Helgetur til vakre og pulserende Milano

Forrige helg var det tid for den årlige turen til en spennende storby, og denne gangen gikk ferden til mote- og designbyen Milano. Vi bodde fint på Hotel Senato, som hadde perfekt beliggenhet, akkurat innpå feltet som markerer sentrum, på bykartet.

Alle de flotte trikkene gjør noe med bybildet

Det har lenge vært en drøm å besøke den lille kirken hvor bildet Nattverden er malt på veggen. Solveig hadde på forhånd lastet ned appen Get your guide, og bestilt en tre timers guidet tour, som startet ved kirken Santa Maria delle Grazie. Besøket i det aktuelle rommet varte i 15 minutter, men ferden gikk videre til Castello Sforzesco og til slutt besøkte vi Duomo di Milano. Guiden som hadde ansvar for oss var veldig flink, punktlig, tydelig og morsom, så vi følte at vi fikk valuta for pengene.

Duomo di Milano 

En detalj fra en av de 3500 skulpturene i Duomoen

Leonardo da Vincis berømte bilde Nattverden som sto ferdig i 1498

Vi booker alltid restauranter på forhånd, og tre jenter får hver sin kveld å ha ansvar for. Det er ikke tvil om at det blir litt konkurranse om den beste opplevelsen, så lettelsen min var stor da "min" restaurant Soulgreen, viste seg å være et glimrende valg. Som vi kan se på bildet, er de moderne til tusen, siden menyen var på iPad og vi sendte bestillingen avgårde når vi selv var klar.

Vi bestiller mat på iPad :)

Den andre guidede touren vi bestilte via Get your guide, var en times omvisning på selveste La Scala. Igjen var vi veldig heldig, for også denne guiden var noe av det beste jeg har opplevd. Det var spennende å være inne i det gamle bygget å få høre dets historie. Vi fikk gå inn i en av avlukkene og ta bilder, siden det var en pause i prøvene som pågikk. Da prøvene startet igjen og omvisningen var ferdig, fikk vi lov å stå musestille og se på den vakre balletten som utspant seg.

Bilde tatt fra en av båsene i La Scala

La Scala ser veldig lite ut fra utsiden, men hva som åpenbarer seg når en kommer inn.....

Vi fylte opp skrittelleren hver dag, og fikk med oss det som var av koselige kafeer, barer, kunstmuseer, og butikker. Det høres litt kipt ut å spise lunch på Starbucks, men denne filialen, som lå i det eldgamle posthuset i Milano, var noe helt for seg selv, med sitt eget kaffebrenneri.
Vi drakk vin på toppen av et kunstmuseum, med utsikt over Duomoen fra 1386 og Galleria Vittorio Emanuelle II, et fantastisk bygg som er verdt en studie.

Ikke som Galleriet i Bergen dette her ☺

Detalj fra den flotteste Starbucksen jeg har besøkt

Kunst altså ☺

Man skulle ta av seg skoene og gå over jorden som skjuler flere objekter - kunst!

Ja da, kunst dette også

Milano er en lett by å være turist i. Man kan gå overalt, det er lite byggearbeider og annet bråk, menneskene er hyggelige, og det er massevis av ting å finne på.

Takk for turen jenter!

Ungen av Aina Basso

Aina Basso har tidligere imponert meg med Inn i elden, som hun fikk Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for, da den ble gitt ut for første gang i 2013. Året etter kom Finne ly som hun fikk Bokbloggerprisen for, og i 2016 kom Heksejakt, en sakprosabok for ungdom, som også fenget gamlemor.

Forlaget om Ungen:
I Ungen tek Aina Basso oss med til eit Oslo i ei anna tid. I Kristiania i 1899 mistar Anna husposten sin etter at grosseraren ho tente hos, går konkurs i krakket. Ho får ta inn på Grønland hos Pauline, som ho tidlegare arbeidde med på fabrikken. No er det ikkje arbeid å få, og dei to bestemmer seg for å ta til seg pleiebarn – mot rimeleg betaling. 
Men når det først og fremst handlar om eiga overleving, hamnar spedbarna ofte i andre rekkje, og følgjene blir alvorlege. Mellom ungane er det likevel ei som Anna knyter seg til. Vesla minner om det ho sjølv hadde i eit tidlegare liv, før ho mista alt.

