Kurdistan 1994. Frmesk har sluttet å snakke, og spise. Hun tegner voldsomme tegninger og lemlester dukkene sine. Besteforeldrene Gawhar og Darwésh kjemper for å gi Frmesk livsgleden tilbake. Gawahr søker tilflukt i troen og sender Frmesk til koranundervisning i byens store moské, hvor Frmesks onkel Muhammad er imam, uten å ane noe om overgrepene som venter henne. Morfaren tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen, han åpner en hamam kun for kvinner og håper at atmosfæren der kan få lyset tilbake i Frmesks liv.
Danmark 2007. Frmesk holder seg for seg selv på universitetet. Selv om hun nødig vil utløse farens vrede trosser hun ham ved å gå uten tørkle og å skrive kritiske artikler om kvinners rettigheter. Hjemme steller hun leiligheten, lager mat og passer de to småsøsknene. Moren tilbringer dagene på sofaen med endeløse tv-serier fra Midtøsten. Foreldrene er skilt, men faren kommer hjem til dem hver dag og styrer familien med jernhånd. Ifølge ham er dikt skrevet av kvinner vulgære, og når han oppdager at Frmesk skriver dikt i smug for å bearbeide sine dype arr på sjelen, eskalerer volden. Hun ser ingen annen utvei enn å søke frihet i enda et fremmed land.
Fyttigrisen for en start! Jeg satt på bussen, og jeg følte at alle rundt fikk med seg mitt ansikt som vred seg i avsky. Det ble ikke bedre heller, jeg måtte tvinge meg selv til å høre ferdig boken, jeg har aldri lyttet til en bok som gjorde meg så kvalm, frustrert og oppgitt.
At en roman kan fremkalle så sterke følelser gir jo selvfølgelig et pluss i margen, men det hadde vært godt med noen pusterom innimellom. Jeg gikk mange runder med meg selv, når troverdigheten skulle vurderes. Er det virkelig mulig at kurdiske kvinner lever under sånne forhold? eller er dette en historie om en kvinne som hadde det eksepsjonelt grusomt i livet.
Historien er todelt, og begge historiene beveger seg fremover. Ingen av dem gir pusterom, for mannen hun traff i en diktsirkel, var ikke den han utgav seg for. Det er vanskelig å se for seg at noen kan ha det sånn i et oppegående tysk samfunn, eller dansk for den saks skyld. Hvorfor var det ingen som reagerte på alle sykehusbesøkene, og på at hun fremdeles, etter mange år, ikke snakket et ord tysk?
Sånn kvinneforakt som denne romanen skildrer, er det vanlig blant kurdere? muslimer? jeg kjenner at jeg har mye å lære, men at skepsisen vokser når jeg leser sånne historier, det er helt sikkert.
Til tross for Charlotte Grundt behagelige stemme, og flotte innlesing, stod boken formelig å dirret i hjernebarken, lenge etter jeg hadde begynt på ny lydbok.
Les gjerne Kleppanrovas flotte omtale!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2020
Spilletid: 9:41
Kilde: Lytteeksemplar
Har tatt boka fram flere ganger, men lagt den tilbake. Fordi mange sier den er verre enn Dødevaskeren. Vet ikke om jeg orker all ondskapen
SvarSlettSelv klamret jeg meg til at den er godt skrevet, og at det er et viktig tema, vel verdt å lese, men kanskje ikke på en lystig sommerdag. Jeg har aldri før opplevd å bli så grumpy av å lese en bok, det vil vi ikke når solen skinner. Men les den!
Sletttakk for link! Jeg har enda ikke fått den ut av hodet, og er enig med deg at dette er nok ikke normalen, men at det kan forekomme tror jeg!
SvarSlettHar veldig lyst å sette meg grundigere inn i tematikken, for sånn som det skildres her kan umulig være normalt. Hørte på Sara Omar da hun hadde foredrag på Kapittelfestivalen da Dødevaskeren kom ut, og det virket som hun prøver å skildre tingene som de er.
SlettJeg leste Dødevaskeren, og har denne nye i bokhyllen. Kanskje jeg leser den nå i ferien, for selv om det er en grusom historie, er den viktig.
SvarSlettGod sommer videre, Tine :)
Den må leses, men finn deg en krok for deg selv, for dette går kraftig utover humøret :)
SlettFortsatt god sommer til deg også Birthe!