al Aswany besøkte Litteraturhuset også har jeg sett Othello på DnS. Jeg var også med på Les for en god sak, og frydet meg over at aksjonen samlet inn mer penger enn de hadde håpet på. Dette må vi gjøre igjen!

Mars står for døren og jeg har allerede to kulturelle begivenheter jeg gleder meg til. Jo Nesbø lanserer den nye boken sin, og jeg står på gjestelisten til begivenheten som finner sted fredag 6 på Ole Bull Scene. En liten uke etter det skal Linda Olsson besøke Litteraturhuset og dit må jeg også ta en tur. 

Ellers er hyllen full av bøker som har kommet av seg selv, men jeg har noen på vei til meg også, som jeg gleder meg til å lese. 

Til sist vil jeg takke absolutt alle som tar seg tid til 

å legge igjen en kommentar hos meg, 

jeg setter utrolig stor pris på det. 

Vi snakkes av Laurie Frankel

Det var denne flotte bloggomtalen som fikk meg til å ta boken ut av bokhyllen. Da jeg dagen før leste bakpå boken, satt jeg den pent på plass, men så kom Marianne og dyttet den ned i fanget mitt.
Romanen kom ut i USA i 2012 og er nå solgt til 27 land. Filmrettighetene er kjøpt av Summit, selskapet bak Twilight og Divergent. Tror sannelig jeg må se filmen, hvis den kommer til Norge.

Forlaget forteller:
Livet og kjærligheten er ikke ment å vare evig. På den annen side: Hvorfor ikke, hvis det er mulig?
Sam jobber i et firma som driver med nettdating, men kommer seg aldri på date selv. Derfor lager han en algoritme som kan finne folks sjelevenner. Slik møter han sitt livs kjærlighet, Meredith. Hun har alt han ser etter i en kvinne, og han er perfekt for henne – det er dømt til å lykkes.

Da Merediths bestemor dør, bruker Sam alle sine datakunnskaper til å lage et program som gjør at man kan kommunisere med de døde. Det er ikke noe hokus pokus. Det er ren, skjær programmering, basert på mailer, chatter og andre elektroniske spor avdøde har etterlatt seg på nettet.

En roman med et mer originalt plott skal en lete lenge etter. Det er sjelden jeg leser en bok, og tenker "dette har jeg aldri lest om før", men det gjorde jeg her.
Vi snakkes er først og fremst en kjærlighetsroman, men er du (eller er du som meg, gift med en) programmerer så vil romanen få en ekstra dimensjon.
Det er mye vi har nå som folk for hundre år siden ikke hadde mulighet til å se for seg. Kanskje dette dataprogrammet kommer i den kategorien? Kanskje det om en generasjon eller to blir mulig å ha seriøse samtaler med de døde? Frankel fremstiller dette så troverdig at jeg er villig til å tippe ja!
Tematikken er original, men mellom linjene finnes det noen tankevekkende betraktninger rundt både livet, døden og kjærligheten.

Dette er en lettlest humre, humre bok, med mye latter og mange romantiske begivenheter. Det er ingenting forutsigbart over handlingen, og jeg frydet meg over vendingene den tok, som jeg ikke forventet. Anbefales!

Forlag: Bazar

Utgitt: 2012/på norsk 2015

Sider: 360

Kilde: Leseeksemplar

I dag er det ti dager siden askeonsdag, og jeg har fastet hele tiden

Karneval - fastelavnssøndag - blåmandag - fetetirsdag - askeonsdag,
da gikk startskuddet for årets faste. Den ble så smått avviklet i dag, og dette er min lille stemningsrapport, for de som er nysgjerrig på faste. 10 dager var det jeg hadde håpet på, og det greide jeg. Jeg har fastet før og kjenner kroppens reaksjoner på å bli satt på et sånt regime, de fleste er positive, så dette er noe jeg gjerne gjør med jevne mellomrom.
Her kan du lese om min 9 dagers faste i 2012.

