tirsdag 13. april 2021

Det sorte fåret av Jørgen Jæger

Etter å ha lest 12 bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen er det veldig gøy å få lese historien som startet det hele, men som ikke før nå har kommet mellom permer. Gratulerer med jubileum Jørgen Jæger! veldig gøy å få lese bok 0 ☺

Forlaget om boken:
Her vekkes Ole Vik og Cecilie Hopen i Fjellberghavn til live for aller første gang. Boken har ikke tidligere vært utgitt. Nå i jubileumsåret til forfatteren, som fyller 75 år, har vi hentet frem dette ur-manuset og presenterer det i bokform for leserne, enklere enn de senere bøkene, usminket og ekte, som den kuriositeten det er med sine styrker og svakheter. Manus har ligget lagret på forfatterens harddisk som bok null i alle år. Så velkommen til 80-tallet - med fasttelefoner, dataskrekk, og de første mobiltelefonene til bruk i bil. Glem røykeloven, glem Internett, Facebook, Twitter, smarttelefoner og alle hjelpemidler vi tar som en selvfølge i dag - og opplev det første møtet med lensmann Ole Viks univers i Fjellberghavn. 


Gled dere også til å hilse på sympatiske Bjørn Næss. Han har alt, en søt kone, en kjekk sønn, og snart venter drømmejobben. Så kjører han på et sort får, og straks etter blir han stoppet av politiet. En ung pike har blitt påkjørt og drept. Alt peker mot at Bjørn er skyldig. 

Boken viser hvordan en liten hendelse kan frata en mann alt.

Vi befinner oss i det idylliske Fjellberghavn, hvor Ole Vik er lensmann. Cecilie Hopen jobber også på lensmannskontoret, sammen med Eva Lien, den alltid like positive altmuligkvinnen, som de alle er så avhengige av. 

Før vi får fornyet vårt bekjentskap med denne gjengen, som vi kjenner fra de andre bøkene, tar innledningen oss med til Bjørn Næss sin fatale kjøretur på den gamle fylkesveien over Ramnes. Da skjer det som vi alle frykter når vi kjører bil, og Næss` liv tar en fortvilende vending. 

Vi følger etterforskningen av påkjørselen av den unge piken, som skjedde samtidig med Bjørn Næss sin ulykke, men styrken på lensmannskontoret har også fått seg et skikkelig skudd for baugen, så det går absolutt ikke på skinner for dem. 

Ole kom på jobb klokken åtte presis tirsdag morgen og stoppet hos Gunvor Strømmen i resepsjonen. 
   God morgen, Gunvor! brummet han og la den ene armen avslappet på disken. 
   God morgen, lensmann Vik.
   Du har herved min tillatelse til å tiltale alle på dette kontoret, inklusive undertegnede, med fornavn, Gunvor! smilte Ole oppmuntrende. Du skjønner, jeg har en helt urokkelig tro på et uformelt miljø!


Historien er kort og lettlest, mer koselig enn hyperspennende, bortsett fra slutten da, der strammet det seg skikkelig til. Vi opplever mennesker som ikke oppfører seg fint mot hverandre, og ikke minst får vi flotte refleksjoner rundt hvordan miljøet bør være i en vellykket bedrift. Dette er en god historie, så jeg skjønner godt at Jæger ikke har villet slette den fra harddisken sin, men det er ikke tvil om at han har skrevet seg varm gjennom et langt forfatterliv, for den mangler spenningsnivået, det skarpe blikket og samfunnsengasjementet som vi har blitt så glad i, i denne serien. 

Det var gøy å få oppleve en ung og uerfaren Cecilie Hopen, og ikke minst å få vite litt om Ole Viks bakgrunn. Plottet er enkelt, uten de helt store overraskelsene, men historien er skrevet med hjertevarme og handlingsdriv, i Jørgen Jægers karakteristiske stil. 

Jeg anbefaler gjerne Det sorte fåret videre! 

 

Utgitt: 2021
Sider: 256
Kilde: Leseeksemplar

10 kommentarer:

  1. Yayh, aldri så galt at det ikke er godt for noe! Jeg har ikke lest noen av Jørgen Jæger sine bøker og kan derfor starte med bok...0! *sitter her og gliser for meg selv* :-)
    Grunnen til at jeg ikke har lest dem er at jeg kunne tenkt meg å ha dem på øret, men jeg fikser ikke Torgeir Reiten som innleser. Jeg finner ham aldeles fryktelig... Lytter eller leser du?

    SvarSlett
    Svar
    1. Navnet på innleser ringer ikke noen bjeller hos meg, men jeg lover deg at denne serien leser du best selv. Bøkene hans blir mer og mer spennende og finurlige utover i serien, så ikke fortvil om du synes de første er litt slapp i strikken :) Spesielt å få begynne med bok 0 da, det er det ikke mange som gjør :)

      Slett
    2. Da får jeg vurdere papir. Jeg prøvde å kjøre opp hastigheten på innleser, men det funket ikke det heller. Sjekk ham på Storytel og se hva du synes. Det KAN selvfølgelig bare være meg, men hadde vært interessant å høre hva du synes, du som er vant med lydbøker og diverse innlesere.
      Ja, veldig spesielt med bok 0 :-) Jeg får se når jeg leser ham. Akkurat nå er jeg på jakt etter en ny krim til å ha på øret. Det er hagetid, og da liker jeg det "lett" og plottdrevet.

      Slett
  2. Jeg har heller ikke lest Jæger. Å starte på bok 0 er jo perfekt :) Eller bør den leses etter å ha lest de andre?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes det var veldig gøy å lese den nå, når jeg kjenner hovedpersonene så godt, men boken passer også som en første bok i serien.

      Slett
  3. Da har jeg og lest den. Likte boka selv omdet ikke er den beste. Såer det artig å se hvordan han har utvikla seg som forfatter 😀

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, kjekt at du likte boken, nå kan vi glede oss til den ordentlige krimmen som kommer til høsten :)

      Slett
    2. Det kan vi gjøre å kett å mine Ole Vik Spent på den boka om den er like bra som siste.

      Slett
  4. Aha, bok null altså, interessant. Denne skal lesast, ein gong..

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, spent på hva du synes :)

      Slett