Sommerferie i Troms og Nordland - 2020

Tromsø viste seg fra sin beste side de tre dagene vi var der

Dette året måtte vi, som alle andre snu oss rundt og finne en alternativ sommerferie. Vi skulle vært på drømmeferien i Hellas, med gode venner, men det ble biltur i Norge i stedet for. Det Frode ønsket seg mest av alt til femtiårsdagen var en tur til Senja. Det fikk han, så Sondre og jeg påtok oss jobben med å kjøre bilen fra Bergen til Tromsø. Sondre kjørte 12 timer til Snåsa, også fløy jeg til Værnes, og kjørte de siste 14 timene til vakre Tromsø. Etter at Frode hadde vært med på et løp, og besteget alle toppene i omegn, dukket han opp i Tromsø, og sommerferien kunne begynne for alvor.

Kunst av Per Barclay uten tittel det er vakkert plassert i Fauske Kommune

I forbindelse med Skulpturlandskap Nordlands 25 års jubileum i 2017, var jeg på et foredrag hvor jeg ble veldig nysgjerrig på disse kunstverkene, som er satt ut i naturen rundt om i Nordland. Gleden var stor da jeg tilfeldigvis fikk øye på ett i Fauske.

Da jeg så disse fjellene visste jeg at jeg nærmet meg Troms

Dagene i Tromsø ble kjempefine. Skansen hotell leverte, selv om det er utrolig kjipt med ferdigpakket hotellfrokost. Tirsdag strålte solen fra skyfri himmel, og jeg tilbrakte dagen med å tusle rundt å ta bilder av den vakre byen, før Frode dukket opp. Vi fortsatte tuslingen, og avsluttet dagen med en bedre sushimiddag.

Ishavskatedralen, hvor jeg har vært på konsert tidligere (godt zoomet fra byen)

Deler av Polarmuseet, med Skansen fra 1200-tallet til venstre

Tromsø har mange fine brygger og bryggehus, både nytt og gammelt

Onsdag satte vi snuten mot Harstad. På veien var vi så heldige å støte på enda en av skulpturene, denne gangen finske Martti Aiha sitt verk fra 1994 som heter Syv magiske punkter. Kunstverket ligger vakkert til, helt nede ved sjøen i Skånland Kommune.

Vi kjørte så til Tjeldsundbrua Camping, hvor vi hadde bestilt rom i en container, men de anbefalte oss å heller velge leilighetene ved siden av, og det slo vi til på. Campingplassen ligger nydelig til ved en lang strand, og her koste vi oss i stolene våre, med hver vår bok, før vi kjørte inn til Harstad.

Stranden er mye lengre enn det vi ser på bildet

Etter noen nødvendige ærender, spiste vi middag, og fikk servert hver vår 0,7 l. pils, i stedet for lettøllet vi hadde bestilt. Heldigvis er Frode en kjenner av rang, så han fikk stoppet seg selv før han drakk for mye, han skulle jo kjøre hjem.

Harstad er en fin by, litt rotete i forhold til Tromsø sin ene rette hovedgate, men med flere svære handlesentre, så det var raskt gjort å få tak i det vi trengte til oppholdet.

De har masse fin gatekunst, og et av de fineste var dette her.
Vi avsluttet Harstadbesøket med å leite opp 3 svarte stolper, så nå har vi bare 4 igjen før vi får merket vårt.

Dag to på Tjeldsundbrua Camping tilbrakte vi i stolene våre, på svaberget helt i vannkanten. Vi leste bøker, og slappet helt av, mens vi koste oss med å følge med på alle båtene som passerte, noen små men de fleste store som fjell. På kvelden planlagte vi de neste dagene, og bestilte overnatting  i Melbu.

Det var en travel led som gikk forbi Tjeldsund Camping

På vei til vårt nye feriehjem stoppet vi i Stokmarknes, hvor det finnes enda et bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Kunstneren Sarkis Zabunyan er tyrkisk og verket ble satt opp i 1998. På nettsiden deres kan jeg lese:

Skulpturen trekker også vår oppmerksomhet til størrelsens betydning for vår måte å se og forstå verden på. Disse skulpterte husene er tre meter høye, men likevel små sammenliknet med virkelige hus. Om vi betrakter dem fra Hadsel sentrum over fjorden, må vi skjerpe blikket for å forstå de sanne proporsjonene. Står man derimot foran skulpturen og løfter blikket mot den andre siden av fjorden, ser man plutselig virkeligheten gjennom bildets omvendte perspektiv og logikk.