Hvorfor???
Fordi jeg fortjener det.... Litt flåsete sagt, men det er mye sant i det. Kroppen min har kommet i en alder hvor den biter seg fast i hver kalori som kommer innenfor murene. Til alle dere under 40, dere aner ikke hvordan det er! Både sult og søtsug har vært på topp siden i høst, og jeg har tatt på alvor alt jeg har lest om å være snill med meg selv. Så himla snill hadde jeg ikke trengt å vært, for kiloene har krøpet på. Dette blir altså en start på et nytt og sunnere kosthold, som skal resultere i en litt lettere utgave av meg.
Jeg har i mange år vært plaget av et utslett i ansiktet, under fasten har dette dempet seg betraktelig, og også magen har oppført seg eksemplarisk.

Når jeg faster klarner sinnet, jeg får liksom en åpnere vidvinkel og er mer (enda mer) mottakelig for inntrykk. Etter noen dager begynner jeg å føle meg ren innvendig, og problemene med stive ledd og andre småvonter forsvinner.

Hvordan???
Ved å drikke vann, grønn te, grønnsaksjuicer, både hjemmelagede og ferdigkjøpte, misosuppe og avkok av asparges, som ble søndagsmiddagen min. Siden jeg har vært i jobb og trenger masse energi til en hel dag i barnehagen har jeg drukket en Nutrilettshake til frokost på arbeidsdager, der er det litt energi og en del næringsstoffer.

????
Nei, jeg føler lite sult når jeg holder på. Kun hvis jeg er i et rom hvor noen lager mat, da reagerer magen min, med litt knurring (men det føles ikke som sult). Jeg er heller ikke sugen på søtt, noe jeg er plaget av ellers. Merkelig nok er jeg mye mindre stresset når jeg faster, og humøret er bedre, så dette er noe kroppen min trives med.
Energien er på topp hele tiden, og jeg har kun hatt noen timer med hodepine gjennom alle de 10 dagene. Jeg har vært på trening flere dager, og også gått tur, bortsett fra en 10 timers leseøkt på søndag, så har aktivitetsnivået vært høyt.

Det siste jeg gjorde før jeg begynte å spise igjen var å gå Stoltzen, på akseptabel tid

Det forsvinner selvfølgelig noen kilo under fasten, men det er kostholdet etterpå som er viktig for om disse skal få følge av noen flere. Frem mot sommeren vil jeg derfor ha et kosthold som stort sett består av grønnsaker, spirer, korn, nøtter, bønner og linser. Jeg skal spise masse deilig mat, så jeg gleder meg til å dypdykke i mine gamle oppskrifter, å lage mat uten hvete, sukker, salt og melk. Når jeg er hjemme bytter jeg ut kaffen med Dandy Blend og vinen med Kombucha, men når jeg er ute blant folk, vil jeg prøve å oppføre meg så "normalt" som mulig.

Mitt første måltid på 10 dager: Masserte brokoli, spirer, oliven, salat, reker, krabbe og cashewdipp

Har du fastet noen gang? Det er ikke noe hokkus pokkus - prøv da vel!
(Har du spørsmål er det bare å ta kontakt)

Endelig har jeg lest Svalens graf av Sissel-Jo Gazan

På coveret på boken siterer forlaget Weekendavisen som sier at forfatteren har skrevet en bok man sluker i en jafs. Ikke skjønner jeg hvorfor boken har blitt stående i min hylle, men når jeg først satte i gang, ble boken lest på under et døgn.

Forlaget om handlingen:
Marie Skovs lovende forskerkarriere bryter sammen da professoren hun jobber med, tar sitt eget liv. Hun står alene med ny, kontroversiell kunnskap om barnevaksiner. Samtidig begynner familien hennes å gå i oppløsning. I kaoset som rår, skal hun finne mot og styrke til å redde tusenvis av menneskeliv, og ikke minst sitt eget. 
Hun får uventet hjelp av kriminalinspektør Søren Marhauge, som nekter å avslutte saken om professorens selvmord. Han tar loven i egen hånd for å avsløre fortidens hemmeligheter, som også skal vise seg å ha forbindelser til hans eget liv.

