lørdag 30. januar 2021

Store forventninger av Charles Dickens

Igjen er det BookBites som redder meg, jeg var klar for en ny lydbok, og satt med min bibel, Janne Stigen Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård, og håpet å finne en match. Store forventninger ble denne matchen, og jeg frydet meg over å ha 20 nye timer med historie på øret. De 544 sidene er lest inn i 2020, av Duc Mai-The, han lever seg inn i historien, og hans klare fine stemme passer perfekt til handlingen.

Forlaget om handlingen:
Et skrekkinnjagende møte på en kirkegård i Kents myrlandskap åpner beretningen om foreldreløse Pips vandring gjennom livet. Vi følger ham fra barndommen hos hans meget håndfaste søster og hennes enkle, underkuede, men tvers igjennom hjertegode ektefelle, gjennom et liv som ung gentleman som lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører og fram til den store personlige krisen som snur opp ned på alle hans forventninger om et liv fylt av suksess, velstand og kjærlighet.

I skildringen av Pips modningsprosess henter Dicken fram det beste i sin portrettkunst, samtidig som han bruker hele sin barokke fortellerevne til å bygge en uforglemmelig miljø- og samfunnsskildring.

Charles Dickens skrev Store forventninger, først som en føljetong i et tidsskrift, hvor det ble publisert stykkevis og delt i første halvår av 1861. Så kom romanen ut, og siden har den funnet manges hjerter. 

Den forskremte lille gutten kaller seg Pip, siden han lenge ikke greide å uttale navnet sitt. Han har det slett ikke bra, søsteren tok over ansvaret for ham da han var liten, og har siden "flasket ham opp". At han er lillebroren hennes er ikke til å forstå, for hun er en ful kjerring som herjer og regjerer i huset, og er ekkel med de to hun bor med. Hun er gift med Joe, en snill og vakker mann, men ikke den skarpeste kniven i skuffen. Pip og Joe er fortrolige, men de er naiv begge to, så lite som de har omgått andre mennesker.

Når historien starter har Pip gått ut på kirkegården for å filosofere litt over livet. Her dukker det opp en gal mann, kledd i filler og med jern rundt foten. Han truer Pip til å komme tilbake på morgenen med mat til ham, så Pip ser seg tvunget til å stjele fra søsterens spiskammers. Senere kommer soldater på besøk for å få Joe til å reparere noen håndjern, siden de er på jakt etter to rømlinger fra fangeskipet uti bukta. 

Vi hører også om julefeiringen, og om hvordan Pip kom seg ut av knipen med den stjålne maten. 

Store forventninger er en dannelsesroman, vi følger Pip når han vokser opp, samtidig som han tar oss med tilbake i tid. Skildringene av samfunnet i Viktoriatiden er formidabel, ufriheten og skrekken som sitter i de fattige er til å få klump i halsen av. De rike er heldigvis ikke bare sure som Mrs. Havishman, som er en av mange peppermøer på denne tiden.

Pip får plutselig en dag beskjed om at han skal fraktes til godset til Mrs. Havishman for å leke. Han visste ikke hva lek innebar, og da han kom dit ble han ført inn i et mørklagt rom, hvor han får beskjeden "lek da!" Den rike men dønn ensomme fruen trengte nemlig en ny adspredelse, og hadde det ikke vært kjekt å se på barn som leker... Dickens er tidlig ute med å ta opp kvinnespørsmål, og dette er en av flere scener som skildrer hvordan kvinner hadde det.  

Karakterene til Dickens er langt fra endimensjonale, de fleste er klok og dum, snill og fæl, vakker og stygg, sånne personskildringer gir god litteratur. Til og med Mrs. Havishman har en myk side, som vi får se når det er tid for at Pip skal begynne i lære hos Joe.

Dette er bare begynnelsen på den lange historien. Romanen er handlingsdrevet og har ikke et kjedelig øyeblikk, tur hver dag gikk som en lek, når jeg visste at jeg hadde Dickens på øret. Vi beveger oss etter hvert til London, og Dickens kvier seg ikke for å navngi gater og broer, så jeg får gysninger på ryggen av savn etter å reise til London, og gå i Dickens fotspor igjen.

