tirsdag 2. februar 2021

Nokon kjem til å kome av Jon Fosse

Av de 66 klassikerne i boken Fra Shakespeare til Knausgård, finner vi 7 norske forfattere, deriblant Jon Fosse. Jeg har sett Nokon kjem til å kome på teater, og husker at jeg syntes at det var temmelig rart. Siden den gang har jeg lest mer av Fosse, og blitt kjent med hans noe pussige måte å skrive på. 

Forlaget om handlingen: 
Dei drar langt frå byen til eit hus i skogen. Dei har dratt frå byen for å vera åleine. Saman. Frå fyrste stund i huset kjenner dei at nokon kjem til å komme. Dette uroar dei, og det viser seg at nokon faktisk kjem.

Nokon kjem til å kome kom ut, og ble satt opp på teater i 1996. Det var det første skuespillet Jon Fosse skrev, men det ble ikke oppført før etter stykkene Og aldri skal vi skiljast og Namnet.

Handlingen i stykket er ganske enkel, og karakterskildringene er minimale, bare helt først fortelles det at han er femti hun tyve år yngre, og litt om utseende deres. De ankommer det øde huset som de tydeligvis har kjøpt usett, for å være aleine sammen, men hun begynner etter kort tid å gnåle om at "nokon kjem til å kome". 

Han jatter med henne, og mens det dysfunksjonelle paret igjen og igjen bekrefter overfor hverandre, hvor deilig det er å endelig være aleine, utforsker de omgivelsene. 

Kort tid etter ankomsten får paret besøk av Mannen, en enslig mann i slutten av tjue-åra, som både er nabo, og den som har solgt dem huset. "Han" har gjemt seg, så det er hun som må snakke med naboen. Mannen gjør paret enda mer urolig, men han bekrefter også at hun hadde rett, noen kom jo. 

Det korte stykket har et snev av psykologisk thriller over seg, forholdet til de to som skal bo i huset er tydelig truet av naboens tilstedeværelse, så en nerve bygges opp. Hvem de er, hvorfor de må gjemme seg for å være aleine sammen, hva de skal leve av, ingenting av dette har noen betydning, her er det opp til leseren å lage sin egen bakgrunn for dramaet.

Den åpne slutten overlater til seeren/leseren å avgjøre om forholdet mellom de to står til å reddes, etter det har vært truet av mannen fra nabotomten. 

En ting er sikkert, jeg var nå forberedt på Jon Fosses repeterende skrivestil, og dette gikk riktig fint, det ble nesten i knappeste laget, jeg brukte lengre tid på å gå til biblioteket å hente boken, enn til å lese den ☺

Her er Therese G. Eides flotte illustrasjon til Nokon kjem til å kome


16 kommentarer:

  1. Jeg så teaterstykket jeg også, på Oslo Nye. Det var med ett ord - MERKELIG. På samme tid fascinerende, og ja - veldig enig med deg. En smule thriller-aktig (litt morsomt å skrive det når det gjelder Fosse, men "eg tog an" ;-) Og så var stykket slutt. Og boka. Og tegningen til Therese G. Eide var spot-on. Igjen. Nesten så det er litt kult at Nokon kjem til å kome er i klassikerboka til Janne - for har du hørt om Nokon på 4-minutter-bloggen? Måtte le litt, for i slutten sier hun - Hva jeg synes om boka? Helt ærlig. Den er littegrann gørr... HAHA og hurra for Janne SD :-)

    https://radio.nrk.no/podkast/kjente_boeker_paa_4_minutter/l_433d7f35-d1cc-4a64-bd7f-35d1ccca64ef

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig svar Marianne, jeg fryder meg over å ha de samme tankene om boken som deg, for i mitt hode er du mye mer av en Fosse-kjenner enn meg :)
      Takket være tipset ditt om podkasten til JSD, så har jeg hørt det hun sier om denne boken, og mange flere, den gjengen er til å flire seg skakk av.

