Shakespeare in song - konsert med Bergen Kammerkor

Det er ikke mange uker igjen av Shakespearejubileumsåret 2016. Prosjektet jeg startet ved begynnelsen av året har lagt litt i dvale i det siste, men i går fikk jeg endelig blåst litt liv i det. I ærverdige Universitetsaulaen i Bergen sang Bergen Kammerkor Shakespearerelaterte sanger, til en nesten fullsatt sal.

Bergen Kammerkor dirigert av Annlaug Hus

Det var et nydelig knippe sanger koret fremførte i denne konserten. Med seg hadde de Helge Lilletvedt på klaver, samt DnS skuespiller Rhine Skaanes, som mellom stykkene leste små tekstsnutter fra Shakespeare. Det var veldig stemningsfullt med piano, og denne lesingen ga konserten en egen original vri.

Da jeg først så gjennom programmet forbauset det meg at de fleste sangene sto oppført to ganger etter hverandre, med forskjellig komponist. Den første sangen i konserten var If music be the food of love, fra åpningsscenen i stykket Twelfth Night. Vi fikk høre både John Gardner sin versjon, og etterpå Henry Purcell sin.

Dette gjentok seg gjennom hele konserten, en fremstilling av stykkene som jeg satt stor pris på. I Ralph Vaughan Williams sin versjon av Orpehus with his lute var det bare de 17 kvinnestemmene som sang, mens i Lars Johan Werle sin versjon av Orpehus fra Henry VIII, sang hele koret. Begge deler nydelig å høre på.

Geir Dancke Molvik sang solo på Thomas Morleys O, mistress mine, med sin nydelige og særdeles stødige røst, rørte han meg til, om ikke tårer, så i alle fall klump i halsen. Etterpå sang hele koret Gyørgy Orban sin versjon av samme sang fra akt II av Twelfth Night.

Noen av sangene var lystige, som John Rutter sin It was a lover and his lass fra As you like it, (lenke nederst) mens Come away, death var betydelig mørkere. Her sang også Molvik en soloversjon,  før vi fikk en annen versjon sunget av hele koret.

Blow, Blow, Thou Winter Wind

by William Shakespeare

Blow, blow, thou winter wind,
Thou art not so unkind
As man's ingratitude;
Thy tooth is not so keen
Because thou art not seen,
Although thy breath be rude.
Heigh-ho! sing heigh-ho! unto the green holly:
Most friendship is feigning, most loving mere folly:
Then, heigh-ho! the holly!
This life is most jolly. 

Freeze, freeze, thou bitter sky,
Thou dost not bite so nigh
As benefits forgot:
Though thou the waters warp,
Thy sting is not so sharp
As friend remember'd not.
Heigh-ho! sing heigh-ho! unto the green holly:
Most friendship is feigning, most loving mere folly:
Then, heigh-ho! the holly!
This life is most jolly. 

Marit Wallacher, en av sangerne i koret, briljerte med sitt gitarspill til Blow, blow thou winter wind fra As you like it. Dette hørtes ut som en litt trist irsk folkesang, så flott fremført at det ikke var trist i det hele tatt.

Helge Lilletvedt på klaver og Rhine Skaanes som leste for oss

Programmet var nydelig satt sammen av sonetter og annen tekst fra Shakespeares hånd. Jeg ble inspirert og håper å få lest ett til av stykkene hans før jubileumsåret er omme. Bergen Kammerkor har jeg ikke hørt før, men jeg håper inderlig at muligheten byr seg igjen. For en uke siden hørte jeg Bergen mannskor synge sammen med Trine Rein, og om ikke lenge skal jeg høre Tertneskoret synge julen inn, en årlig begivenhet jeg nødig vil gå glipp av. Jeg har sannelig blitt korglad på mine gamle dager :)

Universitetsaulaen ligger, i det nå stengte Naturhistorisk museum. Museet har vært stengt for oppussing siden 2013 og åpner ikke før 600 millioner er brukt opp, i 2019 en gang. Selv gikk jeg inne på Universitetet blant studenter som leste eller trente og leitet etter Universitetets aula, så overraskelsen var stor da jeg måtte gå gjennom Botanisk hage og inn i museet for å finne den. En flott opplevelse var det i alle fall, både musikalsk og på andre måter.