Hendelsen av Annie Ernaux

Med sine 84 sider blir Annie Ernaux` Hendelsen fra 2000, en kort med slagkraftig roman. Boken ble utgitt på norsk i år, og tematikken illegal abort, føles (dessverre) aktuell fremdeles. Dette blir den siste boken jeg leser fra eBokBib, for 1 juli legges den ned, også i Bergen.

Fra forlagets omtale:
Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg.

Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, om hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv.  

Hendelsen ble en heftig leseopplevelse for meg. Jeg tok en pause fra mursteinen jeg leser om dagen, for å tilbringe en time i Ernaux` verden. Forfatteren skriver selvbiografisk, om aborten som føltes nødvendig for 35 år siden, og om vanskelighetene hun måtte gjennom før hun fikk utført den.

Hun skriver usentimentalt, og naturlig nok uten å heve noen pekefinger mot kvinnene det her er snakk om. Historien gir et sterkt argument for å beholde selvbestemt abort, og gir en korreks til kirken og de myndigheter som vil gjeninnføre skam og moralisering.

Ernaux skriver med korthugde setninger, som bærer med seg mye innhold. Sjelden har jeg lest en bok med så menneskelige karakterer, hvor karakteroppbygging ikke tar plass. Hun har et godt blikk for samfunnet slik det var i 1964, spesielt med tanke på den utpregede klasseforakten som preget manges holdning, noe smakebiten under her illustrerer.

Turnuskandidaten jeg hadde hatt å gjøre med om natten, kom innom. Han ble stående innerst i rommet og virket pinlig berørt. Jeg trodde han skammet seg over å ha gitt meg så hard medfart på operasjonsstuen. Jeg var brydd på hans vegne. Jeg tok feil. Det han skamemt seg over, var at han, fordi han ikke visste noe om meg, hadde behandlet en student ved det humanistiske fakultetet som om hun var en tekstilarbeider eller kassadame på Monoprix. 

I Hendelsen byr Annie Ernaux på seg selv, hennes bitre erfaring fra tiden som student gjør inntrykk, og jeg sender en takknemlig tanke til alle de som kjempet og kjemper for at kvinner selv skal kunne bestemme over sin egen kropp.

Boken anbefales på det varmeste!