Dager og netter fra 1998 - laget i lokal stein

Siden det regnet denne fredagen i Melbu, ble det til at vi sjekket inn i vårt nye krypinn, og så la vi i vei opp Husebydalen. Her har de satt ut 30 stolper, som følger en vei som er stengt med bom, men som er asfaltert og fin. Vi føk fra side til side for å plukke stolper, mange av dem kunne vi bokstavelig talt plukke med oss, for sauene har gnidd seg opp etter dem, og revet dem ned.

Stolpene pleier å stå tjoret fast, men i Husebydalen lå de strødd

Toppen heter Ørnheia og ligger 387 meter over havet, så det ble ikke så mange høydemeter, men mange timer på tur gjorde godt, etter en lat dag på stranden i går. Etter en god dusj, kjørte vi ut for å finne oss litt middag. Valget falt på Havsula, som serverte nydelige klippfiskboller og sterk bacalao, til sultne turgåere.
Dag to i Melbu gikk vi helt stolpeamokk, først tok vi hele kartet i sentrum, før vi kjørte det lille stykket til Stokmarknes, og tok hele kartet der også. Vi spiste fiskesuppe/bacalao på puben, også studerte vi skulpturkunsten på nært hold, før vi kjørte tilbake til vårt lille krypinn i Melbu.

Nattfiske i Saltstraumen ved Elvegard Camping

Søndagen startet vi dagen på kaien i Melbu, for å ta fergen over til Fiskebøl. Ryktet om formidable fergekøer i Lofoten og Vesterålen hadde skremt oss tidlig opp, noe som førte til at vi var første bil på kaien ☺ På den neste fergen derimot, ble vi siste bil ombord, heldige oss, for det sto vanvittig masse biler igjen.

Krypinn fant vi i Elvegard Camping rett ved Saltstraumen. Vi fikk endelig strukket litt på beina ved å bruke to timer på å finne alle stolpene på kartet over Løding, nå har vi fullført fem kart, og ble belønnet med ekstra poeng og pizza på "Milano". Jeg tilbrakte siste del av kvelden på hytten med krimmen Slakt, mens Frode slang seg i bilen og besteg Steigtinden, Bodøs mest markante fjell.

Før vi startet på Kystriksveien kjørte vi inn til Bodø for å finne en av to skulpturer som er plassert i denne kommunen. Skulpturen er laget av Tony Cragg og er uten tittel. Den står på muren/moloen i småbåthavnen i Bodø og består av syv gjennomhullete granittblokker.

Les gjerne mer om kunstverket her!

Kunstverket er satt opp i 1993, men er ikke nevneverdig slitt av tidens tann

Det tok oss en "liten" avstikker fra FV 17 for å se det andre kunstverket som er satt opp i Bodø Kommune. Etter en lang øde strekning på vei 812 mot Misvær/Skjerstad fikk vi endelig øye på Protractus. Kristjàn Gudmundsson  er en høyt verdsatt kunstner, som kommer fra Island, men som har høstet anerkjennelse over hele verden. Les gjerne mer om Protractus her!

Kan du se at det forestiller en transportør? du vet en sånn vi brukte når vi hadde geometri

Det ble mye steinkunst denne dagen, for selv om nasjonale turistveien vi har fulgt frem til Reipå var fin, så stoppet vi kun en gang for å ta bilder. Det var ved Ureddplassen, stedet hvor P41 Uredd i 1941 skulle gå på grunn.

Seks agenter fra Kompani Linge skulle fraktes til Gildeskål, hvorpå de skulle ta seg over til gruvene i Sulitjelma, for å sabotere kraftstasjonen, som var svært viktig for den tyske krigsindustrien. Vraket ble funnet på 105 meters dyp i 1985, det hadde gått på en tysk mine, selv om engelskmennene hadde erklært farvannet som trygt. Vraket ble erklært som krigsgrav, og en fin plass ble satt opp til minne om hendelsen.



Da vi plutselig kjørte inn i Gildeskål Kommune, skvatt jeg i setet, for her skulle det jo være et kunstverk. Siden til Skulpturlandskap Nordland lå lett tilgjengelig på mobilen, og før jeg viste ordet av det dukket også skiltet opp, som indikerte stopp for steinkunst. Denne gangen måtte vi gå litt opp i fjellet, men der ble vi belønnet med "Den glømda staden",400 m2  kunst laget av svensken Jan Håfstrøm. En smakebit under, men les gjerne mer her!

Det ga en god følelse å gå her, blant "ruiner" av kvartsitt og kalkstein

Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materiale, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Ruinen som begrep avspeiler en av romantikkens grunntanker om å kunne oppleve tid og rom i et kort øyeblikk av intuitiv klarhet.

