Inntrenger - tegneserie av Sigbjørn Lilleeng

Du husker vel Tor Åge Bringsværd og Jon Bings si-fi serie Blindpassasjer? Den var en suksess på NRK i 1978, jeg var da 11 år, og hadde mareritt godt inn i voksen alder, av det jeg så den gangen. Sigbjørn Lilleengs tegnede versjon Inntrenger, gjør ære på det opprinnelige manuset som har oppnådd kultstatus. 

Forlaget om boken:
Besetningen på romskipet Marco Polo våkner opp til nyheten om at én av dem er byttet ut med en replika. Men hvem? Inntrenger er en ny tegneserieadaptasjon av Bing & Bringsværds sci-fi-manus Hvem av oss er den drepte? fra 1977. Det var svært nyskapende da det kom, blant annet foregriper det trender og grep som senere ble udødeliggjort i filmklassikere som Alien (1979) og The Thing (1982). NRK filmatiserte manuset i 1978, som TV-serien Blindpassasjer. Også denne regnes som en klassiker i dag, og er velkjent for flere generasjoner nordmenn. Den prisvinnende serieskaperen Sigbjørn Lilleeng har laget en moderne tolkning av manuset, og gjør det dermed tilgjengelig for en helt ny generasjon.

Da jeg satt meg ned for å lese denne tegneserien, var det gått over førti år siden jeg lot meg skremme av serien som gikk på tv, i min barndom. Jeg har sett serien igjen for noen få år siden, og kan ikke skjønne hva det var, som var så skummelt, så det var med skrekkblandet fryd, jeg satte i gang med å lese tegneserie. 

Stjerneskipet Marco Polo returnerer fra fullført oppdrag på den nylig oppdagede planeten, som har fått navnet ROSSUM. Ombord er det en maskiningeniør, en biolog, en sosiolog, en IT-ansvarlig og en økolog. På returen til Nexus ligger disse i dvale, men de vekkes av at alarmen går, og oppdager at det er brudd i loggen og flere av kameraene er inaktive.

Noen skikkelig ekle bilder viser leseren hva som har skjedd, men ikke før de våkner og kjenner at avfallskvernen er glovarm, begynner de å ane ugler i mosen. De konkluderer med at det er en blindpassasjer ombord, og at det må være en av dem som har blitt dyttet ned i avfallskvernen og byttet med en biomat. 

Ingen innrømmer å være den biologiske datamaskinen, så det blir en trykket stemning ombord. Hva skal de gjøre? De takler trusselen forskjellig, og alle begynner å oppføre seg temmelig mistenksomt, der hver enkelt gjør det de kan for å finne ut av tingene. 

Tegningene i Lilleengs bok har en tydelig strek, og mange av dem er detaljert til tusen. Monsteret som viser seg i tegningene er skremmende, men for leseren er det selve handlingen som byr på uhygge, ikke nødvendigvis frykten for monstrene. Handlingen er lett å følge, men les nøye og dvel ved tegningene for her er mange flotte detaljer. 

Aldersgruppen boken er ment for er 12-16, men jeg tenker at også alle oss gamlisser, som ble skremt av serien på slutten av 70-tallet, garantert vil ha glede av den. Jeg likte i alle fall boken veldig godt, og anbefaler den gjerne videre ☺

Augusta har også skrevet om boken

Forlag: Vigmostad og Bjørke

Utgitt: 2021

Sider: 136

Kilde: Leseeksemplar