tirsdag 23. januar 2018

Swing time av Zadie Smith

Zadie Smith er en forfatter født og bosatt i arbeiderklassestrøket nord i London. Hun har mor fra Jamaica og engelsk far. Når jeg leser om hennes oppvekst med halvbrødre som er artister, og sin egen forkjærlighet for dans, kjenner jeg henne igjen i hovedpersonen i Swing time.

Forlaget om handlingen:
To brune jenter drømmer om å bli dansere, men bare én, Tracey, har talent. Den andre har ideer: om rytme og tid, om svarte kropper og svart musikk, om hva som kjennetegner en stamme, eller gjør et menneske fritt. Det er et tett, men komplisert vennskap som brått tar slutt i begynnelsen av tjueårene. Vennskapet gjenoppstår aldri, men det blir ikke glemt, heller.
Vår navnløse hovedperson legger det gamle nabolaget langt bak seg og reiser verden rundt som personlig assistent for en berømt sanger, Aimee.

Vi møter hovedpersonen og venninnen Tracey når de er rundt ti år. Vi er i London, og for meg som elsker vrangsiden av denne byen, var det herlig å følge med på ferden i strøkene hvor jeg selv var aupair i min pure ungdom.

Handlingen er ikke lineær, men vi beveger oss i luftige sprang frem og tilbake i tid. Her er flotte skildringer av barndom og vennskap, samt foreldreforhold på godt og vont. Stikkord for romanen er identitet, klasse og rase, tema som blir belyst fra flere synsvinkler.

Når fortellerstemmen er ferdig utdannet jobber hun for den litt eksentriske Aimee. Sammen med henne blir vi tatt med til flere forskjellige samfunn i Afrika, og får kjenne på utfordringene de strever med på en sanselig og nær måte.

Zadie Smith setter i denne romanen sammen mange anekdoter, fra London og fra Afrika, om ungt vennskap og mer modne refleksjoner.  Dette gir et fragmentert og mangefaset bilde som nok absorberes best ved å ta noen skritt tilbake og fordøye alt på en gang. Fanny Vaager leser forbilledlig, hun gjorde det lett for meg å finne frem den tålmodigheten som måtte til for å henge med i alle sprangene i teksten.

Handlingen byr på mange kontraster, blant annet mot slutten, når vi hører om det uskyldige barnet som Aimee adopterer, til protester fra omgivelsene, og om hovedpersonens egen supersterke feminist av en mor, som dør alene på et hospits 57 år gammel. Spørsmål som "hvem kan egentlig dømme" og "hvem er vi egentlig" stikker seg fram.

Forfatterens romandebut White teeth, hadde jeg stående i hyllen, kjøpt på en av mine mange Londonturer, men ennå ikke lest. Etter å ha hørt på Swing time, legger jeg den frem, for dette ga mersmak!

Utgitt: 2018
Spilletid: 13:09
Kilde: Lytteeksemplar

15 kommentarer:

  1. Jeg leste en del i Hvite tenner i høst, men la den dessverre fra meg. Ikke fordi den ikke var god, men fordi jeg stresset litt med norske nyutgivelser. Det irriterer meg, for nå må jeg starte forfra igjen. Persongalleriet hennes er for glitrende til å bare konsentrere seg om selve handlingen.

    Det er en del år siden nå, men jeg falt pladask for On Beauty, og "vet" at White Teeth er minst like god. Swing Time har vel fått mer variabel mottakelse, tror jeg. Bare styr unna Autografmannen. Kanskje muligens en av de største litterære skuffelsene jeg har opplevd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jammen da leser vi Hvite tenner begge to nå da :) Takk for advarsel, der er nok av gode bøker å forlyste seg med.

      Slett
  2. Denne har jeg liggende og gleder meg til å lese! Husker at jeg var vilt begeistret for Hvite tenner da den kom :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så godt å høre at Hvite tenner er bra, nå gleder jeg meg til å lese den :)

      Slett
  3. Zadie Smith og Hvite tenner står på leselisten min men jeg har også kastet noen blikk på Swing time. Det du skriver ga meg veldig lyst til å lese den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre. Det er gøy med London og jeg begynner å sette pris på bøker som "flyter" litt :)

      Slett
  4. Denne har jeg lastet ned på Kindle og skal leses om litt. Det er jo en bookerbok. Ellers har jeg ikke lest noe av denne Smithen før, men har "Om skjønnhet" liggende et eller annet sted. I boden kanskje? Så fikk jeg jo påminnelse om at jeg må skaffe meg "Hvite tenner"

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på å høre hva du synes :)

      Slett
  5. Leste både Swing Time og White Teeth ifjor (og er helt enig med Elliken om Autografmannen, en av de very few bøkene jeg noensinne har avbrutt). White Teeth er definitivt favoritten, men likte svinginga også. Og i god logarithmånd -de-som-liker-a-kan-også-like-b. Har du (dere) lest Monica Alis Brick Lane?

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til White Teeth nå, har lest Brick lane, men det er 8 år siden, og jeg husker ikke boken så godt. Ga den en 5`er, ser jeg på bloggen så jeg likt den godt.

      Slett
    2. Jeg har begge de bøkene, men ikke lest dem......

      Slett
  6. Jeg holder på med denne nå. Det reklameres at hun er like bra som Ferrante, det er jeg ikke helt enig i så langt, ca en 1/4 ut i boka!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den Ferrante sammenligningen vet jeg ikke om jeg støtter helt. Likte nok måten Napolikvartetten er skrevet på hakket bedre :)

      Slett
  7. Jeg lytter denne nå, og har vel gjort ferdig det meste - rart, den har ikke helt falt i smak hos meg (enda) - det første som slo meg var at jeg assosierte litt med "venninneskapet" i Napoli-kvartetten ja - (og det var helt uten at jeg hadde sett noen nevne det i omtaler - som jeg nå i etterkant har sett) - jeg skal lytte den ut - for det gjør jeg alltid, uansett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synd den ikke falt i smak, mener å huske at jeg syntes det var mye hopping i historien, som gjorde at "trøkket" ble mindre. Gleder meg til omtalen din, når du er ferdig lyttet :)

      Slett