Selv hadde jeg trodd at å lese Charles Dickens fra midten av 1800-tallet kom til å bli traurige greier, ikke gå i den fellen, dette var lettlest og spennende til siste ord. Et tydelig plott driver handlingen, og dette følges frem til en avslutning som er hjerteskjærende vakker. Les den!


Boken oppsummert (ifølge Janne S. Drangsholt): 
Foreldreløse Pip misforstår 
fortellingen om seg selv

10 kommentarer:

  1. Jeg har denne i hylla, den er tykk. Kjøpte den gang Line hadde 1001-sirkel . Enda ulest, men jeg så en del av TV- serien. Godt du synes den var spennende. Kanskje jeg skal finne lydboka og kombinere. Flott innlegg!
    Og du jeg kjenner så godt igjen det å savne etter å reise til England, London og resten av Storbritannia . Kjenner på det stand vekk når jeg ser på the Crown. I går var det det skotske høylandet, enn annen dag London , en dag Wales. Så fort vi kan reise trykker jeg send på billettbestilling :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest Dickens før, og syntes det var et slit, dette her gikk lekende lett. Føler på meg at London ikke blir det samme etter dette her, men en kan jo håpe, skal i alle fall bort å sjekke så snart det er trygt :)

      Slett
    2. Jeg har vel bare lest en kortversjon av Oliver Twist.
      Fikk ikke lånt lydboka på bookbites, da den ikke er tilgjengelig på mitt bibliotek, sto det. Hørt på makan.

      Var innom fysisk bib i byen i dag. Der har de den i CD- men vet ikke om jeg får konvertert over fra gammel maskin til ny iPhone lenger.. så jeg venter litt. Får sjekke lydbokforlaget etterhvert.

      London, ja...

      Slett
  2. Som Anita har jeg denne i hylla etter et optimistisk innkjøp ifm Lines 1001-sirkel, og som Anita har jeg den ulest. Ennå. Det er mulig jeg å få det på øret for å få den lest, for jeg kjenner jeg kvier meg for Dickens. Jeg får ham ikke riktig til. Jegliker å ha Duc Mai-The på øret. Enig i at han er behagelig. Kanskje jeg skal prøve. En gang... ;) Fortsatt fine helgen, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Line må ha inspirert kraftig den gang da :) Les, eller hør den, kanskje du får en aha-opplevelse du, som meg.
      Nyt lørdagen Marianne! Nå har jeg unnagjort to timer på tur, og kan parkere meg i sofaen, i full forvissning av at gubben skal lage kvelds i kveld :)

      Slett
  3. Det var kanskje det hvor lettlest Dickens er som overrasket meg aller mest da jeg begynte å lese bøkene. Denne er fin, men min favoritt Dickens er Bleak House. Har du lest den? Den er ganske tykk, men er veldig god.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan ikke huske hvilken Dickens-roman jeg forsøkte meg på tidligere, har ikke notert verken på blogg eller Bokelskere. Bleak House høres ikke kjent ut, så det var sikkert ikke den, men er den fin og noenlunde lettlest, så kan det gjerne bli min neste Dickens :)

      Slett
  4. Enda en bok jeg kun har sett, men ikke lest. Jeg har lest for lite Dickens etter å ha forlest meg på Little Dorritt da jeg var veldig ung. Skal iallefall få lest Oliver Twist i år.

    Som dere savner jeg å reise. Savner forventningene ... Snart - håper jeg - kan vi reise igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Oliver Twist kjenner jeg bare fra musicalen Oliver (London...) Jeg også vil lese mer av Dickens, kanskje det blir den, eller Bleak House som Astrid Terese anbefalte :)
      Jeg begynte på appelsinboken du anbefalte i kveld, men nå venter gubben, for vi skal se Hvit tiger på Netflix :)
      Ha en fortsatt fin lørdagskveld!

      Slett
    2. Den filmen skal jeg også se. Likte du den?

      Slett