Forlag: Vigmostad&Bjørke

Utgitt på norsk: 2014

Kilde: Leseeksemplar

Det var i Dinosaurens fjær vi møtte Søren og Anna første gang. Denne kom ut for 5 år siden, og jeg må innrømme at det ikke var før etter jeg hadde lest ferdig Svalens graf, at det gikk opp for meg at jeg hadde lest bok nummer en i serien. Vel, vel... det har passert mange bøker gjennom mitt lille hode de siste fem årene, så jeg tenker jeg er unnskyldt.

Svalens graf er preget av det akademiske miljøet på Universitetet i København. Handlingen gir leseren et innblikk inn i forskning på vaksiner, og den klamme hånd legemiddelindustrien har over forskningen. I tillegg får vi historien til Maries familie som gir noen forfriskende avbrekk fra intrigene og posisjoneringen innen forskningsmiljøet. Søren slipper ikke unna han heller, men hans problemer tar heldigvis ikke over romanen.

I starten på boken blir vi kjent med visepolitiinspektør Søren Marhauge, som mistrives i sin nye overordnede stilling, og helst ville tilbake til stillingen som etterforsker. Denne stillingen har imidlertid vennen hans Henrik fått, men han skjøtter den dårlig og frustrasjonen mellom de to kameratene vokser.

Svalens graf er først og fremst en vitenskapelig krim, akkurat som hennes forrige bok, og etterforskning av drap kommer veldig i bakgrunnen. Boken har et interessant plott, er mangfoldig og spennende til tusen, noe mine 10 timer i lesestolen søndag, kan bevitne. Jeg sytes det var lærerikt å lese om forskning på vaksiner, og de resultater de kom fram til i felten i Afrika.

I tillegg stiller forfatteren noen etiske spørsmål som leseren kan pusle med. Vet du noe om et menneskes fortid, skal en da fortelle det når dette mennesket tilsynelatende har det bra, og helt sikkert kommer til å bli oppbrakt? Vi fikk flere sånne eksempler her, hvorav et helt sikkert forfølges i neste bok.

Boken er logisk og ryddig med lange kapitler hvor det på første linje kommer frem hvem det er som snakker. Mot slutten går hendelsene litt over i hverandre, hvor vi først er med Marie og siden Søren når de samme begivenhetene skal skildres. Jeg undret meg litt i begynnelsen, men etter en stund føltes det ok.

Har du lyst å lese en engasjerende bok, uten mye blod og gørr, 

men med mye dramatikk, så er dette boken for deg. 

Jordmoren fra Hope River av Patricia Harman

Patricia Harman har over 30 års erfaring som jordmor, og det merker en når en leser denne boken. God greie på amerikansk historie har hun også, så dette ble en roman jeg koste meg med, til tross for den litt "damete" fremtoningen.

Forlaget om handlingen: 
USA, høsten 1929. Patience Murphy jobber som jordmor i West-Virginia og tar de jobbene som ingen andre vil ha: Hun hjelper fattige kvinner, som kanskje ikke har mulighet til å betale henne. Hennes arbeid bygger på åpenhet og tillit, men selv holder hun på hemmeligheter fra fortiden som gjør at hun ikke kan åpne seg for noen.
I en hverdag hvor Patience møter nesten umenneskelige utfordringer, som sykdom, fattigdom og fordommer, må hun kjempe for å bringe nytt lys og liv inn i en ellers hard verden.

Forlag: Bazar

Utgitt: 2012/på norsk 2015

Sider: 383

Kilde: Leseeksemplar

Romanen er selvfølgelig preget av fødslene som Patience er med på, men den inneholder så mye mer. Vi får i små glimt lære om hennes fortid og hennes historie før hun endte opp som jordmor i Virginia. 30-årene er preget av økonomisk ruin for de fleste, men Patience jobber for knapper og glansbilder, og greier så vidt å få det til å gå rundt. I bakgrunnen lurer Ku Klux Klan monsteret, som gir henne hodebry.

Jeg syntes dette var en fin roman, for det er ikke noe søtsuppehistorie dette her. Forfatteren skildrer tidsånden på en levende måte, og jeg lot meg rive med i spenningen som utspiller seg i forhold til historien som hun skjuler og romansen hun etterhvert har på gang.

Fall- og lytteøvelser en diktsamling av Kjersti Bronken Senderud

Det var med skrekkblandet fryd jeg nærmet meg en diktsamling igjen. Det har blitt noen i år, og jeg må innrømme at det er en stor utfordring for meg å lese dette.
Klok av skade gikk jeg inn på forlagets side og satte meg grundig inn i hva denne samlingen med dikt skulle handle om. Der fant jeg også to omtaler som ga meg en pekepinn på hva jeg skal se etter.

Forlagets introduksjon:
I Kjersti Bronken Senderuds poetiske univers finnes en dyp respekt og ømhet for alle livets former.
I diktsamlingen Fall- og lytteøvelser undersøker hun ulike former for grensetilstander. Diktene har en overskridende og grensesprengende kraft der formspråket og livsholdningen skaper en særegen form for skjønnhet og innsikt.
Diktene berører livets grunnleggende prinsipper, der det lille påvirker det store og det store det lille, og alt står i en gjensidig avhengighet til hverandre. Det handler om balanse og tap av balanse, og hvordan man må tørre å miste noe for at noe annet skal kunne komme til syne.

Takk til Oktober forlag for mitt eksemplar!


Er du på jakt etter en analyse fra en som forstår seg på lyrikk, så er du på feil plass nå. Mine ord om boken er mer famlende betraktninger rundt det å lese noe en ikke forstår.

For det ble sånn denne gangen også. Leseopplevelsen lignet den jeg hadde med Mingvasevann, men denne gangen var jeg "forberedt" og ble ikke tatt på sengen på samme måte som sist. Jeg hadde planer om å lese noen få sider hver dag, men det endte med at jeg leste hele boken en stille time da jeg var alene hjemme. Jeg prøvde å lese sakte og finne en mening med hver side, men jeg slet litt med det. Diktet (eller diktene?) har ingen tegnsetting eller store bokstaver, setningene er alle som en løsrevne og stort sett uten sammenheng med de andre setningene på den siden.
På side 66 begynte det bra, med noen setninger som min logiske hjerne oppfattet, før jeg glapp og landet forkjært.

tåken letter ikke  men sollyset trenger igjennom
brenner i øynene når jeg ikke kan la være å se
opp mot himmelen  lysende
vi går ute på det gylne jordet  hunden kommer 
byksende  gjennom brystet
blir til en avrevet sommerfuglvinge
rester av en sommer  søte epler og vind i håret
et kaldt regn renner nedover halsen og inn
i hundens vidåpne

Mens jeg leste var jeg på jakt etter ting som hadde med falle eller lytte å gjøre, og fant noen setninger om dette. Det jeg fant mest av var regn, vann, smeltende snø, tåke og vind. Mye vær med andre ord, og det passet meg fint, som satt ved peisen med en kopp te, og myste ut på værgudene som gikk amok utenfor.

I overskriften har jeg kalt dette en diktsamling, men på boken står det bare dikt. Skal sidene leses i sammenheng? Er dette ett langt dikt, eller er det en samling av små dikt, med felles tema? Jeg får ikke med meg noe fellestrekk (bortsett fra regnet) og i alle fall ikke en handling, og føler sterkt at jeg går glipp av noe her. Alle innspill mottas med takk :)

Hvis noen vet om et diktanalysebrevkurs så skrik ut, jeg vil så gjerne, men har ikke knekket koden enda. Om forfatteren skulle lese dette så ber jeg inderlig om unnskyldning for å ha radbrekket kunsten hennes. Det er gjort med full respekt og ydmykelse.