Den blå villaen av Eva Frantz

Den blå villaen er bok nummer en i krimserien om Anna Glad, kriminalbetjenten som søker etter en ny retning i livet mens hun løser kriminalsaker i den finske småbyen. Eva Frantz er en finlandssvenske med norske aner, som har skrevet flere bøker siden hun debuterte i 2016. Bok nummer to i Anna Glad-serien har gitt henne en finsk pris, og nominasjon til den nordiske krimprisen Glassnøkkelen. Jeg gleder meg til neste bok kommer på norsk, for Den blå villaen er krim helt etter mitt hjerte.

Forlaget om handlingen:
Midt på natten finner et ungt par en liten gutt virrende langs landeveien. Han bor i den blå villaen i skogbrynet. Hjemme på kjøkkenet ligger mammaen hans, Becca, i en blodpøl.

Becca Stenlund har alt. Hun er ung, pen og og har den superpopulære bloggen "Becca i Den blå villaen". Men under overflaten ulmer det. Mannen hennes har gått lei av jaget etter det perfekte livet og flyttet, i bloggens kommentarfelt trues hun på livet, og etterforskningen avdekker mørker hemmeligheter fra Beccas fortid. 

Forlag: Mangschou
Utgitt: 2023
Sider: 254
Utgitt: 2017/på norsk 2023
Kilde: Leseeksemplar

For meg som har lest mye krim i mitt liv, er det viktig at en kriminalroman byr på noe nytt. Det gjør denne boken, med sin tydelige handlingstråd, som blir gjort veldig spennende med noen fiffige virkemidler. 

Hovedpersonen Anna Glad, er til å bli glad i, så også hennes kollega Rolf Månsson, med sin vittige replikk, som tilfører historien en god dose humor. Flere fine mennesker skal det bli, men vi blir også kjent med noen skikkelige duster, for eksempel Måns, mannen til Anna, her i en scene hvor hun for en gangs skyld har kjøpt seg noe nytt:

            Det trampet i gangen, og Måns dukket opp i døråpningen. Anna snudde seg mot ham og smilte forsiktig mens hun ventet på å få høre hva han syntes.
Måns fnyste.
Hva skjer her... skal du på karneval?
Annas smil forsvant.
Hvordan det?
Du ser jo litt komisk ut! Som en sigøynerdanserinne i en gammel film. Det er bare tamburinen som mangler.

Det er en blogger som har fått seg en smell i hodet, ikke en bokblogger (heldigvis) men en som driver med design og interiør og som har sterke meninger om mangt og meget. Hun er ganske så uspiselig, og som leser kjente jeg litt på den litt nedrige følelsen av at hun nesten hadde fått som fortjent.

Handlingen har noen scener hvor barn ikke har det så godt, og deler av tematikken handler om nettopp hvordan sånne barn kan vokse opp til å bli. I mange sekvenser er karakterene anonymisert, i tillegg til to nettroll, har flere fått kallenavn som trollet, den ensomme, moren, barnet etc. En skjønner at ugjerningsmannen kan befinne seg her, men en vet ikke hvem det kan være.

Denne krimserien skal det blir kjent å følge, lesingen gikk lekende lett, jeg leste i en travel periode hvor øktene ble korte, men det var lett å finne flyten hver gang jeg satt meg ned for å lese. Stemningen boken ga meg var lys og lett, handlingen engasjerte, og jeg støtte ikke på noe som fikk meg til å rynke på nesen. 

Beathes bibliotek har også skrevet om boken ☺

Godt gjort, jeg gleder meg til neste bok!