Swing time av Zadie Smith

Zadie Smith er en forfatter født og bosatt i arbeiderklassestrøket nord i London. Hun har mor fra Jamaica og engelsk far. Når jeg leser om hennes oppvekst med halvbrødre som er artister, og sin egen forkjærlighet for dans, kjenner jeg henne igjen i hovedpersonen i Swing time.

Forlaget om handlingen:
To brune jenter drømmer om å bli dansere, men bare én, Tracey, har talent. Den andre har ideer: om rytme og tid, om svarte kropper og svart musikk, om hva som kjennetegner en stamme, eller gjør et menneske fritt. Det er et tett, men komplisert vennskap som brått tar slutt i begynnelsen av tjueårene. Vennskapet gjenoppstår aldri, men det blir ikke glemt, heller.
Vår navnløse hovedperson legger det gamle nabolaget langt bak seg og reiser verden rundt som personlig assistent for en berømt sanger, Aimee.

Vi møter hovedpersonen og venninnen Tracey når de er rundt ti år. Vi er i London, og for meg som elsker vrangsiden av denne byen, var det herlig å følge med på ferden i strøkene hvor jeg selv var aupair i min pure ungdom.

Handlingen er ikke lineær, men vi beveger oss i luftige sprang frem og tilbake i tid. Her er flotte skildringer av barndom og vennskap, samt foreldreforhold på godt og vont. Stikkord for romanen er identitet, klasse og rase, tema som blir belyst fra flere synsvinkler.

Når fortellerstemmen er ferdig utdannet jobber hun for den litt eksentriske Aimee. Sammen med henne blir vi tatt med til flere forskjellige samfunn i Afrika, og får kjenne på utfordringene de strever med på en sanselig og nær måte.

Zadie Smith setter i denne romanen sammen mange anekdoter, fra London og fra Afrika, om ungt vennskap og mer modne refleksjoner.  Dette gir et fragmentert og mangefaset bilde som nok absorberes best ved å ta noen skritt tilbake og fordøye alt på en gang. Fanny Vaager leser forbilledlig, hun gjorde det lett for meg å finne frem den tålmodigheten som måtte til for å henge med i alle sprangene i teksten.

Handlingen byr på mange kontraster, blant annet mot slutten, når vi hører om det uskyldige barnet som Aimee adopterer, til protester fra omgivelsene, og om hovedpersonens egen supersterke feminist av en mor, som dør alene på et hospits 57 år gammel. Spørsmål som "hvem kan egentlig dømme" og "hvem er vi egentlig" stikker seg fram.

Forfatterens romandebut White teeth, hadde jeg stående i hyllen, kjøpt på en av mine mange Londonturer, men ennå ikke lest. Etter å ha hørt på Swing time, legger jeg den frem, for dette ga mersmak!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2018

Spilletid: 13:09

Kilde: Lytteeksemplar