søndag 23. oktober 2022

Femten år av Vigdis Hjorth

Oppvekstromaner står ikke øverst på ønskelisten hos meg, men det gjør definitivt Vigdis Hjorth. Sannhet og løgn har vært tema i flere romaner jeg har lest i høst, så jeg var spent på å følge tematikken videre, denne gang med Vigdis Hjorth som budbringer. 

Forlaget om handlingen:
Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.

Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.

Forutsigbarheten som ligger i rytmen, som Paulas tilværelsen er preget av, gir henne trygghet. Så blir omstendighetene endret og omgivelsene hennes får et annet utrykk. Lyspæren i kjelleren, klesrullen på vaskerommet og kottet med eplene, alt får en ny betydning for Paula når hun begynner å se på moren med andre øyne.

Begynnelsen på romanen er preget av detaljer, et utall hverdagslige gjøremål er med på å skildre en lykkelig barndom. Lillebror Lasse, å så stor flink gutt, mens storesøster står lojalt sammen med mor i alle dagens gjøremål. Paula blir en observatør og en tenker, som gjerne går litt for seg selv. 

Jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut i begynnelsen, syntes at dette var en litt barnlig historie uten brodd. I tillegg minnet skrivestilen meg om Jon Fosse sine evinnelige gjentakelser, og noe med setningsoppbyggingen irriterte meg. 

Det tok ikke lang tid før alle mine betenkeligheter ble gjort til skamme. Når Paula er med Karen hjem, opplever hun en helt annen stemning i bestevenninnens familie, enn den hun er vant til hjemme. Storesøster Elisabeth går siste år på Kristelig gymnasium, og hennes strev og press fra foreldrene påvirker Paula. Det gjør også farens surmuling over manglende lønnspålegg, og å ikke bli respektert av sjefen. 

Familien er preget av anspenthet, gafler går i gulvet, glass veltes, hvordan skal Paula vegre seg mot foreldrenes følelser? hun opplever at hun går rundt med en vulkan inni seg, som holder på å våkne. Elisabeths stillhet øker trykket i rommet, der hun bebreider seg selv, skylder Paula på foreldrene, så hun bestemmer seg, for at hun ikke vil fortsette å være redd og mistenksom. 

Scenene som utspiller seg i sommerferieukene på Rødøy hos mormor er nydelig lesning. Jeg kommer for alltid til å se for meg de to vannene som ligner et åttetall, hver med en liten øy, hvor det vokser en kroket lav furu.

                Det var mange skjær i sjøen, og noen skjær kunne være en redning, og dette var et sånt skjær, kjente hun, som fikk noe til å flamme opp i brystet, brannen hennes til å brenne, og hun ville ikke slukke den. Hun kjente jordas våte tyngde og samtidig en het ild i sitt indre, og selv om den jordiske tilværelsen var et slags illebefinnende, elsket hun verden, sin fortvilelse medregnet, og å leve fikk hun bare èn gang, og derfor skjedde det som måtte skje og var avgjort.

Vigdis Hjorth greier med denne romanen å skildre formingen av et ungt menneskesinn på en formidabel måte. Med sine sylskarpe observasjoner og besnærende skrivemåte, greier hun å bygge intrige i familiens lune rede, hvor alt tilsynelatende er idyll. 

Sjekk gjerne ut omtalene på bloggene Jeg leser og Artemisias Verden


Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022
Sider: 192
Kilde: Leseeksemplar

19 kommentarer:

  1. Vigdis Hjorth är en författare jag har funderat på att läsa något av. Det där med detaljerna i början lockar inte, men det låter ju som en läsvärd bok. Annars har jag (förstås) funderat på Arv & Miljö

    SvarSlett
    Svar
    1. Arv og miljø er veldig bra, anbefales på det sterkeste. Den detaljerte starten på boken har en årsak, og det er ikke kjedelig bare litt lite Vigdis Hjorth :)

      Slett
  2. Interessant at vi har skrevet så forskjellig om denne boka, bortsett fra at vi begge liker Hjorth godt og at det er mye gjentakelser her, med en repeterende stil. https://artemisiasverden.blogspot.com/2022/09/femten-ar-av-vigdis-hjorth.html#more

    Jeg synes også hun mye av den repeterende stilen i Er mod død- der synes jeg den var plagsomt masete. I femten år, blir den litt kjedelig..

    Ikke den beste Hjorthboka dette, men sånn er det . Som portrett av en 15-åring oppvåkning er den god.

    Lotten: Ja, les Arv og Miljø- det er hennes beste bok, synes jeg:)

    God søndag Tine:) Her stråler sola enda noen dager.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg lot meg begeistre, som du skjønner. Syntes ikke repeteringen var direkte kjedelig, men det irriterte meg at Jon Fosse stadig vekk dukket opp på netthinnen og forstyrret :)
      Godt å lese en tenårings oppvåkning uten at det er kleine klinescener og en hel masse sånt inni bildet. Fortsatt god søndag Anita!

      Slett
    2. Jon Fosse, altså.. hehe...
      Takk, fin dag til deg også:) Sol her i dag, varmt.

      Slett
  3. köar för hennes bok på biblioteket, såg en intervju i tv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan glede deg, sant hun er kul å lytte til? jeg digger den damen, har sett henne live flere ganger.

      Slett
  4. Vill läsa något av författaren. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. har läst några andra titlar av författaren men inte denna. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  6. Tack för smakbiten! Jag har ännu inte läst något av Vigdis Hjorth.

    SvarSlett
  7. Läst Henrik av författaren, var intressant, försökte också läsa Arv och miljö, men det gick inte Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Henrik likte jeg også, men Arv og miljø er favoritten :)

      Slett
  8. Jag har läst Arv och miljö för ett par år sedan, men fastnade inte särskilt för den. Tack för smakbit

    SvarSlett
  9. Tack för smakbiten. Inte läst något av den författaren.

    SvarSlett
  10. Ibland tar det ett tag innan en bok griper tag i en. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
  11. Godt skrevet, Tine! Jeg synes gjentagelsene passet for å vise den trygge rytmen, og etter hvert hvordan Paula føler det når rytmen brytes. Ja, Hjort sine beskrivelser er virkelig fabelaktige :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du rett i, det ga en fin rytme, men det var noen som jeg følte skar seg litt ut. Jeg har ikke lest skildringer av pubertet, eller oppvåkning som det også kalles, som holdes helt fritt for det "pubertale", genialt i mine øyne :)

      Slett
  12. Jeg som er SÅ glad i Hjorth har hatt denne boka hjemme - to ganger. Og ikke kommet meg gjennom. Jeg har hver gang måttet skylde på meg selv og timingen. Men - jeg er jo tilbøyelig til å tro at det for en gangs skyld kanskje kan være Hjorth, som faktisk er ...treig? Hun klarer ikke fange meg i første halvpart av boka, og jeg faller av.. Heller mot å være enig med Anita her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Som jeg nevnte, jeg begynte å tvile på Hjorth der, helt i begynnelsen, men magien kom. Alle gode ting er tre vet du :)

      Slett