Tema for neste års program, handler om det gode og det onde, den gode som forsøker å gjøre godt, men ender med å bli ond. Hm... jeg er spent på om jeg kjenner igjen dette temaet i stykkene utover året. Etter å ha talt etter har vi 16 teaterstykker å se frem til, inklusive Askepott og Danny og den store fasanjakten, som er familiestykker. Litt underlig er det at de velger å sette opp Roald Dahl året etter resten av verden feiret ham, men Danny er et sikkert stikk, og jeg gleder meg til å se det.
Den første premieren neste år er Min Kamp. Den 3622 sider lange romanen har blitt teaterstykke, så for oss som så vidt kom oss gjennom den første av de seks bøkene om og av Karl Ove Knausgård, kan nå få kortversjonen på 2,5 time.
Den andre premieren er også et samtidsdrama skrevet av Olaug Nilssen. Stort og stygt handler om to par som er gravid, og vi ble lovet at det skulle være både morsomt og rørende. Jeg ble litt skeptisk når jeg hørte at stykket er på nynorsk, da blir det plutselig så teatralsk, og det skal mye til for at det som foregår på scenen blir mer en en scenetilstelning.
Å så, endelig en tragedie, for i begynnelsen av februar braker det løs med selveste Hamlet.
Jeg har hatt mye Shakespeare på programmet i 2016 som er jubileumsåret hans, så igjen kommer DnS haltende etter. De er tilgitt, for Hamlet var virkelig en av godbitene på neste års program. Smakeprøven vi fikk i dag var veldig fin, og det blir spennende å se denne versjonen av stykket, etter jeg så stykket i Stratford upon Avon i vår.
I mars lar vi komedien overta for tragedien, for hipp, hipp hurra!! Eirik del Barco Soleglad er tilbake på scenen og han skal spille Jeppe i Jeppe på bjerget. Det er rart at vi sitter og ler av en stakkar som drukner sine problemer i alkohol, og som latterliggjøres og utnyttes av sine omgivelser. Med Soleglad i hovedrollen forventer jeg krampe i magen etter teppefall.
Engler over Møhlenpris er første av to urpremierer på DnS til neste år. Dette stykket er et musikkteater skrevet av skuespiller Bjørn Willberg Andersen, og handlingen dreier seg rundt huset hans familie har hatt tilhold i, i mange generasjoner. Gode musikere og drevne skuespillere som skildrer vår egen kjære by, det må bare bli bra!
I forbindelse med Festspillene 2017 presenterer DnS samtidsdramaet Familien som kunne snakke om alt. Dette er en absurd farse som ser med skråblikk på vår selvtilfredse norske familie. Vi blir kjent med denne familien når vi deltar på en julemiddag, noe som sikkert blir litt rart, siden stykket har premiere når det livner i lundar her i Bergen den 10 mai.
Det siste stykket som presenteres i vår er den andre urpremieren DnS har til neste år. Albert & Anna er et samtidsstykke skrevet av Frode Grytten, som handler om livslang kjærlighet. Kari Simonsen og Stine Hansen spiller den kvinnelige hovedrollen som gammel og ung, mens Espen Leite og Kristoffer Sagmo Aalberg spiller den mannlige hovedrollen. Dette blir spennende, håper inderlig det spilles på bokmål.
Neste høst orker jeg nesten ikke tenke på, før jeg har fått meg en stor dose sol, sommer og ferie, men billetter kjøpes allerede nå, så jeg vil nevne stykkene som settes opp:
- Ibsen på 78 minutter - komikk av Knut Nærum med Eirik del Barco Soleglad
- Det gode mennesket fra Sezuan - drama av Bertolt Brecht
- Vår ære/vår makt - som vi så to ganger i år
- Askepott - familieforestilling på Store scene
- Etterlyst: Jesus - musikkteater av Bjørn Eidsvåg
- Krimlab - fire forfattere lager episodeteater
- Glassmenasjeriet - drama av Tennessee Williams
Det ser ut som teaterglade bergensere har mye å se frem til på DnS i året som kommer. Sjokkerende dumt er det at DnS slutter med årskort. Det at vi har kjøpt årskort, og bestilt billetter til alle forestillingene uten å vurdere om det faller i smak eller ikke, har gjort at vi har fått se stykker som vi normalt ville valgt bort. Nå må vi betale for hvert stykke, noe som gjør at antall stykker som blir sett, blir kuttet drastisk ned. Vi kommer ikke til å se stykker flere ganger, stykker vi har sett før kommer vi ikke til å gå på, barnestykker og alt på nynorsk blir garantert utelatt, noe som selvfølgelig er dumt.
Når dette regnestykket er satt sitter vi igjen med 9 teaterstykker på DnS i 2017. Jeg har gjort det lille regnestykket som skal til for å se hva dette vil koste oss med det nye teaterkortet som gir 40% rabatt på fullpris, og inklusive de 400,- kronene kortet koster, vil det koste oss den nette sum av 2.506,- å se ni teaterstykker. Denne summen er betydelig høyere enn det årskortet har kostet, selv etter prisøkningene de siste årene.
Teaterkortet som avløser årskortet er beregnet på de som går ofte på teater, men i mitt tilfelle får det meg til å gå mye mindre på teater enn tidligere.
Så dumt at DNS tar vekk ting som openbart må føre til fleire besøkende. Kan eg dele dette innlegget på Twitter? Dette må fleire få med seg.
SvarSlettMykje spennande som skjer på teateret ser eg, men kvifor unngå stykkker på nynorsk? Frode Grytten er jo nynorskmann, så eg ville blitt skuffa om han blir spelt på bokmål.
Det funket i alle fall for teatergjengen vår, i årevis, men kanskje det ikke funket for DnS? Har mailet dem i dag og fått et langt forklarende svar, som ikke gir mening i forhold til teaterglede og muligheten til å se alt som går. Del gjerne!
SlettNår det gjelder nynorsk på teater så skal det mye til at det ikke blir fryktelig teatralsk. Når bergensere eller andre bokmålmennesker skal knote på nynorsk på scenen blir det ofte konstruert og "teater", i forhold til hvor "ekte" det er når de snakker bokmål, eller sin egen dialekt. (dette i mine ører...) Jeg digger Frode Grytten, både skriftlig, muntlig og musikalsk, men argumentene over står, også ovenfor ham :)
Det var smakebiten fra Stort og stygt, som skremte meg, ikke Grytten.
Det må jo for all del læras, men det er så mange flinke skodespelere som lærer ulike dialekter i dag at eg blir litt overraska over at det blir konstruert i dine øyre. Men kvar sine øyre ;-)
SlettEg legger ut link på Twitter :-)