Alejandro Zambra (f. 1975) i en generasjon som kalles "barn av diktaturet". Han vokste, i likhet med Gonzalo i denne romanen, opp i Maipù utenfor Santiago under Augusto Pinoches regime. Han debuterte med dikt, men har gitt ut romaner, noveller og essays. To av romanene hans har også blitt filmatisert.
På en nattklubb i Santiago støter den vordende poeten Gonzalo på sin første kjærlighet, Carla. Mye har forandret seg på de ni årene som er gått, men de finner raskt tilbake til hverandre. Gonzalo inntar den uvante rollen som stefar for Carlas seks år gamle sønn, Vicente, og sammen utgjør de en lykkelig liten familie - i hvert fall helt til Gonzalo får innvilget et doktorgradsstipend i New York.
Vicente følger uten å være klar over det i sin stefars fotspor og vokser opp til å bli en ung, håpefull poet. Han forelsker seg i Pru, en amerikansk journalist som han tilfeldigvis møter på gaten i Santiago. Vicente snakker henne bort fra ideen om å skrive om chilenske løshunder, og overtaler henne til heller å skrive om chilenske poeter.
I starten på denne romanen befinner Gonzalo og Carla seg under en stor, rød poncho, hvor de gjør seg kjent med hverandres kropper. Etter å endelig ha fått mulighet til å fullbyrde den famlende sexen, blir Carla så skuffet, at hun slår opp med Gonzalo. Han begynner å skrive sonetter for å lokke henne tilbake. Disse preller av på Carla, men en innskytelse gjør at hun vil gi ham en sjanse til. Her er vi nå:
Idet Gonzalo skulle gå løs på den femte sonetten, oppfanget de noen stønn fra naborommet, på den andre siden av den tynne lettveggen. Den ubedte nærheten til disse fremmede fikk en blandet mottakelse: Gonzalo følte seg tilnærmet privilegert som fikk tilgang på ekte porno, på direkten så å si - autentisk, rå sex, med sengeskramling og halvt synkroniserte stønn og klynk.
Carla, derimot, reagerte negativt på denne nærheten, og hun var til og med på nippet til å dunke i veggen og be dem dempe seg, men så begynte hun å lytte til disse stønnene...
Romanen hopper ni år frem i tid, disse ni årene har de to vært fra hverandre, men nå møtes de tilfeldig, og finner tonen igjen. Carla har en sønn, og Gonzalo blir en dedikert stefar til denne sønnen som er seks år. Denne sekvensen er nydelig lesning, å se hvor snill Gonzalo er med lille Vicente, i alle fall i forhold til hans biologiske far, som ikke kunne brydd seg mindre.
De har mange fine samtaler, de snakker om språk, spesielt praten deres om ordet "stefar", gjorde inntrykk på meg. Siden kommer det flere flotte scener, de to voksne gjør alt de kan for å overbevise gutten om at julenissen finnes, og når katten deres får tannpine, og de ikke kan betale for behandling, glimter de til, både paret og ikke minst Vicente som også er kreativ.
Boken hopper frem i tid når Vicente er en 18 år gammel mann. Nå er hans biologiske far inni bildet, han vil ha ham på universitetet, men Vicente vil ikke. Han vil bli poet som sin stefar, og da trenger man ikke universitetsgrad (mener han.) Så enkelt kan det sies:
Når det rimer er det hiphop, når det ikke rimer, er det poesi.
Nå befinner vi oss i 2014, tidligere i lesingen har jeg savnet en politisk vinkling, som jeg trodde ville ligge under handlingen, og endelig ser jeg et glimt av det. Her snakkes det om å stole på systemet, om de frie valgene fører godt med seg, Vicente lover sin far å begynne å studere når myndighetene lar utdannelse bli gratis.
Romanen gjør et hopp Vicente har blitt eldre, han får nye venner, blant andre Jessey, Ben og Pru fra Amerika. Pru, som ikke snakker spansk legger ut på en reise for å intervjue chilenske poeter, denne sekvensen kom på rett sted, for jeg trengte et lite eventyr akkurat da.
Vicente og Gonzalo møtes igjen, nå er de chilenske poeter begge to, selv om Gonzalo arbeider som lærer. Politikken som etter hvert dukket opp, fadet vekk igjen, skulle gjerne hatt mer av det. Kan ikke si at boken ikke er noe bra, bare fordi jeg ikke fikk den historien som jeg trodde jeg skulle få. Lesingen gikk smertefritt, litt lite friksjon til tider, og dette blir nok ikke en bok som fester seg på minnet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar