Fasadefall av Liza Marklund - tiende og ferskeste bok i serien

Journalisten Annika Bengtzon som er hovedfigur i Fasadefall, og de ni andre bøkene i serien, har jeg fulgt siden første bok. Jeg har likt bøkene veldig godt, men lunkne omtaler om denne siste skrudde ned forventningene mine.

Boken starter temmelig rått med tortur av den tidligere riksdagsmannen Ingemar Lerberg. Torturistene lar ham så vidt leve, når de endelig gir opp å få ut av, ham hvor hans kone Nora er. Nora, på sin side er sporløst forsvunnet.
Når vi nå treffer Annika igjen er hun skilt fra Thomas, og har flyttet sammen med sjefen hans Jimmy, og hans to barn. I deres leilighet, som tidligere var hans, bor de nå hele gjengen, og det er ikke alltid fred og fordragelighet. De har det hengende over seg at Jimmy har blitt tilbudt en ny, spennende jobb i en annen by, men Annika har vanskelig for å se at de kan flytte barna hennes med seg, vekk fra Thomas, selv om han ikke er flink å ta seg av dem.
Den private historien rundt Annika har alltid vært en stor del av disse bøkene, så også denne gangen, selv om hun ikke roter seg inn i livstruende situasjoner, sånn som hun pleier. Hun krangler ikke med noen, og trenger ikke haste fra jobb for å rekke barnehage, ingen barn blir syke eller bortført, så endelig har Annika fått lov å "lande litt".
Sjefen hennes derimot Anders Schymann stormer det litt rundt. En 20 år gammel sak blir blåst liv i, og han må stå for ting han har sagt og gjort i denne gamle saken, som har paralleller til den saken Annika egentlig graver i.
På Rikskrim mer eller mindre kaprer kriminalsjef Q, Nina Hoffman. På sin første dag på huset, vil han ha henne over i en stilling hun ikke var forberedt på, noe som medfører at hun må ha med Annika å gjøre igjen.

Jeg har syntes at bøkene i denne serien har vært utrolig spennende, og ofte i overkant dramatiske. Denne gangen derimot, steg ikke pulsen nevneverdig. Jeg hadde lest ferdig hele boken uten å sikre meg en smakebit, for jeg venter alltid på et litt spennende avsnitt... For all del det er mye som skjer i denne boken, og den er aldri i nærheten av å være kjedelig. 

Annika får en praktikant i fanget, sønnen til en i styret, og tenk, hun behandler ham pent. Han viser seg til og med å være en oppegående kar, som det er litt tak i. Hun besøker miljøet til den forsvunne Nora, og det er vel med litt sarkasme hun beskriver dette litt snobbete husmormiljøet. Thomas, som sliter med den avkappede hånden sin, roter seg også opp i noe tull på nettet, som han absolutt ikke må bli tatt for. Og så er hun litt stygg med oss bloggere da. Mannen bak bloggen "Sannhetens lys" kan ikke være riktig rett i hodet sitt, og dette med blogging blir satt i et dårlig lys. Vel, det tåler vi :)

Her er rekkefølgen hvis du vil begynne på begynnelsen:
Studio sex (1999) – som utspiller seg åtte år før Sprängaren.
Paradiset (2000) – en direkte fortsettelse av Studio sex.
Prime time (2002) – tidsmessig mellom Paradiset og Sprängaren.
Sprängaren (1998)
Den röda vargen (2003) – en frittstående roman som starter der Sprängaren sluttet.
Nobels testamente (2006)
Livstid (2007)
En plass i solen (2008)
Borderline (2011)
Fasadefall (2013)

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2013

Sider: 402

Kilde: Biblioteket

Jeg har hørt en novelle av Ingvild H. Rishøi

Den forrige novellen jeg hørte varte i to timer, mens The life and death of Jansi Joplin varte under en time. Tittelen sier egentlig ikke så mye om hva novellen handler om, men jeg ble gledelig overrasket.

