tirsdag 22. juni 2021

Ein lykkeleg slutt av Maren Uthaug

Mitt første møte med den dansk-norske forfatteren Maren Uthaug, var i fjor med romanen hennes Der det finst fuglar., og det ga virkelig mersmak. Denne gangen ble det en god dose grotesk humor, spøkelser og død i alle former og fasonger, pakket inn i en historisk setting. Jeg koste meg med boken, og anbefaler den gjerne videre ☺

Forlaget om handlingen:
Nicolas er gravferdskonsulent. Ja, faktisk er han den sjuande gravferdskonsulenten i byrået, som har vore i familien sidan 1800-talet. Han nedstammar frå ei rekkje med Christianar, og sjølv om foreldra prøvde å lure skjebnen ved å døype han Nicolas, er han like fullt arveleg belasta.
Det heile startar på 1800-talet då den danske sjømannen Christian 1 tumlar i land på stillehavsøya Tikopia. Her giftar han seg med Konkylie, og dei får to barn. Men på øya der det er plass til berre 989 menneske, er dottera fødd utan løyve og må døy. Ti år gamal ofrar Christian 2 seg for veslesyster si. Han legg ut på ei reise tilbake til røtene, til København - ein skiten, innestengd og pestramma by. Christian, som er van med døden frå heimøya, viser seg som ein stødig hjelpar i saker som har med døden å gjere.

Det er Nicolas som er fortelleren av denne historien, og det er også han som starter og avslutter romanen. I åpningsscenene har han sine to barn i bilen, de tror de skal til Berlin, men Nicolas har dopet dem ned, og kjører et helt annet sted. 

Sånn starter altså denne underlige slektsromanen, som i tillegg til en artig historie byr på 200 år med kulturhistorie om pest og død, gjenferd og nekrofili. Hva Nicolas skal med barna sine, får vi vite helt mot slutten, men før det har vi lært slektens mange generasjoner med gravferdsagenter, bedre å kjenne.

Selv om historien byr på mange tragiske hendelser, slum og stank og ikke minst triste skjebner, så betyr det ikke, at her ikke er lyspunkter. Romanen kan kalles en kjærlighetsroman, for (nesten) alle barna i slekten, fra Christian 1 til Christian 7 (Nicolas) er laget i kjærlighet. Det er mye humor i teksten, og selv om noe kan føles litt karikert, så hang jeg meg ikke opp i det.

Familiemedlemmene er ikke spesielt grei med hverandre, men de lar hver enkelt holde på med sitt, og leve ut sine egne ønsker og behov (les: lyster) 

Inne på kjølerommet tok eg som vanleg eingongshanskar på og drog kista rutinert ut frå hylla. Eg lèt lakenet gli av henne og ned på golvet, og alt i meg gjekk i stå. Huda hennar var så kvit at den nesten var lyseblå. Eg svelgde. Auga mine blei blanke ved synet. Eg strauk henne over håret, løfta henne opp og la henne på bordet. Eg sette meg på huk, så ansiktet mitt var i same høgd som hennar. 
     Så vakker du er, kviskra eg og tok av meg hanskane. 


Denne romanen slukte jeg på en helg, den er handlingsmettet til tusen, og absolutt ikke forutsigbar. Etter å ha lest Uthaugs Der det finst fuglar, hadde jeg store forventninger til boken, men jeg ble ikke skuffet. - Denne må du få med deg!


På bloggene Artemisias verden, Medbokogpalett og Lillasjel finner du flere omtaler av denne originale romanen ☺

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2021
Sider: 375
Kilde: Lånt på biblioteket 


6 kommentarer:

  1. Dette var jammen en uforglemmelig roman.:)
    (og litt av et sitat/utdrag du leverte her...)
    Hørte Maren Uthaug på Lillehammer (på skjerm dog) og det var veldig interessant å høre hvordan og hvorfor hun skrev boka.
    Takk for link og ha en fin dag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det foredraget skulle jeg gjerne fått med meg. Et sitat kan ikke si mye om denne mangfoldige boken, men dette var pirrende nok til at jeg måtte ta det med.
      Solen er tilbake i Bergen, så jeg har sittet klistret til Syke sjeler i hele ettermiddag. Håper du har hatt en fin tirsdag Anita :)

      Slett
    2. Tenker du ville ha likt det:)
      Fint vær her også i dag (og i går). Skal ut en tur og røre på meg etter å tatt en blodprøve (på nytt, det var noe feil med det ene glasset.. hater blodprøver, men må bare hoppe i det)
      Har lest ferdig et par sakprosabøker i det siste, og leser Gissel av Claire Macintosh på senga. Den er mer enn spennende, men jeg er så trøtt at det blir ikke mange sidene av gangen. Håper å bli ferdig med Ernaux` Årene også, den gikk litt tregt, ikke noe sengelektyre. Men hadde en bib-bok som måtte leveres og prioriterte den først.
      Nå - har du reisefeber?

      Slett
    3. En skal ha energi for å lese på sengen, jeg har aldri klart det. Holder på med Duckert sin kvinnehistorie, og den fenget, ellers har det blitt litt krim nå før ferien.
      Har ikke reisefeber i vanlig forstand, det er så mye som skal ordnes, må teste meg i morgen tidlig, og få svarene i tide til flyet går på fredag, har mest angst akkurat nå :)

      Slett
    4. Jeg må lese litt på senga jeg, men er jeg for trøtt og sliten, blir det ikke så mye.
      Lykke til med forberedelser og reisen:)

      Slett