      Slett
  2. Hehe-- ser hele stykket for mitt indre, så denne boka går nok unna i en feil, skjønner jeg. Takk for tips om kort klassiker. De trengs innimellom for å motivere til lengre og tyngre bøker:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne må du få med deg, det er nok av mursteiner i JSD`s bok, så det er bare til å nyte det :)

      Slett
    2. Ja, så fort gikk det å hente den fra Bookbitet;) 1 min. Og det står at det tar 39 min å lese den. Så påvirkelig er jeg ;)

      Sitter og hører på Oppsummering av bokåret nå på/med Trondheim folkebibliotek. Lyden er litt dårlig, men ellers artig.
      Per Weidner-Olsens bok ble trukket fram, Tollak, m.fl.

      Slett
    3. Ja, BookBites er enda raskere enn å gå til og fra biblioteket, men Jon Fosse er raskest, 39 minutter stemmer sikkert fint det :) Elsker å påvirke, herlig å høre at du saler og rir samme dagen Anita!
      Det ble stille rundt Weidner-Olsen, følte nesten at det ikke var helt stuerent å innrømme å ha likt den boken :)

      Slett
    4. Tar litt mer tid for meg å lese bøkene enn den angivelsen Bookbites gir, har jeg merket meg..
      Men uansett , var dette er kort og fort bok å lese, selv om jeg prøvde å lese litt sakte så jeg ikke gikk glipp av noe.
      Det er jo Fosse, liksom.

      Leste den i lunsjpausen og ved middagsbordet mens jeg spiste suppe.
      Synes jeg ser forestillingen foran meg. Få roller, lett å holde styr på. Sikkert vanskeligere å holde styr på replikkene, siden de er så like. Og hvor mange ganger sier de Saman aleine, liksom.. du og eg, saman aleine. Nokon kjem til å kome..
      eg veit det eg kjenner det på meg
      du viste det
      du ville det

      jau jau.

      Dumt hvis man skal føle det er litt lite stuerent å like boka til PMWO. Jeg synes det er en god bok, man trenger ikke ta stilling til at han har sont en dom. Den er jo ferdigsonet. Eller hva det nå skulle være..

      Slett
    5. Endte opp med å låne et skuespill av Peter Handke også..

      Slett
  3. Kanskje denne lille boken er en fin inngangsport til Fosses forfatterskap. jeg vil nærme meg han forsiktig.
    Skal du lese alle bøkene nevnt i Fra Shakespeare til Knausgaard?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det vil jeg si, kjekt at du er nysgjerrig på ham. Bare husk at han er kongen av gjentakelser, og at det skal være sånn. Planen er å lese nesten alle, har sett et par titler som ikke har fristet, så jeg sparer dem til sist :)

      Slett
    2. Du og Marianne har jo pushet Fosse så jeg må jo teste. Så får vi se om det blir "prøv en og du blir hekta" :)

      Slett
    3. (farlig å pushe Fosse, føler på presset, han er nemlig veldig enkel å IKKE like - i..det..hele..tatt.. :)

      Slett
    4. Augusta: Andvake-trilogien er veldig fin.:)

      Slett
    5. Takk for innspill. Jeg må LESE Fosse nå :)

      Slett
    6. For meg er Jon Fosse en utfordring, ikke en favoritt, måtte bare si det :) Andvake har jeg til gode, men har funnet tonen med Septologien. Skal lese litt om ham nå, siden jeg nettopp har kommet fra teater og sett et Harold Pinter stykke (Vaktmesteren). Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var Jon Fosse.

      Slett
    7. Jeg vet ikke om jeg trenger å like det han skriver heller. Men kjenner på at jeg burde ha lest noe av Fosse. Iallefall forsøke.

      Dere i Bergen er heldige som kan oppleve kultur :) Jeg har lest noe Pinter, sett filmatiseringer, men aldri på teater. var det et godt stykke?

      Slett