Forlag: Lydbokforlaget
Forfatter: Ingvild H. Rishøi
Tittel: The life and death of Janis Joplin
Utgitt: 7 mars 2014
Innleser: Runa Eilertsen
Lyttetid: 00:48
Kilde: Lytteeksemplar

The life and death of Janis Joplin handler om en 17 år gammel jente som går til rådgiver på skolen. Hun er ikke "bokflink" for hun kan ikke lese, og trenger hjelp til å komme seg gjennom skolen. Rådgiveren fortalte henne en dag at hun ligner på Janis Joplin, og at hun bør høre på hennes musikk. Denne musikken kommer til å bety mye for henne. En dag treffer hun på en vikar på dette kontoret, som snakker til henne på en helt annen måte. Endelig blir hun hørt og sett, og føler at damen er der for henne. Hun får slutte på skolen, og får seg en jobb som trehugger. Dette er noe hun er flink til.
En dag dukker David opp, han er sånn jeg var før, en sånn som ikke følger med, tenker jenta. Hun får ham fra tankene på å rømme, og hjelper ham med løvblåseren. For å skrive så detaljert og følelsesladet om trefelling, må Ingvild Rishøi ha vært i skogen selv - vidunderlig! De er ute og rydder skog, og jeg kan formelig kjenne duften av treflis, og løvverk. David leser høyt fra cd-coveret, og en ny verden åpner seg for henne. Hun får sjokk når han leser at Janis dør, og David kan ikke skjønne at ikke hun viste det. Hun hadde knyttet seg sånn til Janis, at livet mister sin mening, når det går opp for henne. Heldigvis drar David henne gjennom det, og hun ser lyset igjen.
Det er bare sånn jeg er, jeg ser alt og hører alt - jeg er annerledes, svarer hun, når folk spør hvorfor hun vet ting. Hun har slått seg til ro med at hun ikke kan lese, aldri får en utdannelse og føler seg allikevel bra nok. Sånt er godt å lese.
Slutten er overraskende, vemodig og litt trist, men veldig, veldig fin.
Jeg hørte lydboken to ganger på rappen, den var hverdagslig men utrolig vakker.

That`s it

Runa Eilertsen var en ny oppleser for meg, og da jeg så at hun er med å leser på den nye grøsselig spennende boken fra Island De uønskede, skaffet jeg meg den sporenstreks.

Shoppestopp føles topp! - etter 10 uker....

            Bilde: Silje Søviknes

På slutten av fjordåret gikk jeg grundig lei av butikker. Jeg var lei av å høre meg selv si "jeg skal bare titte litt", og lei av at butikkene tok opp så mye av min tid og oppmerksomhet.
Etter å ha lest Irina Lee sin bok Shoppingfri, var jeg så motivert at jeg bestemte meg for å gå inn for shoppestopp med liv og lyst, og heldigvis heiv min kjære seg med.
Les gjerne mine tanker fra desember, om hvordan og hvorfor dette skulle gjennomføres.


Vi bestemte oss for å gjøre tre ting på en gang:

• Ikke handle forbruksvarer som klær, sko og ting til huset. Uten unntak, vi bruker opp det vi har. 
• Handle mat mandag og lørdag, og da etter liste som gjenspeiler måltidene som er planlagt de neste dagene. Går vi tom for en ingrediens, skal vi bruke fantasien, evt. lage noe annet av det vi allerede har liggende. 
• La bilen stå, gå til jobb

1) Det første punktet har ikke bydd på store utfordringer. Vi har fremdeles alt vi trenger, og bruker kreftene på å finne løsninger i stedet for å fly i butikker når det oppstår en utfordring. Det var litt uvant i begynnelsen og ikke gå inn i butikkene, men nå føles det helt naturlig og veldig godt. 

