tirsdag 7. juli 2020

Krigernes fred av Lasse Gallefoss

Det er alltid spennende å lese om det som skjedde i Norge under andre verdenskrig. I Lasse Gallefoss` roman fra 2018, får vi 491 sider med spennende, fiksjonalisert historie. Den søndagen jeg hadde boken på lån, åpnet himmelens sluser seg, så det var ingen som sa noe på at jeg leste i åtte timer i strekk - dette var spennende saker!

Forlaget om handlingen:
Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.

Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Først et lite tips til deg som lurer på hva som er fiksjon og hva som er fakta, når du leser bøker som dette: Les forfatterens etterord først! da får du en fin pekepinn på hvordan det hele er bygget opp. Selv setter jeg stor pris på at Lasse Gallefoss har lest Eirik Veums 3000+ siders trilogi Nådeløse nordmenn, og tryllet noe av sakprosaen, om til denne spennende krimmen.

   Byttedyr i skogen har det lett. De vet de skal passe seg for ulv og jerv, men trenger ikke frykte harer og ekorn. Blant menneskene går rovdyr og bytte i like klær. Det var umulig å vite om Rødberg var ulv eller ekorn. 

Storm og Robert blir ingen god match på politikammeret. Robert var ikke i aktiv kamp, noe han har komplekser for. Han er fordomsfull og har lite respekt for Storm, som var en del av Stapo under krigen. De blir tvunget til å samarbeide om etterforskningen, når torturister fra Victoria Terrasse kommer ut for dødelige "ulykker".

I tillegg til disse to smarte etterforskerne på Møllergata, blir vi kjent med politisjefen, statsadvokaten og forsvarsministeren, samfunnstopper jeg ikke akkurat fikk tillit til. Enda mindre tillitsvekkende er torturistene og deres arbeidsmetoder, men heldigvis dveler vi ikke lenge ved det.

Hovedpersonene våre har også damehistorier de ikke er helt komfortabel med. Roberts kone, den billedskjønne Victoria er datter av en kjent nazist, og heldigvis et par hakk smartere enn sin mann. Storms kjæreste Synnøve, forlot ham den dagen hun hørte at han jobbet for nazistene under krigen, og giftet seg med en av de nevnte samfunnstoppene, også hun viser seg til å være en smart jente.

Det er en hel del karakterer å holde styr på, og flere plott er flettet inni hverandre til et spennende hele. Romanen har et ferniss av Bergen over seg, med de mange henvisningene til gater og steder, og  til teaterstykket Vår ære og vår makt som ble uroppført i 1935. Sånn lokal tilhørighet er gøy når en leser.

Lasse Gallefoss bruker et renskåret språk, preget av korte setninger, med grusomme skildringer av tortur, men også karakterenes mykere sider får skinne gjennom. Kapitlene er korte, noe som gjør det lett for en ivrig leser å holde et høyt tempo, og vanskelig for den samme leseren, å legge boken fra seg, når noen vil på tur eller middagen står på bordet.


  Robert stirret på flammene. Det skar i magen. 
  På slagmarken er det enkelt å skille venn fra fiende. De med samme uniform som deg er på din side. Men slagene som kjempes etter krigen, er uoversiktlige. Uniformene utydelige. Robert hadde trodd at den gode nordmannen Willumsen var hans venn. At nazisten Storm Steinset var fienden. Men han hadde tatt feil. 
  Magen vrengte seg. Han reiste seg. Bøyde seg over bordet for å spy. 


Har du lyst å lære litt lokal krigshistorie, men ikke orker sakprosa, så er Lasse Gallefoss sin roman en glimrende innfallsvinkel. Boken anbefales på det varmeste!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar