Det er ikke første gang jeg leser en krim av Myriam H. Bjerkli, for jeg har tidligere lest Lille Linerle, Stella Polaris, og Djevelens yngel, de tre bøkene som til sammen utgjør Kodal-trilogien, og som skremte livskiten av meg.
Forlaget om handlingen:
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
I denne historien befinner vi oss i Larvik og Sandefjord. Innledningsvis møter vi unge Angela, som alt for tidlig flyttet hjemmefra, en sterk jente som innbitt prøver å skape et liv for seg selv.
Vi møter også Vibeke Olden, som har en betrodd stilling i barnevernet. Hun er preget av at hennes egen mor led psykisk, og Vibeke er livredd for at hun er arvelig belastet. Vibekes datter Lucie har vært borte noen år, fra hun som 18-åring pakket snippesken og ganske brått, forlot hjemmet.
Også har vi den hyggelige politiførstebetjenten Håkon Haakonsen da, han som er så ordentlig og beskjeden at det meste glipper i livet hans.
Vi hører om personene som utgjør omgangskretsen til Vibeke og familien hennes, samt Angela og venninnen Yvonne. De to siste har drevet med narkotika og prostituert seg for å tjene penger til stoff. Tematikken belyser livsbakgrunnen som mange stoffmisbrukere og prostituerte har, noe som penser oss inn på misbruk av barn. Det er et heftig tema å lese om, men Bjerkli fokuserer på krimplottet, og lar denne gang de groveste skildringene ligge.
Heldigvis, de andre bøkene hennes har vært på kanten grotesk til tider, Engelens fall var tonet ned, både når det gjelder ekle bilder, og spenningsnivå. Boken har mange korte kapitler, med tydelige overskrifter som sier hvor vi er, når på dagen og hvilken dato, så for dem som husker lese overskrifter, så er det lett å følge med.
Historien er lineær, og løsningen holdes skjult til det siste, blant annet ved at karakterens navn ofte blir anonymisert med "han" eller "hun". Liker du krim som ikke har fokus på politietterforskning, men gir plass til karakterenes skjebner, så er Engelens fall et godt valg som ferielektyre.
Takk for lenke å linka deg. Jeg ble vel ikke overasket av at du likte denne boka her. Krim helt etter min smak 😀
SvarSlettHer var vi samstemt, kjekt å ha samme krimsmak :)
SlettDet har vi sett mange ganger nå. Gled deg til Erling Greftegreff sin bok som kommer i neste uke
SlettGodt du likte denne. Som vanlig skummet jeg bare slutten siden jeg har denne på vent:)
SvarSlettGreit å ikke ha andres tanker i hodet når en leser :)
SlettDessverre fant ikke denne boken og jeg helt kjemien. Men kommer til å lese neste bok av Myriam Bjerkli også
SvarSlettSom du skjønner gikk det seg til for meg, ante meg at du ikke ble helt venner med den. Har du lest det andre hun har skrevet?
SlettLeste tre første bøkene med de samme politimennene. Likte dem godt nok til å kjøpe denne. Men Engelens fall funket ikke for meg. Bra andre liker den bedre.
Slett