Campingplassen på Reipå har ikke utsikt til sjøen, men hytten er den billigste vi har bodd i, og den fineste, så dette stedet anbefaler jeg gjerne videre.

Koselig uteområde med katt (kanskje) og kaniner (to stykker) 

Perfekt hytte for to på tur, ren og ordentlig med alt på stell

Kjøreturen på Rikskystveien er vakker med svingete, og på dagens strekning måtte vi med to ferger. Da er det godt å ha en spennende bok å forlyste seg med, så takk til Slakt, som var min følgesvenn på turen.

Ikke farlig å vente på fergen når boken er spennende 

Fra Ørnes kjørte vi i regn helt frem til Mo i Rana. Samtidig som vi sjekket inn på Fjordgården, sluttet det å regne, og vi bestemte oss for å tilbringe ettermiddagen og kvelden ute på tur. Vi valgte vekk restaurant og shopping til fordel for stolpejakt, noe som tok oss til fire forskjellige steder i og rundt Mo i Rana. Kommunen har tilsammen 50 stolper på kartet sitt, og 20 av dem lå langs elven Revelåga. Her var det fint å gå på tur, så vi forflyttet oss til et nytt friluftsområde, for etterpå å finne 10 stolper i et boligområde. De siste stolpene var i sentrum, og de tok oss med til det nyoppussede, og veldig fine området langs fjorden, hvor også skulpturen Havmannen står.

Havmannen er over ti meter høy og laget i granitt. Den er plassert 15 meter fra strandkanten i Ransfjorden ved Mo sentrum. Antony Gormley har laget skulpturen som ble satt opp i 1995. Vannkanten når opp til skulpturens lår ved høyvann, noe som er med på å definere kunstverket.

Skulpturlandskap Nordland ord:

Skulpturen står vendt med ryggen mot byen og ser mot fjorden i retning det åpne havet. Skulpturen ser ut til å være falt i sine egne tanker, vendt mot sitt indre rom både som en fysisk og psykisk tilstand. Til tross for størrelsen er denne skulpturen ikke noe monument. Dens retorikk henvender seg til hver og en av oss individuelt, og diskusjonen er privat. 

Trodde du at Mo i Rana bare er et veikryss, eller et kjedelig industrisamfunn, da tar du skammelig feil. Byen preges av smelteverket som ruver i bildet, men vil du la deg begeistre må du gå ned til sjøkanten og se at til og med de store båtene er et smykke i bybildet.

Fabrikken høres over hele byen, men området rundt er et nydelig turområde

Nyoppusset og ryddig plassert kan man skue de store båtene ytterst i fjorden

Det er tredje gang vi bor på hotell denne ferien, men første gang hotellet har giddet å gjennomføre skikkelig frokost. All kred til Fjordgaarden, for god service, god frokost og ikke minst gratis parkering rett utenfor hotellet.

Siste stopp før vi var tilbake til Snåsa og en velfortjent hvil hos svigers, var Mosjøen. Her besøkte vi verdens koseligste onkel og tante, fikk deilig torskemiddag og en fin prat, før vi kjørte de siste milene frem til Snåsa.

I byvåpenet til Vefsen Kommune ser vi en hane, og denne ser vi igjen mange steder i Mosjøen

Mosjøen huser også et av Skulpturlandskap Nordlands kunstverk, nemlig Tre Èldar av islandske Hulda Hàkon. Har du lyst å se verket, som er et av få som ikke er grått, og et av få som er laget av en kvinne, så finner du det i Elveparken en liten spasertur fra Mosjøen sentrum. Selv gikk vi på en smell, for kunstverket er under rehabilitering, så de tre ildene var godt pakket inn i kasser, da vi oppsøkte det. Våre lokale venner kunne bekrefte at en kvinne har sittet under et telt og fixet på dem, så jeg velger å tro at det er kunstneren selv som er i området.

Sånn så det ut i juli 2020

Sånn skal det se ut :)                    (Skulpturlandskap Nordland sitt bilde)

Da vi gikk langs elven kunne vi på andre siden av elven se den nye zip-linen og sherpatrappene som er anlagt i fjellet på andre siden av elven. Zip-linen er dobbel, så til vår glede kom det to begeistrede jenter susende forbi. Neste tur nordover skal vi prøve både zip-line og sherpatrapper, og få med oss en av de mange flotte fjellturene i området.

Gleder meg til å prøve denne ved neste besøk i Mosjøen

Etter all denne fartingen skal det bli godt med en stille uke hos familien på Snåsa. God sommer til deg som har tatt en titt på ferieminnene våre ☺☺☺