En liste for livet av Lori Nelson Spielman

Denne romanen var den eneste boken på norsk som ble med meg på en ukes ferie i England. En lett pustepause ble det mellom en fantasy og en dystopi på engelsk.

Sånn presenterer forlaget handlingen:
Brett har for lengst glemt den gamle listen hun som tenåring laget seg over mål i livet: «lære fransk, dra til Paris, skaffe seg hund, finne kjærligheten, få barn, hjelpe de fattige, få et fint hus» osv.
Nå er hun 34 år og har tilsynelatende alt: en god jobb i det veldrevne familiefirmaet og en stor leilighet der hun bor sammen med kjæresten. Når moren dør, blir Bretts verden snudd på hodet. I stedet for at hun blir utpekt som ny direktør for familiefirmaet, får hun fyken, og før hun får sin rettmessige arv, har moren bestemt at hun må fullføre de resterende punktene på listen.
Brett, som er knust av sorg, kan ikke forstå hvorfor moren har gjort dette mot henne. Dessuten er det ikke alle punktene som lar seg fullføre. 

Hvordan skal hun for eksempel klare å etablere et forhold til faren sin, som døde for flere år siden? Og hvorfor har ikke moren strøket over «finne kjærligheten»?

Uten et eneste notat å støtte meg til når jeg skal skrive denne omtalen, blir det denne gangen ganske fort gjort. Frempå boken lover forlaget at om jeg liker Jojo Moyes så vil jeg elske denne. Jeg vil snu på flisa, for jeg elsker bøkene til Moyes, og liker denne.
Den engasjerte og ga god underholdning, spekket med en passe dose små tankevekkere innimellom. Menneskene i boken var litt for rik og vellykket til at jeg greide å identifisere meg med dem, og en del av tilfeldighetene som lekende lett falt på plass, var litt for utrolige. Greier du å se forbi dette, så har du en fin lesestund foran deg.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2015

Sider: 335

Kilde: Leseeksemplar