søndag 12. februar 2023

Nattsang av Vidar Sundstøl

I 2015 leste jeg min første bok av Vidar Sundstøl, som da var kjent for Minesota-trilotien (Drømmenes land, De døde og Ravnene). Djevelens giftering var en spennende krim, men det jeg har lest av Sundstøl siden da, har vært av det litt mer snurrige slaget, Hullet han krøp ut av, Oseberg, Jeg sank og En hellig lund. I dag deler jeg to små smakebiter som viser det nydelige språket Sundstøl skriver i.

Forlaget om handlingen:
Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte.

Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.


For en allsidig forfatter Vidar Sundstøl er! Da jeg skrev innledningen til omtalen fikk jeg en fin påminner om de tidligere bøkene hans, og etter å ha lest årets utgivelse gleder jeg meg virkelig til neste bok. 

Nattsang starter med at hovedpersonen står opp midt på natten, går ut og står og stirrer ut i mørket. Han tenker på gutten og moren hans, (kona og sønnen), minnes sønnens fødsel og parets separasjon noen år tilbake.

Sønnen som var rundt 12 knyttet seg til faren ved å hive seg på hans interesse for fugler, men når rystelsen etter skilsmissen har lagt seg, finner sønnen tilbake til vennene sine, og faren sitter ensom tilbake. Som vi alle gjør når barna begynner å få grep om livet sitt, tenker jeg.

Når hovedpersonen blar i minneboken sin, blir vi tatt med til rekkehuset i Bø, til Kentucky og flere andre steder. Romanen beveger seg ikke så langt i tid, men den beveger leseren. Sundstøl byr på noen nydelige betraktninger, og viser seg i denne historien som en sann ordsmed. Tygg på disse setningene, og ta dem med ut i hverdagen: 

Alt fremtrer som fravær av noe annet

Pennen styres av viljen ganger avstanden til det jeg skriver om


Romanen er et oppkomme av funfacts om fugler. Hvilke fugler er gode imitatorer, hvilken fugl består speiltesten etc. Historien byr på ildfluer og sankthansormer, vi hører om da kineserne på 60-tallet satte i gang en kampanje for å drepe spurvene, uten at de skjønte at konsekvensen ble en helt annen, enn den de hadde sett for seg. Anekdoten om åkerriskens flukt fra ljåens sang over engen, var en høydare blant mange fine historier.

Nattsang er en historie fortalt i moll, her er ingen høye lyder eller roping, bare en lavmælt fortelling om ensomhet og savn, rammet inn av fugler og naturopplevelser. Lesingen ble aldri kjedelig, og det var noe med disse fuglehistoriene, som sådde en uro i meg. Selv om teksten er nedstemt, så var sukkene jeg kom med underveis i lesingen av det fornøyde slaget ☺

Forlag: Tiden
Utgitt: 2023
Sider: 120
Kilde: PDF fra forlaget

13 kommentarer:

  1. låter som en intressant bok. måste försöka få tag i den. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre. Jeg har prøvd å finne ut om den er oversatt til svensk, men greide det ikke :)

      Slett
  2. Först tänkte jag att det inte var en bok för mig, men när jag läser vad du skriver blir jag nyfiken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er veldig fin, håper den er oversatt til svensk :)

      Slett
  3. Intressant bok! Undrar om det går att låna böcker på bokmål i Sverige?

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje det finnes en norsk-hylle på biblioteket deres? Jeg skal sannelig sjekke om vi har en svensk-hylle :)

      Slett
  4. Det låter som en fin bok. Jag tänker mycket på livet och döden just nu vilket betyder förluster.

    SvarSlett
  5. Ny bok igjen , ja? Han er produktiv . Jeg har likt det jeg har lest av Sundstøl. Noteres:)

    SvarSlett
    Svar
    1. 120 sider, han klarer en til i år han :)

      Slett
  6. Ja,denne var fin. Helt enig med deg i at han har et nydelig språk her. For meg trakk utbroderingene om fuglene litt ned selv om sekvensene i seg selv var fine. Om jeg skal holde det til en sår far-og sønn roman så var denne helt nydelig men et par elementer skurret litt så helt topp karakter ble det ikke fra meg denne gangen heller, selv om jeg likte denne bedre enn den forrige. Ser også frem til neste bok fra denne kanten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest flere "naturbøker" i det siste, og et par har kjedet meg i sin rolighet (bla. Løpe ulv) ble derfor litt "lettet" over at jeg hadde glede av fugleutbroderingene, og lot meg begeistre.

      Slett
  7. Hm.. Jeg startet en gang på Minnesota-trilogien (fordi jeg har fjern slekt der), men kom aldri gjennom førsteboka. Denne hørtes jo ut som noe for meg, så kanskje jeg skal gi Sundstøl en ny sjanse, gitt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje lydbok er tingen for Minnesota? jeg kan fremdeles huske at jeg lyttet til den, de store sjøene og alt det spennende som skjedde. Begynn med denne, så får du en fin start på å fornye "vennskapet" :)

      Slett