mandag 8. oktober 2018

Skogen den grøne - dikt for barn av Ruth Lillegraven

Det ryktes at Ruth Lillegraven har tre utgivelser i høst. Hun er en allsidig forfatter som jeg har lest mye av, både langdiktene for voksne Sigd, Manilahallen og Urd, romanen Mellom oss og barnebøkene om Mari og Magnus, og thrillerdebuten hennes Alt er mitt. Eg er eg er eg er kom ut i 2016, og i januar i år ble den fremført av et barnekor fra LA.

Forlaget om boken:
Kva skjer når eit barn følgjer ein kviskrande sti inn i skogen den grøne? Korleis kan ei bjørk likne ei jente som prøver å riste vatn ut av håret? Og kva med skodda som kjem som huldrepust? Og elgen som flyt i det botnlause tjernet, søkk han heilt ned til Kina?

Som i den Bragepris-nominerte diktsamlinga Eg er eg er eg er skriv Ruth Lillegraven med finkjensle for dei små detaljane. I Skogen den grøne følgjer vi eit barns undrande blikk på det som lever og hender i naturen rundt oss. Lillegraven tek den unge lesaren med inn i skogen – og inn i poesien.


Forlag: Samlaget
Utgitt: 2018
Sider:  61
Kilde: Leseeks

Diktsamlingen tar for seg alt levende i skogen. Vi får høre om hakkespett, elg og hare, om maur og flaggermus og ikke minst om vegetasjon, mose, myr og stier. Vær er en viktig bestanddel når en er i naturen, og årstidenes skiftning likeså. Alt dette kommer Lillegraven  innpå i diktsamlingen sin, som satte meg, som er en middelaldrende naturelsker, i god stemning.

Fantasi og undring er gode egenskaper å ha, og i Skogen den grøne får barna noe å tenke og føle på. 

... og ein dag vil
kanskje ei kongle
opne seg, sleppe eit frø
som blir til ei perle, ein ball
eller ein raud ballong som
svevar vekk mellom trea

En sti er en brun orm, den kan hviske og varsle om at nå kommer høsten og stjeler sommeren, mens den drysser gullmynter på bakken. Hva er det vi ser? hva er det som skjer? tør vi gå videre, lenger inn? Ja, for det er ikke fritt for spenning mellom disse linjene.
I sommer har vi hatt mye spenning rundt en hjortebukk som har holdt til i nabolaget. Den har bæsjet i hagene til noen av barna, mange har sett den ute i hagen sin, og noen av oss har fått spist opp eplene på treet av den forb..#¤%¤"#¤ hjorten. Nok om det, diktet Gevir vil gi fin anledning til å ta frem disse minnene.

hjortebukken har
kasta av seg geviret
det ligg i mosen og 
spriker med dei
kvite taggane
kanskje børa blei
for tung for bukken
eller var det 
geviret sjølv som 
såg stormen kome
bestemte seg for å hoppe av

Kattugla er et av diktene jeg falt for. I sommer har vi hatt mange undringstimer med fuglelydboken min, og de lydene barna vil høre aller først er uglelydene. Det er noe magisk med ugler, og med uværet både ute nå, og i dette diktet, er jeg sikker på at dette blir en innertier. 

Illustrasjon fra boken, smuglet over hit fra Barnebokkritikk.no

Det er Mari Kanstad Johnsen som har illustrert diktsamlingen, med fargerike "malerier" over hele sider. Ser du godt etter vil du finne mye spennende gjemt i buskene...

Skogen den grøne er en ny diktsamling for barn, men om det er barna eller den diktglade voksne som er målgruppen gjenstår å se. For egen del likte jeg samlingen godt, og vet av erfaring at min entusiasme er smittsom nok til at disse barna ikke "slipper ut av barnehagen", uten å vite noe om dikt. 

Andre som har skrevet om boken: Berit, Beathe og Randi

søndag 7. oktober 2018

Andromeda - ny ungdomsroman fra Lars Mæhle

Søker du på Lars Mæhle på bloggen min finner du mange begeistrede omtaler. Nynorsken hans er "lettfordøyelig" for oss som normalt ikke leser/liker/er komfortabel med nynorsk, og han er en av de forfatterne som har vært med å overbevise meg, om at nynorsk er helt ok.

