søndag 14. juni 2020

Blikktrommen av Günter Grass - en 1001 bok

I 1001-lesesirkelen i juni skulle vi lese en forfatter fra Europa. Jeg gjorde det ikke lett for meg selv, da jeg bestemte meg for å lese Günter Grass sine 486 tettpakkede sider i debutromanen Blikktrommen fra 1959. Boken er første del av forfatterens Danzig-trilogi, og boken som i sin tid satte ham på det litterære kartet.

Forlaget om handlingen:
Boken handler om den intelligente dvergen Oskar Matzerath, som sluttet å vokse da han var tre år gammel. Han blir tvunget til å snakke med menneskeheten ved hjelp av en leketøytromme.
Blikktrommen hører til de viktigste verker i tysk etterkrigslitteratur, og til de mest betydelige verker innen europeisk magisk realisme. Den lille gutten «Oskar Matzerath» vil ikke vokse mer. Samtidig er boken en historieroman om tiden mellom de to verdenskrigene i Danzig/Gdańsk.

Uten å nevne noe om alder eller helsesituasjon erklærer hovedpersonen på første side i romanen at han bor på et pleiehjem. Han ber sin pleier om å handle inn fem hundre jomfruelige ark skrivepapir, og med dette går vi tilbake i historien, og begynner ved den ene av hans bestemødre.

I rask rekkefølge hører vi om hvordan hans bestefar krøp innunder stakken til bestemoren, om hans mors tilblivelse og om sin egen fødsel. Uten dramatikk, nesten litt fordekt avsløres noen få detaljer rundt Oskars helse, og betydningen av blikktrommen i livet hans.

Oskar er ingen dumming, allerede som treåring når det er bekreftet at veksten har stoppet, men årsaken ikke er avklart, iscenesetter han en ulykke på deg selv, som skal gi de voksne en forklaring. Med dette unngår han et renn til leger, for selv har han slått seg til ro med sin skjebne. For å få fred fra de voksne, begynner han å slå på blikktrommen sin, som sagt, han var ingen dumming.

Jeg var ikke noe barn som søkte utløp for dunkle og planløse aversjoner ved å gå amok. Bare den som leker, ødelegger med forsett. Jeg lekte aldri, jeg arbeidet på trommen min, og hva stemmen angår, ble den kun brukt i selvforsvar. Bare når noen forsøkte å sette en stopper for mitt arbeide på trommen, følte jeg meg tvunget til å gjøre målbevisst bruk av stemmebåndene. 

Hovedpersonen vår fikk ikke gå på skole, og etter flere små historier som skildrer oppveksten hans nærmer vi oss nazistenes inntog i Tyskland. Oskar er 9 år i 1934, når han for første gang ser Hitler-jugend i aksjon og sortkledd SS med hakeremmer.

Historien blir fortalt av Oskar fra pleiehjemmet, nyheten om Stalins død tidfester nåtid til være 1953. Fortellingen ytres i en god blanding av førsteperson og tredjeperson, en veksling som forsterker hans reflekterende personlighet. Historien beskriver livet hans, men det er ikke ofte at de kroppslige utfordringene løftes frem. Vi blir minnet på det når vi leser,  han så det gjennom et kvisthull og han hørte det gjennom plankegjerdet. 

Blikktrommen er med Oskar hele tiden, og han bruker den bevisst for å gjøre seg gjeldene. Han oppløser møter, får talere til å stamme og forandrer marsjer, og i retrospektiv konkluderer han med at han var en motstandsmann. Som voksen opplever han mye, han tar seg jobb som modell, billedhugger og jazzmusiker, og når vi gir slipp på ham på siste side, sitter han altså på dette "pleiehjemmet" og har nettopp feiret sin tredve års dag.

Romanen er langdryg, for selv om den ikke er mer enn i underkant av fem hundre sider, så er skriften liten og sidene tettpakket. Det er en eventyrlig historie, med mye humor, men leser du den for det historiske så blir du kanskje (som meg) litt skuffet. Det var ikke mange skildringer av befolkningens levevilkår verken før, under eller etter 2. verdenskrig, selv om vi befant oss midt i krigens midte.


Jeg likte det jeg leste selv om jeg ikke fikk helt det jeg hadde sett for meg ☺☺☺

15 kommentarer:

  1. Günther Grass er ulest i min leseverden, men han kjem nok etterkvart :-) Alltid kjekt å ha deg med i sirkelen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Digger denne utfordringen :) Skal å hente ny bok for mai i morgen, så når den er lest, er jeg ajour igjen :)

      Slett
  2. Husker jeg leste den som veldig ung. Jeg lurer på om det er laget en film om den også, som jeg så for lenge siden? Eller er det bare boka som har blitt film i hodet mitt. Den gjorde iallefall inntrykk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenker dette er en fin bok å ha surrende som film i hodet :)

      Slett
    2. Blikktrommen er en tysk filmatisering fra 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent i hovedrollen. Filmen er basert på boken ved samme navn fra 1959 av Günter Grass. Blikktrommen regnes som et mesterverk og ble tildelt Oscar for beste fremmedspråklige film og gullpalmen i Cannes i 1979.

      Slett
  3. Tack för smakebiten känner till författaren men har inte läst boken

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er spennende å lese "gamle" forfattere som har utmerket seg med flere bøker i "1001 bøker du må lese før du dør" :)

      Slett
  4. Författare på min bucket list, som alltid bortprioriteras :) Tack för smakbiten, ha en fin läsvecka!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mye å velge mellom, kanskje du kommer til Blikktrommen etterhvert. Håper du nyter solen der du er, og har en ekstra god bok å lese denne uken :)

      Slett
  5. Bra innlegg om en bok jeg leste for mange herrens år siden. Den gjorde inntrykk på meg. Jeg har sett filmen også.

    Ja, Ingun , den er filmet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var en sterk bok, gøy at du har lest og sett. Må sannelig finne frem den filmen, hvis det er mulig :)

      Slett
  6. jag har aldrig förstått mig på Günther Grass och absolut inte Blecktrumman. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke lest noe annet av ham, nå fikk jeg lyst å plukke ut en ny tittel. Gøy at vi leser så forskjellig, for Blikktrommen gjorde sterkt inntrykk på meg :)

      Slett
  7. Leste Blikktrommen da jeg var 15 og Oskar satt spor i meg. Hans stahet var forfriskende. Jeg har også sett filmen, men den er helt borte fra minnet. Boken derimot husker jeg godt.
    Nyansert og fin omtale. Jeg liker å lese om dine leseopplevelser om bøker som er litt utenfor det du vanligvis leser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre at også du er preget av denne boken. Det er kjekt å lese noe annet enn nye norske, som jeg har gjort i årevis. Lesesirkelen hjelper enormt, og for noen skatter jeg finner innimellom :)

      Slett