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 268

Kilde: Leseeksemplar

Ungen er en roman skrevet på grunnlag av dokumenterte historiske hendelser, som Pleiemødresaken. Etter et krakk mot slutten av 1800-tallet var desperasjonen og fattigdommen i Kristiania stor. Mange gjorde alt for selv å overleve, selv om det gikk ut over andre.

Hovedpersonen vår Anna har selv vært gjennom mye, før hun slår seg sammen med Pauline, og blir det som vi i ettertiden har kalt englemakerske. I store deler av romanen syntes jeg litt synd i henne, siden det var Pauline som var den tøffe av dem. Men, senere starter hun for seg selv, og viser sin kyniske og griske side til fulle, så da forsvant medlidenheten.

Vi er i en tid med teglverk, møller, systuer og spinneri, kullstøv, røyk og bråk preger bygatene og nær sagt alle er skitne og sultne. Anna synes det er et nederlag å bli hjulpet av Fattigvesenet, og siden rutiner rundt barnefødsler og -død ikke er utarbeidet, finner de sin nisje her.

Disse to tar altså til seg reivunger og skal ha dem i pleie. Ikke har de morsmelk å gi dem, så det blir kumelk fra dag en. Når ungene skriker gir de dem konjak i melken eller legger en tung pute over ansiktet deres. Denne geskjeften driver de i hemmelighet, så det er viktig at naboene ikke oppfatter at det er barn i huset.

Det er ikke mange følelser å spore hos damene som til stadighet mister en unge, og det kniper i hjerterota hver gang de legger den tyngste puten over ansiktet til et skrikende barn.


   Prøver å lene meg attover mot puta, slappe av i kroppen. Det er ikkje noko å bry seg om. Eit barnelik frå eller til, her eller der. Det er ikkje eg som har drepe han. Han har ikkje nokon grunn til å heimsøke meg. Men kroppen er stram og stiv, finn ikkje kvile. 


Aina Basso har igjen gikk oss en engasjerende roman som oser av innsikt og fortellerglede. Historien bygges opp rundt livet til disse fattige englemakerne, så den er ikke en fullverdig skildring av Kristiania rundt 1900. Noe som er bra, for ved å ta med mer, ville tempo og fokus blitt et helt annet. Hun skriver knakende godt, boken er vanskelig å legge fra seg og det som avsløres her er gruvekkende som den beste thriller. Anbefales!

Denne Pleiemødresaken hadde jeg ikke hørt om, så Ungen ble i så henseende en ny brikke i puslespillet, som utgjør min kunnskap om norsk historie.

Broder Jakob av Emelie Schepp

Broder Jakob er den femte boken i serien om den litt spesielle statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har likt denne serien fra første side, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Det er viktig å få med seg alle bøkene i rekkefølge, for bakgrunnen til Jana og Danilo forklarer personlighetene deres i fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
En kvinne blir funnet brutalt drept - det er det andre offeret på kort tid. Omstendighetene er like, beina er sydd sammen, og kroppen blir funnet i elven som flyter gjennom den lille byen. Hvem er det som vil at de skal se ut som havfruer, og hvorfor? Da nok en kvinne blir meldt savnet, er det åpenbart for politiet at de har å gjøre med samme gjerningsmann.

Statsadvokat Jana Berzelius leder etterforskningen sammen med politiet, og snart finner de koblinger til Simon Norell. En ung mann som drepte hele sin familie, og som siden har vært innelåst på psykiatrisk sykehus. Men Simon vil ikke prate. Noen må vinne hans fortrolighet før tiden renner ut. Den eneste som kan gjøre det, er mannen som er en truende skygge i Janas liv: Danilo Peña.

Igjen har Emelie Schepp greid å holde meg fengslet med historien sin. Plottet er godt komponert, med frampek og nerve som gjør dette til en pageturner.

Karakterene trer frem tilsynelatende helt av seg selv, for her slipper vi lange innledende historier, men får følelsen av å kjenne personene fra før. Dette er selvsagt når det gjelder Jana, Danilo, Mia og de andre i politiet, men også Simon og flere fremstår som helstøpte karakterer nesten med en gang.

Janas forhold til sin far er alltid spennende å følge med på, for han har et jerngrep om datteren som det er vanskelig å godta. Jana selv har tilbøyeligheter som ligger langt utenfor det hennes rolle som statsadvokat tilsier, og også dette medfører et ekstra krydder i historien.

Denne må du lese, men begynn for all del med den første boken! Jeg har hørt de siste bøkene som er glimrende lest av Anne Ryg, en av de beste spør du meg ☺

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 10:46

Kilde: Lytteeksemplar

Serien i rekkefølge:

- Merket for livet

- Hvite spor

- Skjult agenda

- Pappas gutt

- Broder Jakob

Naturhistorisk museum i Bergen - nyåpnet etter 6 år med oppussing

Mandag 14 oktober åpnet endelig museet igjen! Alle bergensere vet hvilket museum vi snakker om, for at denne store ærverdige bygningen midt i sentrum lenge har vært stengt for renovasjon, har de fleste fått med seg.

I dag trosset vi ettermiddagsregnet og benyttet oss av langåpent museum, for å få stillet den verste nysgjerrigheten. Jeg var på "Tomt museum" i august i fjor, og var egentlig godt forberedt på det arkitektoniske, men ble likevel begeistret da jeg så hvor stilrent og lekkert interiøret fremdeles var, selv når det er fylt opp med dyr, fugler, fisk, insekter og mineraler.

Lurer du på hvorfor jeg har tatt bilde av en ammende mor, så kan jeg berolige deg med at dette er en av to voksfigurer på museet. De var veldig levende, og jeg måtte mote meg opp for å tørre å ta bilde, selv om hun sitter inni et monter og umulig kunne være levende.

Ta deg en tur og se, det er kjempefint! Husk å ta med briller, for all forklarende tekst er trykket med liten skrift.  Kjøper du billett med mobilen din i foajèen, kan du spare 20,- kroner, ellers må du ut med dobbel pris av hva en inngangsbillett kostet før (altså 120,-)

Se en annen vei av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug er, i mine øyne, en av de sterkeste krimforfatterne vi har her til lands. Mitt første møte med hans forfatterskap var i 2010 da jeg leste Døden ved vann. Som følge av det, har jeg lest de neste fem utgivelsene hans. Han er to ganger vinner av Rivertonprisen, og gir oss med Se en annen vei, atter en velskrevet krim.

Forlaget om handlingen:
I Budapest stjeler to hjemløse gutter noe de ikke burde stjålet, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

Er du på jakt etter mørk krim med nerve og et plott som driver historien raskt fremover, da er denne historien fra Budapest noe for deg!


Se en annen vei er en handlingsdrevet krim. Historien er lineær og lagt innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Vi befinner oss i Budapest, og skildringene herfra er preget av byens, og landets litt dystre ferniss.

Hovedpersonen vår Marlen Glenne studerer medisin, og idet hun løfter skalpellen og gjør sitt første snitt i et lik, føler hun det som om noe åpner seg i henne. Hun bærer på minner om hendelser i sin fortid, som hun ikke blir ferdig med, men hva det er og hvorfor hun ikke kan legge det bak seg, får vi ikke vite før helt mot slutten.

Historien byr på katolske prester og overgrep, korrupt politi og narkotikasmugling hvor de involverte, sosialt og økonomisk befinner seg høyt oppe. I tillegg møter vi brødreparet Karol og Marek, som tidlig ble sviktet av de som skulle tatt seg av dem. Storebror Karol ruser seg, men er tydelig glad i den fire år yngre lillebroren sin. Livet er dramatisk for disse to, men et svakt håp skrives frem mellom linjene.

Torkil Damhaug skriver aldri uten å vise sitt samfunnsengasjement, så også her. Ungarns historie er et relevant bakteppe for fiksjonen, mens leseren får innblikk i forholdene i vår tid, på en sånn måte at egne betraktninger kan gjøres.

"Vår egen familie. Hvem har den gjort oss til? Hvem prøver vi å bli, eller aller helst ikke bli?" 

Spørsmålet, hvorfor tyr noen til drap? avslutter denne velskrevne og ytterst engasjerende historien, og blir hengende som et refreng i hjernebarken.

Bjørnebok har også lest, likt og blogget om boken! Det var ikke lett å finne omtaler av boken, men les gjerne dette fine portrettet av forfatteren.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

For to år siden leste jeg Lille Linerle, Myriam H. Bjerklis fantastiske debut som krimforfatter. Jeg sa egentlig "aldri mer", for den boken var skikkelig ekkel, men en liten fugl hvisket meg i øret at Stella Polaris ikke er like vond å lese.

Forlaget om boken:
Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. 

Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake. Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt.

Boken har jeg lånt på biblioteket ☺


Anita, du lurte meg! dette er jo minst like creepy som den forrige boken hennes! Heldigvis er barnet i begynnelsen av historien i trygge hender hos barnevernet, men det som gjør dette ekkelt er hva postmannen får seg til å gjøre.

Stella virket ubekymret for hva Alexander vil gjøre når han kom ut av fengsel, for sånn som han ble skildret kunne hun umulig komme fra de litt underlige valgene sine, med livet i behold.

At hun tilsynelatende godtok ekteskapet hun ble presset inn i, var også litt underlig, for selv om motivasjonen var å få tilbake sønnen, så måtte hun jo ha tenkt gjennom konsekvensene dette medførte.

Leseopplevelsen min var preget av gjentatte innpust, vidt oppsperrede øyne og hoderisting over Stellas mange dårlige valg. Det var nesten litt for spennende, jeg kunne ønsket meg noen pustepauser for riktig å kunne nyte at spenningen øker.

Alt skal brenne - ny fantastisk roman av svenske Sofia Nordin

Alt skal brenne er ikke mitt første møte med forfatterskapet til Sofia Nordin, for med Ett sekund om gangen, Spring så fort du kan og Som om jeg var fantastisk hadde jeg bygget opp en god porsjon forventning til årets utgivelse. Til forskjell fra de nevnte bøker, er Alt skal brenne ikke en dystopi, men en sterk roman om vennskap og psykisk sykdom. Anbefales på det varmeste!

Fra bakpå boken:
Agnes og Minna er bestevenner, krigersøstre, revolusjonærer. Sammen vil de forandre verden. De skal velte patriarkatet og kjøttindustrien og de vil utrydde all urett. Minna er en sånn som kjenner sterkere enn andre, mer glede, mer sorg, mer sinne og mer mot. Og hun får Agnes til å kjenne mer, til å våge mer. Men sorgen og meningsløsheten er også sterke i Minna, når hun tenker på alt som er feil i verden og på hvor lite hun faktisk kan forandre. Hun kastes mellom opprørskhet og fortvilelse, lykke og panikk, og Agnes prøver å trøste og støtte. Men hva skal Agnes gjøre når hun ikke lengre strekker til?

Forlag: Mangschou

Utgitt: 2019

Sider: 271

Kilde: Leseeksemplar

Den første halvdelen av boken gir leseren tid til å bli kjent med Agnes og Minna. De er litt av et par, Minna er ofte lettantennelig og gjør ting uten å tenke, mens Agnes følger tett på.

Primærhandlingen skildrer to opprørske 17-åringer og deres kamp for å forme verden etter sitt hode.  Hadde det bare vært det, hadde jeg neppe blitt imponert, men denne romanen er så mye mer enn ungdomsproblemer. Skildringene av hvordan de to forholder seg til verden og til hverandre, og da spesielt hvordan Agnes har det, er gjenkjennelige også for oss utenfor målgruppen. Det at Minna er syk, skrikes ikke ut men kommer frem på en sånn måte at leseren selv får mulighet til å trekke denne konklusjonen før det er åpenbart.

Handlingen er så godt som strippet for foreldre og søsken, her er det rektor Lisen og Martina på flyktningmottaket som utgjør den voksne motvekten til hovedpersonenes ungdommelige "naivitet".

Jeg heiet på dem da de demonstrerte mot slåball i gymmen, og tok rektor Lisen ved strupen og krevde et vegetartilbud i kantinen, hver dag. Jeg frydet meg over miljøbevisstheten til disse to ungdommene, som sydet ut av teksten og ikke ble overforklart for leseren. Noen stikkord for handlingen: miljøsamvittighet, fri tenkning, sexobjekt.

Rektor sukket. Hun så på oss i flere tause sekunder. 
Så sa hun:
   Vet dere hva? På en måte skulle jeg ønske at jeg hadde flere elever som dere, selv om det ville blitt fryktelig slitsomt. Det kan ikke være for mye fri tenkning hvis det skal være mulig å drive en skole. Men lykke til.

Det gløder av denne romanen, nerven er til stede fra første til siste side, handlingen er lineær og lett og følge, uten mange innledende historier, metaforer og symbolikk. Selv trengte jeg flere pustepauser i løpet av lesingen, fordi det som åpenbarte seg mellom linjene overveldet meg.