Forlaget om boken:
William og Samuel gav seg fader ikkje heller. Dei snøfta og slo og dundra laus. Nevane hamra og hamra. Dei var langt inne i ein sinnssvak rus av sprit og raseri. Det verste var at eg godt visste kva for tilstand dei var i. I eit mørke bortanfor alt. Der ein har gløymt alle reglar og all folkeskikk.

16 år gamle Simon har blitt flytta til ein ny fosterheim i ein liten dal på Vestlandet. Han trur han skal få ein lett match med å hevde seg her, men ting utviklar seg annleis enn han trur.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2018
Sider: 229
Kilde: Leseeks


Ungdomsromaner tar ofte opp tematikk som angår ungdom, noe Andromeda også gjør. Den handler om å være annerledes på flere forskjellige måter, om å forstå den sosiale kodexen og om hvordan vi lett kan svikte våre venner. Noen ganger treffer ungdomsromaner meg midt i hjertet, til tross for at jeg er langt utenfor målgruppen, men denne gangen er språket og tematikken så spisset mot ungdom at det ikke treffer meg.

Hovedpersonen Simon flytter inn hos en ny fosterfamilie, og når han begynner på ny skole blir vi kjent med en mengde mennesker som er "rare" på forskjellige måter. I den alderen tror en gjerne at det bare er en selv som sliter med de tankene og følelsene en selv gjør, men som  voksen vet en at dette hører med til puberteten.

Romanen er handlingsdrevet til tusen, den skildrer klassedynamikken gjennom diverse hendelser, som leirskole og avslutningsfest. Persongalleriet føles en smule karikert, spesielt den naive læreren Thomas er helt på viddene. Enkelte av beslutningene som tas i løpet av historien rynket jeg også på nesen av, men det begynner å bli en stund siden jeg var ute av hormonhelvetet i 16-års alderen, så kanskje det er troverdig å ikke stille opp for vennene sine, slik som her.

De beste skildringene i romanen er hvordan Simon takler sinnet sitt, som til stadighet blusser opp. Det er tydelig at han har vært en sint ung mann, men at han har fått hjelp til å hanskes med det. Andre tema som dukker opp er alkoholmisbruk, homofili, forelskelse, voldtekt og ikke minst forvirring rundt sin egen person.

Det hadde vært spennende å hørt noe om hva ungdommen 
selv synes om denne boken ☺

fredag 5. oktober 2018

Fluktruten - ny krim fra Island av Arnaldur Indridason

Indridason sies å være den meste populære forfatteren på Island, han har vunnet mange priser for sitt forfatterskap, noe som kanskje bekrefter dette. Han har flere serier, og det er serien om Erlendur Sveinson som først fikk meg oppmerksom på forfatteren. Fluktruten er den tredje boka i den andre serien til forfatteren, hvor etterforskerne Flovent og Thorson har de ledende rollene.

Forlaget om boken:
Krigen har kommet til Skandinavia. I Petsamo i Finland, helt ytterst ved Barentshavet, venter en ung kvinne på at forloveden skal komme fra København. Den unge paret planlegger å reise hjem til Island med skipet Esja. Men forloveden dukker aldri opp på møtestedet, og kvinnen blir tvunget til å reise alene. Da hun stiger i land på Island, kryr det av amerikanske soldater i gatene.

Våren 1943 blir et lik skylt opp på stranden ved Nautholsvik. Et annet sted blir en ung mann grovt overfalt av amerikanske soldater. Samtidig forsvinner en ung kvinne som har tilbrakt mye tid med amerikanske soldater. I etterforskningen av de tilsynelatende ulike sakene blir Flovent og Thorson satt på sitt livs største prøve.


Fluktruten er en stemningsfull og "nedpå" krim, som er rask å lese til tross for at handlingstempoet føles rolig. Historien flettes sammen av 3-4 deler, hvor to av dem møtes sånn tidsmessig mot slutten. Skriveteknikken virket litt forvirrende på meg, for det går ikke tydelig frem hvem som er fortellerstemmen til en hver tid. Som vanlig går det seg til når det store bildet materialiserer seg, og romanen fremstår som mer velskrevet enn forvirrende.

