I dag lanseres Kistemakeren av Frode Granhus

Endelig var det tid for ramsalt Lofotkrim igjen. Kistemakeren er den fjerde boken i serien med etterforsker Rino Carlsen i hovedrollen.

Fra bakpå boken:
Når en gutt finner en filmkassett med et uhyggelig innhold i vannkanten, blir Rino Carlsen dratt inn i en sak som strekker seg flere år tilbake i tid – en sak som også skal vise seg å være skremmende aktuell …
En ung jente hevdet for et par år siden å ha blitt kidnappet og holdt innesperret i en kiste i ett døgn, før hun slapp fri. De færreste i bygda har trodd henne. Hun har aldri klart å gi en ordentlig forklaring på hva som skjedde, og etterforskningen ledet ingen steder.
Da en filmkassett som viser opptak av en ung jente innesperret i en kiste blir funnet i vannkanten, kommer saken opp igjen, og Rino Carlsen dykker inn i den to år gamle kidnappingssaken for å finne sannheten om hva som skjedde. Men så viser det seg at dette opptaket slett ikke er to år gammelt. 

Normalt sett når jeg leser så bruker jeg eselører, merkelapper og notatblokk, men når jeg denne gang skulle sette meg til å skrive omtale, ser jeg til min store forbauselse at jeg har slukt boken uten å legge igjen noen spor.

Dette betyr at jeg ikke har hatt problemer med å skille karakterene fra hverandre, at jeg ikke har funnet noe nevneverdig å henge meg opp i, men at det heller ikke har dukket opp setninger som har utmerket seg som sitatbare.

Frode Granhus skriver fra Lofoten, og det i seg selv gjør bøkene hans unike. Han greier å formidle hvor øde og isolert det kan være ytterst i havgapet hvor broer og undersjøiske tunneler binder samfunnet sammen, og vi får fine skildringer av vær og natur. Omstendighetene rundt kriminaldramaet som utspiller seg, blir beskrevet på en lavmælt og selvfølgelig måte, som gjør det hele troverdig. Jeg liker at han ikke gjør et stort nummer av det spesielle landskapet, men det er vel en naturlig holdning for en som selv bor der.

I Kistemakeren bygges intrigen opp fra første side, og handlingen byr ikke på få overraskelser underveis. Rino Carlsen har flyttet fra Bodø til Reine, en øy ute i havgapet, hvor han kun har en pensjonert lensmann å støtte seg til. Sønnen på 17 blir igjen på fastlandet hos sin mor, og heller ikke kjæresten Guro blir med på flyttelasset. Etterhvert får Rino sortert følelsene sine for Guro, og han erkjenner at han trenger henne i livet sitt.

De grufulle tingene som skjer i øysamfunnet, gjør raskt at Rino får det travelt. Han snur alle steiner, og finner ut av både kidnappinger, forsvinninger og en mordsak. Vi blir presentert for mange mistenkelige karakterer, som henleder tankene til en mulig gjerningsmann, men heldigvis røpes ikke denne for tidlig. Alle tråder blir samlet fint sammen igjen, og handlingen går opp til slutt, uten noen logiske brister. Det eneste jeg vil sette fingeren på er at det er ganske så "oppbrukt" når hovedpersonens kone eller kjæreste blir personlig involvert. Slutten var alt for preget av dette, og tok fokus vekk fra gleden ved å ha løst mysteriet, som denne historien faktisk handlet om.

Frode Granhus har skrevet en spennende og kløktig fortsettelse på serien med Rino Carlsen, som jeg anbefaler krimelskere å sjekke ut!

Les gjerne omtaler på Min bok- og maleblogg og Artemisias flotte omtale av boken, hun har vært i området, og har med noen fine bilder.

Forlag: Schibsted

Utgitt: august 2015

Sider: 333

Kilde: Leseeksemplar

Kistemakeren på kafè