Hernan Diaz er født i Argentina, oppvokst i Sverige og bosatt i USA. Mannen som har doktorgrad i filosofi, har skrevet en rekke noveller og essays, og vært fremme og snust på priser, både for debutromanen In the distance og Tillit som kom på norsk nå i 2023. Vi befinner oss i USA, hvor klasse, kapitalisme og grådighet, skildres, men det er ikke dette inntrykket jeg sitter tilbake med etter endt lesning.
I 1920-årenes New York kjenner alle Benjamin og Helen Rask. Hans evne til å ligge ett skritt foran aksjemarkedet har gitt ham et legendarisk ry på Wall Street, hennes aristokratiske bakgrunn og skarpe intellekt har gjort henne myteomspunnet i sosietetssirkler.
Sammen steg de til toppen av en verden av tilsynelatende uendelig rikdom - men hva har formuen deres egentlig kostet?
Tillit er roman en i fire deler, som på storslått vis drar leseren med seg på en reise gjennom det 20. århundret, i et stadig mer besettende forsøk på å skille løgn fra fakta.
En oppslukende litterær gåte - og en undersøkelse av kapitalens makt over selve virkeligheten.
Historien starter i New York like før 1.verdenskrig. Vi blir kjent med historien til den sære Benjamin Rask, og hvordan han jobbet frem den overveldende formuen han hadde da han møtte Helen, som han kom til å gifte seg med.
Han var et mattegeni av dimensjoner som utviklet kunsten å spekulere i aksjer, inntil han ble en meget vellykket investor. Vi følger ham og hans familiære utfordringer, gjennom krakket i 1929 og følgene det fikk for familien. Følgene er ikke det du tror, bare så det er sagt.
Så hører vi om en helt annen mann Andrew Bevel. Fortellingen om hans liv tar form av en roman, med forord og det hele. I perioder ser det ut for leseren at det er manus til denne boken vi lese, for her finnes det i perioder stikkord og halvferdige setninger. Nå tas vi med tilbake i den amerikanske historien til begynnelsen av 1800-tallet, og oldefaren til Bevel.
Vi hører om handelsblokader og fribankperioden, i en tid hvor det ble handlet med bomull, tobakk og sukker. Senere hører vi om hvordan Bevels farfar opplevde at Europas markeder i 1873 brøt helt sammen. Historien nærmer seg vår 1900-tallet, nå handler det om antitrustsaker, myndighetenes reguleringer, resesjonen, og innføringen av sentralbanken.
Nå handles det med biler, jernbane gummi og stål, men det er hovedpersonens rolle i markedet, som er hovedfokus. Han ergrer seg over at handel på børsen har blitt for "hvem som helst".
Skjønt de fleste velrenommerte meglerhus fulgte en streng politikk som forbød kvinnelige kunder, dukket det opp tradingrom for kvinner over hele New York, og i mindre byer neglisjerte husmødre med en "fornemmelse" sine huslige plikter for å følge markedet på det lokale telegrafkontoret og ringte inn sine transaksjoner på slutten av dagen.
Kvinner utgjorde bare 15 prosent av de dilettantiske aktørene ved begynnelsen av tiåret. Mot slutten av det nærmet de seg 40 prosent. Kunne man ha funnet en klarere indikasjon på den kommende katastrofen? Fallet fra kollektiv illusjon til hysteri var bare et spørsmål om tid. Jeg skjønte at det var min plikt å gjøre hva jeg kunne for å rette opp situasjonen.
Da jeg leste ble det notert flittig, for her var mange ord som jeg ikke bruker i min dagligtale: fluktuasjon, polykistor, haussist er noen av ordene, som sikkert er helt vanlig i aksjemiljøer.
Hernan Diaz bruker lang tid på å "komme til saken". Romanen er ordrik, den er oppbygget av flere historier som belyser tematikken fra ulike vinkler. Med deg på veien får du innblikk i den amerikanske historien, men er du ikke obs på at det er dette romanen handler om, så kan det gå deg hus forbi. Hovedfokuset ligger på to kvinnelige roller, Andrew Bevels kone Mildred og Ida Partenza, som kommer inn som et friskt pust mot slutten av romanen.
Det var interessant å lese om historien til børsen i USA, noen sære karakterer bærer frem historien, men det ble vel mye dikkedering med familiære forhold etter min smak.
Mot slutten møter vi Ida Partenza, hun var i sin ungdom hyret inn av Bevel, for å skrive bok om ham og hans psykisk syke hustru. Hun går i nåtid inn i Bevel House, som har blitt museum, og før hun går ut igjen, helt mot slutten av romanen, har vi fått høre hele hennes historie, som er den tredje vinkelen historien blir fortalt fra. Her kan leseren nyte noen av de kloke refleksjonene Mildred gjør seg fra sykesengen i Sveits.
Nerven jeg hadde savnet gjennom boken var plutselig til stede, da vi hørte om Ida Partenzas klassereise, og rolle i Andrew Bevels liv. Det ble nesten litt spennende, når hennes far og kjæreste gjør opprør, og jobber mot henne. De er fattige men politisk engasjerte, de diskuterer politikk og imperialisme, som en motpol til den pengebingen Bevel representerer.
Mens du leser Tillit vil du helt tydelig få øye på en tidslinje, den vil bøye seg opp og ned som en orm, i takt med konjunkturene i den amerikanske økonomien. Romanen er litt "rød", feministen i meg rettet ryggen, da jeg så at kvinnene var mye mer, enn det som først kom frem. Leter du etter hva denne romanen vil si oss i dag, så finner du flere små drypp gjennom romanen. Spørsmålet hva pengene gjør med oss som mennesker, belyses gjennom persongalleriet og dialogene.
Liker du å "jobbe" deg gjennom en bok, så vil du bli rikt belønnet denne gangen
Interressant! Jeg forstår dette er en roman - altså fiksjon - men forstår jeg det rett at den er basert på virkelige personer?
SvarSlettDet var mye frem og tilbake om dette da jeg begynte å lese, og jeg valgte å lese boken som en roman, uten å henge meg opp i hvem som evt. er virkelige personer. Det var uansett ikke noen navn som virket kjent, og boken engasjerte ikke nok til at jeg vurderte å google noen av navnene.
SlettAhh.. ok. Da tror jeg at jeg lar den ligge. I utgangspunktet interessert dersom det var virkelige personer det gjaldt denne gang. Jeg googlet litt før du svarte her, og forstod at derom strides de lærde. Om det var ren fiksjon eller ei.
SlettBoka trenger ikke være dårligere om det er fiksjon, men for noen bøker liker jeg å ha en viss anelse før jeg starter på historien :)
Jeg liker også å vite om det er fiksjon eller fakta, prøvde å finne ut av det i forkant av lesingen, men ga opp. Derfor skar jeg gjennom og landet på fiksjon :)
Slett