Vi starter helt nord i de krigsherjede områdene i Petsamo, hvor 260 islendere skal fraktes det siste stykket med båt hjem til Island. Vi hører også om København i tiden før og under krigsutbruddet, men mesteparten av handlingen foregår på Island. Soldatene setter sitt preg på hovedstaden og områdene rundt, deres samkvem med lokalbefolkningen skildres på en troverdig måte, som gjør at leseren føler tilstedeværelsen.

Når det dukker opp et lik på stranden blir det den lokale etterforskeren Flovent sin jobb å finne ut hvem dette er og hva som har skjedd. Samtidig finner man en skamslått soldat, og siden Thorson har ansvar for militære anliggender, blir han involvert fra denne kanten. Den tredje hovedpersonen er kvinnen som reiste fra København via Petsamo med båten.

Arnaldur Indridason har skrevet en innsiktsfull kriminalroman som engasjerte meg som leser. Tidsbildene er flotte, menneskeskildringene veldig gode og det islandske lynnet og klima er ligger som et bakteppe gjennom hele handlingen. Mot slutten blir plottet tydelig og jeg skjønner mer av beveggrunnene til noen av karakterene.


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar

torsdag 4. oktober 2018

Løven og hvalen - poesi av Kamilla Davis

Noen kjenner kanskje Kamilla Davis som flyvertinnen som bor i Lillestrøm og er låtskriver og rapartist. Løven og hvalen er hennes debut som forfatter, og jeg føler på meg at dette er ikke siste gangen vi hører fra henne i bokform.

Forlaget om boken:
Ved bruk av elementene fra dyreverdenen forteller Løven og Hvalen en dramatisk historie om to kongelige skapninger i hvert sitt rike. Gjennom jord og himmel, storm og farger, kjemper ordene om å finne ut hva meningen med livet er.
Forlag: Prego Mobile
Utgitt: 2018
Sider: 109
Kilde: Leseeksemplar

Selv om det er hetebølge og tidevannsbølge samtidig, skremmer ikke vinden meg.


Ved lesingen av Løven og hvalen fikk jeg atter en gang bevist hvor viktig det er med den rette sinnsstemningen når en leser poesi. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg måtte starte flere ganger på denne boken, men når jeg en lørdag hadde noen timer helt for meg selv, gikk det som en lek.

Dette er en nydelig samling dikt, som henger sammen med en rød tråd, som dog glapp av syne av og til. Noen av diktene treffer meg rett i hjertet, sånn som det over her, mens med noen trengte jeg litt tid på å fundere over hva som blir sagt. Som den gjennomvåte bergenser jeg til stadighet er, fenget tittelen på dette diktet meg:


EVIG REGN

En midnatt. Tre milliarder raketter og to hender som holdt meg fast så jeg ikke skulle fly vekk. Men jeg fløy likevel. Og ingen har klart å fange meg siden.


Flere av diktene gjorde dypt inntrykk på meg, som Et siste farvel og Cavalier, som begge er mørke og triste.

I noen av diktene er det løven eller hvalen som er fortellerstemmen, men de fleste virker som de springer ut fra en menneskelig sjel. For meg handler ikke dikt om å tolke og forstå, men om å lese med noe annet enn hjernen.

Siden Kamilla Davis er rapartist, antar jeg at noen av strofene hennes er brukt i tekster som er fremført på en helt annen måte enn mellom to permer, kanskje, kanskje ikke. Jeg likte i alle fall det jeg leste, og håper å høre mer fra henne. 

tirsdag 2. oktober 2018

Alt er mitt - en psykologisk thriller fra Ruth Lillegraven

Ruth Lillegraven er en av forfatterne som har fått meg til å lese dikt og barnebøker på nynorsk. Begeistringen jeg har kjent etter disse leseopplevelsene har endret min skeptiske holdning til sidemålet, til noe langt mer positivt. I sin debut som thrillerforfatter skriver hun for det meste på bokmål, noe som overrasket, men jeg klager ikke ☺

Forlaget om handlingen:
Clara og Haavard er et vellykket ektepar i en arvet villa på Oslo Vest. Han er lege fra en gammel Oslo-familie. Hun er den ambisiøse outsideren fra Vestlandet som har fått toppjobb i Justisdepartementet. Nå rystes Oslo av to drap. Begge ofrene har innvandrerbakgrunn. Konsekvensene i et komplisert flerkulturelt samfunn er uoversiktlige. Etter hvert når saken helt til justisministerens bord, samtidig som den får store konsekvenser for Haavard og Clara og truer familiefreden. 