2) Punkt nummer to var veldig lærerrikt. Vi handlet mat for 8500,- i januar (det er mye for 3 personer) i februar gikk vi over fra Meny til Kiwi og beløpet ble 6500,- (litt må trekkes fra for den korte måneden). Det fungerer kjempefint å skrive ukemeny om søndagskvelden, og handle alt om mandagen, det er ikke noe pes, og tar faktisk bare en liten halvtime. 

3) Fra å kjøre nesten hver dag, går jeg nå nesten alltid. Bilen står utenfor huset, men vanen er innarbeidet, og jeg går. Det er en god følelse av mestring, samtidig som jeg sparer miljøet pittelitt. 

Her skal dere få en liten smakebit fra Liza Marklund sin siste bok Fasadefall, som jeg synes passet godt til dette temaet:

For en stund siden hadde hun lest en vitenskapelig undersøkelse der man konstaterte at det faktisk var mulig å shoppe seg til høyere livskvalitet, men bare i tre spesifikke tilfeller: Mat, reiser/opplevelser og veldedighet/gaver. Å spise, erfare og gi bort ting, altså. 

Hvordan hadde det seg da at alle strevde så hardt med alt det andre? Tok forskerne feil? Hvorfor var ellers sofaene og neglene så viktige?

Det finnes sider på facebook en kan følge med på, men jeg fant fort ut at disse handler mest om kreative måter å skaffe seg ting på. Byttesirkler, arvegjenger, gi-bort sider, you name it. Jeg er ikke der, jeg er mest opptatt av å bruke mindre energi på å skaffe meg ting, så de sidene meldte jeg meg fort ut av. Siden er allikevel fin å gå inn på av og til for å finne gode artikler om miljø og gjenvinning. For eksempel det Irina Lee legger ut på bloggen sin. Eller Shoppestopp 2014 :)

Som du kan se på dette innlegget fra Aftenposten er shoppestopp blitt veldig trendy. Det er mange kule mennesker som driver med det, det forskes på og skrives om. Jeg selv har blitt kontaktet av flere som vil ha intervju med meg både på radio og i blad, basert på blogginnlegget mitt på slutten av året. Jeg har takket pent nei, for jeg har lite å melde. 

Jeg "løser" ikke problemet med å skaffe meg varer på en kreativ måte, for jeg trenger ingenting. Da blir det liksom litt lite å melde.

Kanskje du vil innvilge deg noen uker (eller måneder) med shoppestopp? Jeg lover deg aha-opplevelser, og lærdom om deg selv du kanskje ikke hadde forventet. 

Her kan du lese Kjersti`s artige innlegg i dag: Trenger du pose?

Den gode gamle singelen er tilbake.... i lydbokformat

Ungdommen no til dags vet vel ikke hva en singel er for noe, men vi som har noen år på baken husker godt denne søte lille platen med ukens eller månedens favorittsang på. Det er ikke musikk det gjelder denne gangen, no er det noveller det går i.
Lydbokforlaget introduserer i disse dager små "singler", les: noveller som selges for en billig penge på lydfil direkte fra nett. Enkelt og greit å laste ned fra mailen du får fra forlaget og rett inn på smarttelefonen din. Sjøl ho mor greier det!

I går var jeg så heldig å bli tilbudt noen smakebiter, så etter å ha sittet i lesestolen hele dagen, gikk jeg meg en 2 timers tusletur og kjørte igang med den første.

Forlag: Lydbokforlaget
Forfatter: Alice Munro
Tittel: Bjørnen gikk over fjellet
Utgitt: 7 mars 2014
Innleser: Bodil Vidnes-Kopperud
Lyttetid: 1:59:59
Kilde: Lytteeksemplar

De som har lest Nobelprisvinnerens novellesamling "Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse" vil kjenne igjen novellen fra denne boken.
Historien handler om Fiona, som begynner og miste hukommelsen, og når hun begynner å gå seg bort vil hun på aldershjem. Hun er gift med Grant som elsker henne høyt for den hun er. De første 30 dagene på Medowlake får han ikke komme og besøke henne, og når han så slipper inn til henne, kjenner hun ham ikke igjen. Hun har truffet Aubrey, som er der på avlastning, og de to har blitt hjertevenner. Grant behandler hun som en halstarrig gjest som stadig vekk er der, men som hun ikke vet hvem er. Grant blir ikke kvitt følelsen av at hun lurer ham, og går på besøk flere ganger i uken, men det er alltid det samme. En dag finner han Fiona og Aubrey i en opprivende avskjed, idet han skal reise hjem etter endt opphold. Fiona går inn i en dyp depresjon, og Grant oppsøker Mary Ann, konen til Aubrey for å spørre om han kan ta ham med til Fiona på besøk. De finner ikke tonen, og han får avslag, men når han kommer hjem har hun lagt inn en invitasjon til dans på telefonsvareren hans.
Hvor langt kunne han gå for å gi Fiona en lykkelig tilværelse? Han ser at Mary Ann kan tjene på å få snøret i bånn hos ham, men ville han holdt ut med henne, for Fionas skyld?

En nær og følelsesmettet novelle, nydelig lest av Bodil Vidnes-Kopperud. Jeg likte den veldig godt, og kan med letthet anbefale den som en introduksjon til novelle-konseptet til Lydbokforlaget.

Les gjerne Randi`s fyldige omtale!!

Når bøker må vente - en hilsen på en tirsdag

Klar for en lang dag i sofaen 

For meg som er knusegod på å lese ferdig bøkene jeg begynner på på rappen, er det litt rart å ha fire påbegynte bøker liggende i vinduskarmen. Det burde være overkommelig å lese dem ferdig, og det skal jeg før jeg begynner på enda noe nytt, men det blir ikke i dag.
Nå leser jeg nemlig noe veldig fengslende på iPad`en og det skal jeg fortsette med i hele dag. Karin sitt morsomme innlegg fikk meg til å brygge meg en kanne  Yumchaa Gentle Giant, så nå er det padda på pute på fanget, beina i sofaen, og en lang avslappende dag i heimen. Grunnen til denne "luxusen" er at mitt legebesøk i går resulterte i en to ukers sykemelding. Jeg har prøvd å ignorere noen streptokokker som har trøblet med meg en stund, men nå gikk det ikke lenger, og jeg måtte kaste inn håndkledet.

Ha en strålende tirsdag alle leseglade venner!

Besøker du Beathes bokhylle i dag 

finner du tips om masse

fint lesestoff!

Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker

Kunsten å høre hjerteslag er solgt til over 20 land, og er blitt en internasjonal bestselger.
Forfatteren har selv sagt om romanen: «Dette er en totalt ukynisk bok i en svært kynisk tid. Alt jeg vet om kjærligheten og livet har jeg lagt i denne boken.»

Tin Win er en vellykket advokat i New York. En dag bare forsvinner han uten å etterlate seg spor, og familien sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Fire år senere finner de et kjærlighetsbrev Tin Win en gang skrev til en burmesisk kvinne, et brev som aldri ble sendt. Datteren Julia bestemmer seg for å løse mysteriet og reiser til farens hjemland Burma. På et tehus i Kalaw møter hun en mann som hevder at han kjenner faren, og som på forunderlig vis også ser ut til å vite hvem Julia. Kjærlighetshistorien han forteller gjør at Julia må ta et oppgjør med egne verdier. 

