torsdag 26. februar 2015

Endelig har jeg lest Svalens graf av Sissel-Jo Gazan

På coveret på boken siterer forlaget Weekendavisen som sier at forfatteren har skrevet en bok man sluker i en jafs. Ikke skjønner jeg hvorfor boken har blitt stående i min hylle, men når jeg først satte i gang, ble boken lest på under et døgn.

Forlaget om handlingen:
Marie Skovs lovende forskerkarriere bryter sammen da professoren hun jobber med, tar sitt eget liv. Hun står alene med ny, kontroversiell kunnskap om barnevaksiner. Samtidig begynner familien hennes å gå i oppløsning. I kaoset som rår, skal hun finne mot og styrke til å redde tusenvis av menneskeliv, og ikke minst sitt eget. 
Hun får uventet hjelp av kriminalinspektør Søren Marhauge, som nekter å avslutte saken om professorens selvmord. Han tar loven i egen hånd for å avsløre fortidens hemmeligheter, som også skal vise seg å ha forbindelser til hans eget liv.

Utgitt på norsk: 2014
Kilde: Leseeksemplar

Det var i Dinosaurens fjær vi møtte Søren og Anna første gang. Denne kom ut for 5 år siden, og jeg må innrømme at det ikke var før etter jeg hadde lest ferdig Svalens graf, at det gikk opp for meg at jeg hadde lest bok nummer en i serien. Vel, vel... det har passert mange bøker gjennom mitt lille hode de siste fem årene, så jeg tenker jeg er unnskyldt.

Svalens graf er preget av det akademiske miljøet på Universitetet i København. Handlingen gir leseren et innblikk inn i forskning på vaksiner, og den klamme hånd legemiddelindustrien har over forskningen. I tillegg får vi historien til Maries familie som gir noen forfriskende avbrekk fra intrigene og posisjoneringen innen forskningsmiljøet. Søren slipper ikke unna han heller, men hans problemer tar heldigvis ikke over romanen.

I starten på boken blir vi kjent med visepolitiinspektør Søren Marhauge, som mistrives i sin nye overordnede stilling, og helst ville tilbake til stillingen som etterforsker. Denne stillingen har imidlertid vennen hans Henrik fått, men han skjøtter den dårlig og frustrasjonen mellom de to kameratene vokser.

Svalens graf er først og fremst en vitenskapelig krim, akkurat som hennes forrige bok, og etterforskning av drap kommer veldig i bakgrunnen. Boken har et interessant plott, er mangfoldig og spennende til tusen, noe mine 10 timer i lesestolen søndag, kan bevitne. Jeg sytes det var lærerikt å lese om forskning på vaksiner, og de resultater de kom fram til i felten i Afrika.

I tillegg stiller forfatteren noen etiske spørsmål som leseren kan pusle med. Vet du noe om et menneskes fortid, skal en da fortelle det når dette mennesket tilsynelatende har det bra, og helt sikkert kommer til å bli oppbrakt? Vi fikk flere sånne eksempler her, hvorav et helt sikkert forfølges i neste bok.

Boken er logisk og ryddig med lange kapitler hvor det på første linje kommer frem hvem det er som snakker. Mot slutten går hendelsene litt over i hverandre, hvor vi først er med Marie og siden Søren når de samme begivenhetene skal skildres. Jeg undret meg litt i begynnelsen, men etter en stund føltes det ok.

Har du lyst å lese en engasjerende bok, uten mye blod og gørr, 
men med mye dramatikk, så er dette boken for deg. 

3 kommentarer:

  1. Fristende omtale.. La merke til denne under forlagets bokmøte, men har ikke skaffet meg den enda.. men vi får se.. Så mye bøker på vent her vet du..;)

    SvarSlett
  2. Bra omtale! Jeg ble interessert :)

    SvarSlett
  3. Jeg har lest begge bøkene til Sissel-Jo Gazan og liker dem virkelig godt. Det er noe med den vitenskapen hun tilfører bøkene som gir dem en skikkelig tyngde. I tillegg til at plottet er gjennomført og godt. Så henne skal jeg fortsette å følge :-)

    SvarSlett