søndag 6. november 2016

Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante

Napoli-kvartetten kalles denne bokserien, som med Historia om det tapte barnet, avslutter serien. Min begeistring har gått fra lunken og litt forvirret, til glovarm, så det var med forventning jeg startet på bok fire. Jeg leste den første på nynorsk, de to neste på engelsk og denne siste har jeg hørt på lydbok, glimrende lest av Silje Breivik.

Fra forlagets omtale:
Elena og Lila er begge no vaksne og har store dramatiske hendingar i livet bak seg. Begge slost ein gong for å komme seg vekk frå strøket der dei vaks opp – eit nabolag prega av vald og ufridom. Elena har gifta seg, flytta til Firenze, stifta familie og gitt ut fleire kritikarroste bøker. Men no har ho komme tilbake til Napoli for å vere saman med mannen ho alltid har elska. Lila, derimot, har aldri lykkast med å frigjere seg frå Napoli. Ho har blitt ein suksessrik bedriftseigar, men nærkontakten med den verda ho alltid har tatt avstand frå, set ho på prøve. 

Det er ikke lett å skulle si noen få ord om denne boken og bokserien, ord som virkelig yter romanen rettferdighet. Hele serien, og spesielt Historia om det tapte barnet er rett og slett fantastisk lesning!

Til tross for det store persongalleriet i romanen, er det ikke vanskelig å holde tråden, i alle fall ikke i denne fjerde boken, som nesten uten unntak handler om det turbulente vennskapet mellom Lina og Elena.

Det er Elena som er forteller, og de mange hendelsene som refereres ses alltid gjennom hennes øyne. Heldigvis er hun flink å reflektere, hun er empatisk og er flink til å sette seg inn i sine medmenneskers situasjoner og følelsesliv. Serien starter en gang på 50-tallet når jentene vokser opp i en belastet bydel i Napoli, men denne siste boken har handling fra 70-tallet, og helt frem til i dag.

Det som imponerer meg med denne boken er alle de glimrende skildringene av mellommenneskelige følelser. Hvordan de presser seg selv til å gjøre det de må gjøre for å være en god mor, kone, datter eller venninne. De kvier seg ikke for å fryse hverandre ut, skjelle hverandre ut, eller å slutte å snakke sammen, men samtidig ber de om, og får hjelp i hverdagen, på en måte vi ikke hadde gjort i dag.

Elena Ferrante har en utrolig innsikt i menneskesinnet, men også i Napolis sjel. Det er ingenting sentimentalt over det hun skildrer, men rå vold, skitt og fattigdom skildres med samme intensitet som tilhørigheten og fellesskapet menneskene i mellom. Språket er superb og den handlingsdrevne historien har ikke et kjedelig øyeblikk.

Har du ikke lest/hørt disse fire bøkene, har du virkelig en godbit å glede deg til!

Silje Breivik leser så bra at jeg i min begeistring bestemte meg for å begynne på begynnelsen med serien, og høre, i alle fall den første boken, som jeg fikk lite ut av, i forhold til de siste tre bøkene.

Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2016
Lyttetid: 17 timer og 21 min
Kilde: Lytteeksemplar





Andre bloggere om boken: Min bok- og maleblogg, Artemisia, Kleppanrova og Har du lest

6 kommentarer:

  1. Jeg syns dette var en fantastisk serie, så jeg er helt enig med deg. Takk for link. Jeg syns også at det var vanskelig å plukke ut hva som var viktig uten å si for mye.
    Hvem som har skrevet boka er uvesentlig for meg, men en ting er sikkert. Det er skikkelig mye kunnskap og menneskekunnskap som ligger bak serien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det mye å boltre seg i, og mye en kan trekke frem, men den som skal lese må ha handlingen til gode. Hvem Elena Ferrante egentlig er, har jeg ikke skjenket en tanke, kanskje det er lettere når en forfatter ikke er norsk?

      Slett
  2. Jeg gleder meg stort til siste del i denne storslagne serien. Har slukt unna de tre første. 7'er på terningen - gleder meg ikke mindre nå.... :-)

    SvarSlett
  3. Du skriver så bra om serien - kjempebra bøker. Takk for link, skal linke til deg på min blogg også. Elena Ferrante, hvem hun nå er , skriver nok mye fra eget liv, tror jeg.

    SvarSlett
  4. Jeg er helt enig i alt det positive som er sagt. Også det du skriver om oppstarten; jeg syntes den var litt langdryg i starten, første bind, før jeg ble fanget inn. Men nøkkelen til mye ligger jo i første bind. Jeg hadde stor glede av å lese den på nynorsk, et moderne og ledig nynorsk. Har hørt at den engelske oversettelsen ikke er så god, og italiensk kan jeg ikke. Nå gleder jeg meg enormt til fjerde og siste bind, som jeg måtte love å vente med å kjøpe så min datter skulle få gi meg den til jul!

    SvarSlett
  5. Den norske utgaven er i hver tall skrevet av en som har gitt alt for å formidle Ferrante univers til oss i Norge. Kristin Sørsdal bodde i Napoli da hun oppdaget Ferrante. Hun kom tilbake til Norge, og her har hun prøvd å få gehør for oversettelse av verket. Da hun fikk kontrakt med Samlaget valgte hun å flytte tilbake til Napoli for å studere omgivelsene nøye, sånn at oversettelsen blir riktig i forhold til originalen. Kristin er selv forfatter, god på italiensk og kjenner Napoli - har altså gode forutsetninger for å videreformidle den italienske "sjela" på en god måte.

    Jeg anbefaler disse bøkene - uttrolig bra litteratur som må leses langsomt.
    Nå er jeg ferdig med bok nummer 4, og kommer sikkert til å lese de igjen en dag :)

    SvarSlett