søndag 21. juni 2020

Fabrikken av Joanne Ramos

Etter å ha blitt interessert i tematikken surrogati i romanen Hundeparken, føltes det helt naturlig å lese debutromanen til Joanne Ramos. Fabrikken kalles en tendensroman, siden spørsmålene som tas opp er til de grader aktuelle. Biblioteket skal få tilbake boken sin nå, og jeg håper at de som er imot surrogati vil stikke bort å låne den ☺

Fra bakpå boken:
Hudson Valley, New York: Luksustilværelse med utsøkte måltider, personlig treningsopplegg, massasje og generell velvære, på et tilbaketrukket og naturskjønt sted. Godt betalt - mer penger enn du hadde drømt om. Og haken ved det? I ni måneder kan du ikke forlate stedet. Du skal produsere den perfekte babyen. For noen andre. 

Jane er en alenemor fra Filippinene som strever hardt for å gi sin lille datter en bedre framtid. I likhet med andre kvinner i samme situasjon, ser hun på tilbudet hun får fra Fabrikken som en vei ut av fattigdommen. Men avtalen innebærer en kostnad hun og mange av de andre kvinnene ikke forutså. En for stor kostnad, synes flere av dem. 

Til tross for at tematikken pirker i noe som kan føles litt betent, så bikker ikke romanen over i noe politisk. Her er ingen hevet pekefinger, men en skildring av livene til de kvinnene som bærer frem barn, betaler for å få båret frem barn og de som organiserer det hele. Alle lever stort sett i sus og dus, det er en solskinnshistorie dette her, og ikke en roman som ypper til diskusjon.

I de seks månedene siden Jane ble engasjert av Golden Oaks har hun vært opptatt med å flytte inn i ny leilighet, finne den riktige barnehagen til Amalia og å bli gravid. Ate hadde tilbudt seg å lese alle dokumentene fra Golden Oaks som kom i en stor FedEx-eske merket konfidensielt, og Jane gikk takknemlig med på det. 

Etter endt lesning leste jeg gjennom baksideteksten, og satt og lurte på hva denne "kostnaden" er, som er for stor. Det er aldri snakk om at surrogatmødrene nærer sterke følelser for barnet de har i magen, og bortsett fra overvåkningen som de visste om på forhånd, ser det bare ut til å være oppsider.

Forfatteren er fra Filippinene, men fra seks års alderen vokste hun opp i et filippinsk miljø i Wisconsin. I sin kommentar til boken sier hun ingenting om surrogati, men skildrer hvordan hennes møter med barnepiker, hushjelper og rengjøringshjelper har åpnet øynene hennes for forskjellene vi har i samfunnet. Romanen er skrevet i beste mening, men jeg kan ikke hjelpe for å undre meg over om et sånt sted som Golden Oakes finnes.

Fabrikken har blitt en internasjonal bestselger, de amerikanske avisene ser ut til å ha trykket den til sitt bryst og bruker ord som realistisk, usigelig spennende, slående og briljant. Romanen er godt skrevet der er vi enig, den ble litt langdryg for meg med sine 470 rosenrøde sider, der jeg hadde ønsket meg litt fraspark.

Tanken på surrogati skremmer meg per definisjon, men etter å ha lest Hundeparken og nå Fabrikken, så kan jeg kanskje slå meg til ro med at denne praksisen er helt grei. Noen synspunkter?

Flere bloggere om romanen: Betraktninger, Marianne og Tone



God søndag dere, her i Bergen regner det for første gang på det jeg kan huske, men jeg skal ut å være saftdame på et halvmaraton ☺☔

19 kommentarer:

  1. tack för smakbiten! Låter som en intressant bok.

    SvarSlett
  2. Jag har läst någon bok tidigare i ämnet, ett ämne som för många är tabu. Men så länge det finns människor som vill ha barn men inte kan producera dem själva så kommer det att finnas att beställa, köpa och betala...
    Tack för smak, trevlig söndag

    SvarSlett
  3. intressant miljö. okänd bok. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Hade inte hört talas om den boken, men den lät intressant!

    SvarSlett
  5. Jeg synes nok at boken har flere negative aspekter enn det du synes. Jeg fikk følelsen av hvor presset noen av mødrene var av økonomi og vanskelige liv.
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hovedpersonen levde jo i trygge rammer, og siden det ikke var snakk om å skaffe seg en fast stilling, bare velge denne "lettvindte" løsningen med en gang, så følte jeg ikke at hun var i en presset situasjon.
      Heldigvis leser vi bøkene forskjellig :)

      Slett
  6. Verkar som ett intressant upplägg. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Vi vet jo fra Tv at det finnes slike steder i Verden. Tror ikke jeg orker å les den. for hva med alle barns som ikke blir elsket i mors liv og får diagnosen "Ingen bunnsyndromet" det kan raskt ramme slike barn.(Barn som ikke føler seg elsket allerede i mors mage)
    Å, jeg har hatt besøk av min gravide adoptivdatter og kjæreste i helgen og ser lykken i øynene hennes over å bli mor, fantastisk lykke!
    Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn som "fabrikken" skildres her, virker det ufattelig, men at dette skjer er jo virkeligheten. Det er skjønt å oppleve ens kjære fryde seg over frøet i magen, barn er jo små mirakler :)

      Slett
  8. Tack för smakbiten. Har ett speciellt förhållande till Filippinerna, ska läsa denna! Ha en fin kväll.

    SvarSlett
  9. EN okänd bok för mig. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  10. Interessant! Jeg må nok lese boken før jeg uttaler meg, men i utgangspunktet er jeg imot fordi det finnes andre metoder :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Spørsmålene rundt barnets følelser diskuteres ikke, og det er vel det som er viktigst, bare "industrien", som virker som den er større enn jeg har ant :)

      Slett
  11. Jag läste någon artikel om surrogatmödrar i Ukraina, och att många av barnen nu inte kan lämna landet pga coronavirus (för det är för det mesta rika utlänningar som vill ha en surrogatmamma i Ukraina).

    SvarSlett
  12. Intressant. Så många aspekter att fundera över. Men inte fler än att bestämma sig för att själva skaffa barn. Det finns mycket man kan diskutera kring det också.

    SvarSlett
  13. Jeg kunne også ønske boken var litt råere. For virkelighetens versjon av romanen er ikke så rosenrød. Men som en snill innføring til tematikken er boken lettlest

    SvarSlett
    Svar
    1. Der er vi enig Marianne Augusta, livet som surrogatbarn og surrogatmor kan umulig være så rosenrødt som dette :)

      Slett