Denne vakre historien starter i USA hvor vi blir kjent med Julia og hennes mor. Moren er en bisk og bitter kvinne, som påstår at faren til Julia forlot henne lenge før den dagen han forsvant. Julia reiser altså til fjellandsbyen Kalaw 1300 moh, for å finne faren sin, og her møter hun U Ba på et tehus, hvor han begynner å fortelle historien om Julias far.
Denne historien begynner med foreldrene til Tin Win. Gutten ble født på en lørdag i desember, noe astrologene sier er veldig "bad news". Moren vil ikke vite av gutten, og når naboens høns dør, og melken forsvinner erkjenner hun at det hviler en forbannelse over barnet. De oppsøker astrologen igjen, og han bekrefter at gutten vil volde dem store sorger - medisinske sorger som har med øynene å gjøre.
Når faren deretter dør, stikker moren av, og en nabo tar seg av den ulykkelige Tin Win. 10 år gammel forsvinner synet hans i løpet av kort tid, og etter en stund utvikles hørselen hans i en sånn grad at han faktisk kan høre edderkopper spinne, fugleunger hakke seg ut av egget sitt langt unna, og han hører hjerteslagene til de rundt seg.

Det er nå han møter den unge funksjonshemmede Mi Mi. Hun har forkrøplede ben, så hvis hun skal slippe å krype, må hun bli båret. Disse to hjelper og utfyller hverandre, Tin Win tar MiMi på skuldrene, han bærer og hun ser.

Mesteparten av boken går med til fortellingen om disse to barna, og historien om Julia som innledet boken er bare en liten del. Vi vet jo fra forlagets omtale at Tin Win får synet igjen, og havner i USA, men før vi kommer så langt går vi dypt, dypt ned i følelser som savn, lengsel, tillit, og vi lærer verdien av å tørre å vise svakhet. Det er på ingen måte en dramatisk bok, men en lavmælt fortelling om kjærlighet satt i et vakkert landskap i Burma.

Etter det lange mellomspillet med Mi Mi ot Tin Win som barn, ble slutten litt brå. Det var ikke så lett å få med seg hvem U Ba egentlig er og hvordan han kunne vite så mye om faren hennes. Historien er gjennomført vakker, så la ikke den brå og litt uavklarte slutten skremme deg fra å lese eller høre den.

Jeg likte boken veldig godt, det fungerte godt med to innlesere selv om det ikke var nødvendig for å markere når de to forskjellige stemmene ledet an.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt i Tysklandet: 2002

Utgitt på norsk: 2013

Innlesere: Charlotte Grundt og Håkon Strøm

Lyttetid: 8 timer og 22 min

Kilde: Biblioteket

Flere som har skrevet om boken:

Bokelskerinnen

 Rose-Marie

 Bøker & bokhyller

 Solgunn

Johan Theorin`s siste bok i Ølandskvartetten - Gravrøys

Kosestund på balkongen

Har du lest de andre tre bøkene i Ølandskvartetten, er jeg sikker på at du venter med lengsel på denne siste og avsluttende boken fra Johan Theorin. Jeg fikk hagemøbler brakt på plass, og tilbrakte noen vårlige timer på balkongen i går, for å nyte årets første glimt av vår og selvfølgelig denne absolutt velskrevne boken. Når jeg poster dette er det snakk om sekunder siden boken ble lest ferdig, og jeg trenger ikke tenke meg om når jeg uttaler at Gravrøys gir en verdig avslutning på serien.

Forlaget oppsummerer handlingen slik:
«Spøkelsesskipet kom glidende ut fra mørket, fram over det svarte vannet i sundet, og vek ikke unna for noe eller noen. Gutten i gummibåten rakk ikke å komme seg unna da skipet dukket opp. Den lille farkosten av luft holdt på å kantre i kollisjonen, men i siste øyeblikk greide han å komme seg helt inntil stålskroget og fortøye sin egen båt i relingen. Skipet reiste seg over ham. Det var oljete og rustent, som om det hadde seilt på havet i årtier. Ingen beveget seg på dekk, men dypt inne i skipet dunket det en motor, som et levende hjerte. Gummibåten sprakk og tok inn vann, så gutten hadde ikke noe valg. Han strakte hendene opp mot relingen og klatret om bord.»



