Aurihophytta på Fedje og et gjensyn med Norges vestligste punkt

Etter en fin kjøretur gjennom Nordhordaland var jeg fremme på fergekaien på Sævrøy som frakter folk og fe over til Fedje. Jeg har besøkt Fedje før, men nå var det lenge siden, så jeg lot Dagsturhytta på Aurihopen lokke meg ut på tur. Jeg lot bilen stå på kaien og syklet rundt på øyen, så jeg fikk med meg det lille som er av severdigheter. 

Hellisøy fyr preger utsikten her ute

Aurihophytta i Fedje Kommune

Hytten ligger 20 meter over havet, men høydemeter var ikke poenget med denne turen. Det var det da vi i 2009 besøkte Fedjebjørnen, som er kommunetoppen på øya, for da var vi ivrige samlere av kommune- fylkes- og nasjonstopper.

Denne turen var preget av utforsking og naturopplevelser. Her finnes flotte torvmyrer og yrende fugleliv, den berømte grågåsen var det mange av, også så jeg noen svære svartbak og en nydelig stor hegre, fløy over hodet mitt. En følger Storkmarkveien sørover mot Hellisøy Fyr, og ved enden av veien, helt ute ved fyret, går en nordover mot hytta. Turen er på ca 1 km. som tar 25 minutter å gå. Jeg var heldig for fuktigheten i bakken, hadde akkurat nok frost i seg, at jeg kunne gå over det som var av myrer og bløte partier.

Siden jeg syklet rundt på øyen, fikk jeg øye på to andre startpunkt for turen, så her er det bare å velge. Jeg antar at turen er like lettgått fra alle kanter, selv om turen fra Hellisøy fyr er den korteste.

Stiene innover til hytten er ikke merket med Dagsturhytta-skilt. Jeg valgte å gå innover på det som nok var sauetråkk, men skjønte raskt at om jeg hadde fulgt skiltingen til Nordsjøløypa, som du ser her, ville jeg gått rett på. 

Hvis en ser etter hytten, så får en øye på den på store deler av turen, men den går i ett med terrenget, og for min del var jeg så fengslet av sjøutsikten, at ikke før jeg vendte ryggen til sjøen, så jeg hytten.

Jeg føler meg rent hjemme når jeg ankommer disse hyttene, i dag ryddet jeg litt i tøffelhaugen og rettet litt på sitteunderlagene, som var nydelig brodert med "Dagsturhytte" av forskjellige hender. Igjen fant jeg hytten tom, så jeg fant roen på hemsen. 

Å klatre opp hit gjør noe med pusten min, og selv om jeg hadde bok i sekken, satt jeg bare og nøt utsikten mot havet, før jeg startet tilbaketuren.

Tilbake i sentrum av Fedje syklet jeg ut til Sondre vidknappen som jeg trodde var et interessant kulturminne, men området bar preg av fjorårets sauehold, og et lite ivaretatt festningsanlegg etter tyskerne. Jeg syklet ut til de fine rorbuene på Kremmerholmen hvor vi feiret pappas 60 års dag, for en del år siden, og hvilte meg på benken utenfor landhandleriet, som dessverre var stengt.

Et av mange tegn på at landet vårt en gang har vært okkupert 

Det klaffet perfekt med fergen tilbake til fastlandet, og siden dagen fremdeles var ung, svingte jeg meg en tur ut til Vardetangen, som er Norges vestligste fastlandspunkt. 

Her ligger det nemlig Austreim Kommune sin dagsturhytte, en av de syv med universell utforming. Familien var en tur til Vardetangen i 2009, men det var lenge før hytten ble satt opp. Det er 860 meter å gå på grusvei ned til hytten som ligger bare 9 moh. Vil du ha en litt lengre tur kan du gå 1,2 km og komme til friluftsområdet Årvikane, hvor det er badeplass, sandstrand, grillplass og lekeapparater. 

Vardetangen 60°48′36″N 4°56′45″Ø

Austreim Kommune sin hytte er oppkalt etter stedet den ligger: Vardetangen

Mandag har vært min fridag hele dette barnehageåret, og det har vært godt. Som oftest legger jeg turen til byfjellene jeg ser utenfor vinduene, men i dag fikk jeg lyst å ta en liten ekskursjon - og det var veldig kjekt!