Men dette er bare begynnelsen. Alt er mitt er en psykologisk thriller der ingenting er som vi tror. Boka veksler elegant mellom fortid og nåtid, mellom intriger i maktens korridorer og i et moderne samliv, mellom skildringer av Oslo og Vestlandet.


Oh, la la... hold deg fast for dette er spennende greier! Romanen kryper liksom innpå deg, det begynner ganske så uskyldig, men etter kort stund begynner tilfeldige bemerkninger og små detaljer å virke alt annet enn uskyldige.

Clara og Haavard har hver sin fortellerstemme, som veksler ganske hyppig. Historien er for det meste lineær, bortsett fra noen strofer hvor vi blir kjent med litt bakgrunnsstoff. Hva er det med Claras mor, og hva skjedde med lillebror? og utforkjørselen i barndommen, hva betyr den for handlingen? mohaha....

Det er ikke til å stikke under en stol at det er Haavard jeg føler mest sympati med. Clara kjører sitt eget løp med hensyn til kariere, og han blir overlatt ansvaret for hjem og barn. I tillegg er det han som engasjerer seg i barnemishandlingen som han ser i jobben sin som lege, noe som er mye mer menneskelig enn jobben til Clara på justisministerens kontor.

Vi får en fint innblikk i livet til byråkrater og politikere, og aner arbeidet som ligger bak lovforslag og konsekvensene andre menneskers maktmissbruk kan få for enkeltmenneskers liv og kariere. Detaljen med Strava var artig, da jeg har en mann som kommuniserer med Strava til stadighet.

Ruth Lillegraven imponerer igjen med det hun har fått til, med veksling av fortellerstemmer bruker hun begge målformene, noe som er genialt, for karakterene står tydelig frem med en gang. Språket er direkte og saklig, uten metaforer og skildringer som kan legge demper på nerven som hele tiden dirrer mellom setningene.

Forlag: Kagge
Utgitt: 2018
Sider: 365
Kilde: Leseeks

mandag 1. oktober 2018

Mitt første møte med Spanias hovedstad Madrid

Forrige helg lå mine to venninner og jeg i høydetrening i vakre Madrid. Det er uvant å reise til en by som ligger 667 meter over havet, midt inne i landet. Heldigvis var her sommer fremdeles, så vi kunne snu ryggen til kalde, våte Bergen og tilbringe noen dager i 27 deilige varmegrader.

Jeg fant meg en kjendis 
Etter å ha sjekket inn på hotellet (som ikke anbefales) gjorde vi oss kjent i nærområdet. På forhånd innbilte jeg meg at byen var stor, men bortsett fra en runde med sightseeingbuss, brukte vi beina til å komme oss rundt. Ser du på et kart så ligger sentrum mellom de to store parkene, innrammet av den travle handlegaten Grand Via i nord. I dette området finner du kirker, palasser og plasser, det er de god på, å lage plass til menneskene ute blant biler og flotte bygninger.

På Mercado de San Miguel yrer det av mennesker som spiser og drikker seg gjennom kulinariske høydare. Vi lot oss friste til dette markedet to ganger, og var så opptatt av å smake at vi glemte å handle med oss hjem noen godiser.



Vi brukte mye tid på kunststudier disse dagene, av kirker, arkitektur, billedkunst, mat og drikke. Vi byttet det største og mest kjente Museo del Prado, med besøk Reina Sofia og Museo Thyssen. I tilknytning til Reina Sofia var der en koselig bar hvor vi smakte på leskende kulinarisk kunst, den anbefales.

Den hemmelige hagen er en liten perle du må få med deg. På takterrassen til butikken Salvador Bachiller finner du den nydeligste lille hage, med en kafè som serverer verdens beste frappe. For å komme opp hit må du svinge deg opp fire etasjer, men det går som en lek for her er mye fint å se på.

Reisetrekløveret i euforisk samklang i gastrobaren til Salvador Bachiller
Bortsett fra en liten halvtime med danseoppvisning på en av plassene, fikk vi ikke med oss noe utøvende kunst. Vi hadde forventet at mulighetene ville sprette frem mens vi var der, men det skjedde ikke. Solnedgang fikk vi se, sammen med en gjeng andre mennesker som hadde samlet seg på det rette stedet for dette.

