Forlaget om handlingen:
En fjorten år gammel jente forsvinner sporløst, fem år senere varsler en mann om sin egen død.
Den tidligere etterretningsagenten Tom Falck lever et rolig liv i Trondheim sammen med NRK-journalisten Hanne Sørensen. Helt til Hanne mottar et brev om et mulig drap. Tom Falck og hans politivenn Kurt Knudsen begynner å nøste i saken. Et nytt mord skjer og deretter enda et. Og det som tilsynelatende var et selvmord og en gammel forsvinningssak, utvikler seg til noe helt annet.
Samtidig skal norske myndigheter bestemme hvem som skal få ansvaret for sikkerheten til jagerflybasen for F35 på Ørlandet. Storpolitikken har dermed ankommet Trondheim og i kjølvannet av den, følger de som har alt å vinne og ingenting å tape.
Det kommer tydelig frem når en leser Braas bøker at han er tidligere FN-soldat. Forfatteren som også er ingeniør og økonom bor i Trondheim med kone og barn.
At denne kriminalen er satt til Trøndelag er litt artig, for selv om jeg er bergenser, har jeg fartet nok rundt i området handlingen finner sted, til å føle gjensynsglede.
Knut A. Braas måte å skrive på, kutter vekk alt det overflødige. Her er det ikke mange følelseskildringer, og ting sies i klartekst i stedet for å antydes. Dette gir et høyt tempo i handlingen, noe som førte til at denne leseren måtte konsentrere seg, og ha tungen beint i munnen.
Persongalleriet er formidabelt, og jeg måtte ta pennen fatt for å greie å holde orden på hvem som var hvem i denne historien. Eks militær Tom Falck og politivennen hans Kurt Knudsen, er de som får mysteriet i fanget, men det er mange personer som skal involveres før løsningen kommer for en dag.
Handlingen er kronologisk, bortsett fra noen drypp som finner sted to år før. Dette omhandler Hanne sin personlige historie. Vi følger også med på to små gutter, som er på feil sted til feil tid, noe som gir begivenhetene en ekstra nerve.
Tematikken er temmelig maskulin, hvor skjult agenda, hemmelig etterretning og posisjonering, går hånd i hånd med spioner og krigsforbrytere. Forfatteren har et skråblikk på norsk veldedighetsarbeid og norsk militær tilstedeværelse i krigssoner, og kommer med noen velplasserte sleivspark innimellom.
Boken er godt skrevet, og helt fri for ting å henge seg opp i. Miljøet handlingen er satt i, er ikke min favorittbakgrunn så jeg hadde litt problemer med å holde på oppmerksomheten mens jeg leste. Gåten som blir presentert i begynnelsen blir besvart på en overbevisende måte, uten at jeg skjønte løsningen før helt på slutten.
At denne kriminalen er satt til Trøndelag er litt artig, for selv om jeg er bergenser, har jeg fartet nok rundt i området handlingen finner sted, til å føle gjensynsglede.
Knut A. Braas måte å skrive på, kutter vekk alt det overflødige. Her er det ikke mange følelseskildringer, og ting sies i klartekst i stedet for å antydes. Dette gir et høyt tempo i handlingen, noe som førte til at denne leseren måtte konsentrere seg, og ha tungen beint i munnen.
Persongalleriet er formidabelt, og jeg måtte ta pennen fatt for å greie å holde orden på hvem som var hvem i denne historien. Eks militær Tom Falck og politivennen hans Kurt Knudsen, er de som får mysteriet i fanget, men det er mange personer som skal involveres før løsningen kommer for en dag.
Handlingen er kronologisk, bortsett fra noen drypp som finner sted to år før. Dette omhandler Hanne sin personlige historie. Vi følger også med på to små gutter, som er på feil sted til feil tid, noe som gir begivenhetene en ekstra nerve.
Tematikken er temmelig maskulin, hvor skjult agenda, hemmelig etterretning og posisjonering, går hånd i hånd med spioner og krigsforbrytere. Forfatteren har et skråblikk på norsk veldedighetsarbeid og norsk militær tilstedeværelse i krigssoner, og kommer med noen velplasserte sleivspark innimellom.
Boken er godt skrevet, og helt fri for ting å henge seg opp i. Miljøet handlingen er satt i, er ikke min favorittbakgrunn så jeg hadde litt problemer med å holde på oppmerksomheten mens jeg leste. Gåten som blir presentert i begynnelsen blir besvart på en overbevisende måte, uten at jeg skjønte løsningen før helt på slutten.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: høsten 2015
Sider: 302
Kilde: Leseeksemplar
Jeg har hatt Braa på vent lenge, har et par bøker i hylla av ham som jeg har skaffet meg. Har lest et par intervjuer (minst ) med ham i lokal presse, og han er nok en kritisk fyr som vil sette søkelys på noe han brenner for. I alle fall av noen av de bøkene han har gitt ut før.. Nå må jeg få lest noe av ham, og sælrig denne som er 2015-bok, selv om persongalleriet er formidaleblt-- det blir ofte slit å holde styr på. . God omtale Tine.:) Og god helg!
SvarSlettLeste Braa og Stene, to trøndere på rappen :) Hadde ikke hørt om noen av dem før. Jeg syntes Braa satte fingeren på noen viktige samfunnsspørsmål, noe som i mine øyne, gir pluss i en roman.
SlettJeg har lest et par bøker av Knut A. Braa i sommer, og må si at jeg likte historiene fra tiden i forsvaret bedre enn Solefall.
SvarSlettJeg synes denne var vanskelig å komme inn i, den virket så uinspirert og uferdig i første halvdel av boken. Den tar seg opp mot slutten av historien, men kommer ikke opp mot f.eks Endgame som jeg likte veldig godt. Litt mer action, som passer meg bra.
Så kjekt å få bekreftet at det ikke var meg som var ukonsentrert når jeg leste, for "uinspirert" kjenner jeg beskriver godt min følelse med første del. Takk for positivt innspill :)
SlettOi, allerede bok nr. sju i en norsk serie, og jeg har ikke engang hørt forfatterens navn før. Det var jeg litt overrasket over, ikke at jeg får med meg alt som skjer, men sånne "evigvarende" serie tenkte jeg kanskje jeg i det minste ville fått med meg. Det høres ut som en god bok, selv om det var mye å holde orden på og en setting som ikke helt falt i smak. Det går jo an å se at en bok er god selv om man ikke nødvendigvis er vilt begeistret for den selv :)
SvarSlettJa er det ikke rart? jeg tenker også sånn, når en forfatter som har holdt på en stund plutselig dukker opp på min radar. Ikke helt min kopp te dette her, men jeg ser jo at forfatteren kan sine saker, og skriver godt.
Slett