Midtsommer på Öland. Tusenvis av turister kommer for å feire midtsommer, og solen steker på den kalkhvite øya, men ferieparadiset skjuler mørke hemmeligheter. En av de besøkende har kommet tilbake for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død og skrekk i sommernatten. Ingen vet hvem han er, eller hva han vil.
Men det er én mann som begynner å ane uråd. Gerlof Davidsson, en av øyas eldste innbyggere, begynner å forstå hvem den ukjente er, og hvorfor han søker hevn. Han har nemlig møtt mannen før, i ungdomstiden, da de begge sto på kirkegården og plutselig hørte banking fra en kiste …

Hvis du har lest de andre bøkene i serien, kan du alt om den skjønne Gerlof og de flotte naturstemningene som Theorin greier å få frem i disse bøkene sine. Denne skuffet ikke i det hele tatt. I tillegg til denne kvartetten har han gitt ut en skikkelig ekkel bok som heter Sankta Psyko, den anbefaler jeg deg også å lese.

Rekkefølgen utgitt på norsk:

Skumringstimen 2008

Nattefokk 2009

Blodleie 2010

Gravrøys 2014

En liten smakebit:
Bak seg hørte han en hvesing. Nærmere og nærmere. Han snudde seg og så de utstrakte hendene. På vei mot ham. Jonas lukket øynene og kjente at buksene ble fylt av varme. Han tisset på seg.
Samtidig kjente han at ståldøra dirret mot ryggen hans - noen på den andre siden var i ferd med å åpne den. Et annet monster? Jonas krøp sammen i den våte shortsen og hørte det gnisse i døra. Den ble skjøvet opp så bestemt at han ble føyset til side.
Så kom det noen ut, først en fot iført lærstøvel, så et bein i jeans og så et par løftede armer.
Armene holdt en øks.

Gravrøys har fire fortellerstemmer i tillegg til Gerlof sin. Den ene handlingstråden starter i 1931 og vi følger historien frem til i dag. Her møter vi  den 13 år gamle Aron og stefaren Sven som emigrerer til, noe Aron har fått fortalt er Amerika, men Sven har tatt ham med til Russland. Det arbeidernes paradis som Sven har sett for seg, finnes ikke, og de to blir plassert i en av Josef Stalins mange arbeidsleirer. En fantastisk beretning om å overleve under disse tøffe forholdene. Aron dukker også opp i historiens nåtid, som en gammel mann med hevntanker. I tillegg hører vi Lisa, som er underholder på Ølandic Resort, og 13 år gamle Jonas som er på jobbeferie hos sin onkel og tante på det samme ferieanlegget.
Disse fire stemmene er tydelig merket med overskrifter, så det er lett å følge med når en leser. De har alle sin egen skjebne så en blir fort glad i karakterene, selv om alt de gjør ikke er udelt positiv. Hovedpersonen Gerlof er den gamle mannen som vi kjenner fra de andre bøkene. Han bor på gamlehjem hele året, men noen måneder om sommeren bor han i sin egen lille hytte. Han har bodd hele sitt liv på Øland, og kan mye om omgivelsene. Han er en skarping med omtanke for sine medmennesker, så folk betror gjerne sine problemer til ham. Selv om han hører dårlig og er temmelig skral til beins, kommer han seg rundt for å finne ut av ting.
Jeg elsker stemningen i disse bøkene, både natur- og landskapsbeskrivelsene men også måten de innfødte tenker på innflytterne, eller (fysj) "stockholmerne", som er de verste.

Mine antenner som plukker opp usannsynligheter, klisjèer, og gjentagelser fikk stå og samle støv, for i Gravrøys gikk lesingen helt friksjonsfritt. Dette er vel det vi kaller en "slukebok", jeg leste første halvdel på balkongen, i solen, neste kvart på kvelden om lørdagen, og søndag sto jeg tidlig opp for å lese ferdig før huset våknet. Den holdt meg altså fengslet i sinn og skinn og kvalifiserer galant til en 6`er. 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2014

Sider: 462

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 6