Bjørnen og jordbærtreet er avbildet på Madrids våpenskjold

Kunst det går an å fundere litt over

Sett ovenfra blir nåtidens virkelighet også kunst
Catedral de Almuenda ble vigslet i 1993, så til tross for at den ser eldgammel ut, så er den ikke det. Dog har de bygget på den en stund, for grunnsteinen til kirken ble lagt ned i 1883.

Catedral de Almuenda - ser gammel ut men feirer 25 års jubileum i år

I Parque el de Retiro troner Alfonso den 12`te 

Samme park, fascinerende planter og trær
Munch malte i 1888 sin søster Laura - bildet heter Kveld
I Thyssen-musèet begynner man på toppen og følger en nøye planlagt rute gjennom salene til man ender opp nede i foajèen. Da har man sett viktige kunstverk og kunstnere fra 1400 tallet frem til i dag. Vi satte oss fore å finne det ene Munchmaleriet som vi visste var her, og sannelig dukket ikke Laura opp.

Madrid er en super by å reise til hvis du liker god mat og drikke, arkitektur og kunst og samtidig ikke er helt avskrekket over et livlig natteliv. Vi hadde i alle fall fire supre dager i Madrid og anbefaler gjerne et besøk i byen!

Sjekk ut Hamacareise sin side, den ga oss mange fine tips til turen vår!

Se på oss nå av Geir Gulliksen

Det er ni år siden jeg leste min første bok av Geir Gulliksen, Tjuendedagen heter den, og ut i fra terningkastet så var jeg ikke spesielt begeistret. Da har jeg nok likt Se på oss nå hakket bedre, selv om starten ble litt "humpete".

Forlaget om boken:
Hans Kaasajordet og Olof Evald er rådgivere i et pr-byrå med oppriktighet som forretningsidé. Harriet Aakre leder et distribusjonsselskap for alternativ film. Ingunn Sande er helsebyråkrat på høyt nivå. Salomon Olsen er statsministerkandidat for sosialdemokratene.
Hans og Harriet møtes og misliker hverandre, likevel oppstår en sterk tiltrekning mellom dem. Forbindelsen får store konsekvenser, ikke bare for Hans og Harriet selv, men for barn, kollegaer og andre personer rundt dem.

Romanen kan leses med ulike hatter på, så publikum vil nok vektlegge forskjellige aspekter av boken. Karakterene tok litt tid før de festet seg, for jeg sleit med konsentrasjonen i begynnelsen, men det gikk seg til.

Det hjelper ikke mye at hovedpersonene er akademikere med gode jobber, når de tenker med det som er nedi underbuksen. Med det har jeg røpet hva som festet seg best hos meg under lesningen av denne boken. Jeg har null respekt for mennesker som er utro, og det er strengt tatt det Hans, Harriet og Ingunn bedriver - utroskap.
Gulliksen skildrer hva som får dem til å gå til dette skrittet, men i begynnelsen av boken males det ut kroppslige scener som fikk meg til å rødme, der jeg satt på bussen (de rundt meg skulle bare visst hva jeg hørte på...)

Ved siden av denne primærhandlingen luftes det tanker om sosialdemokratiet. Tematikken føles som en oppslått paraply over selve handlingen, den er der, men overskygges av den innadvendte, hverdagslige handlingen som skildres. Har du planer om å svikte din livsledsager? les Se på oss nå, og kjenn etter om skammen og ensomheten som kan komme i kjølvannet av et sånt valg, er noe du vil ha i livet ditt.

Handlingene som hovedpersonene utførte irriterte meg til gangs, men boken er godt skrevet. Gulliksen har et fint språk, han reflekterer over mellommenneskelige forhold, han har skarpe observasjoner og betrakter konsekvensene av handlingene på en god måte.

Selv har jeg vekslet litt mellom ebok, og lyttet til Henrik Rafaelsens glimrende innlesing. Jeg er spent på hva andre synes om denne boken


Utgitt: 2018
Spilletid/sider: 9:57 - 332 sider
Kilde: Lytte-/leseeksemplar