onsdag 13. januar 2021

Brønnøya av Stein Sørensen

Stein Sørensen er forfatter og sykepleier, kanskje mest sykepleier, nå i disse koronatider. Jeg leste ikke hans romandebut 4, fra 2016, en så flott debut gjorde han, at han mottok Maurits Hansen prisen Nytt blod, for årets beste krimdebut. Jeg har hatt Brønnøya i hyllen en stund, men begynte ikke på den før jeg så at BookBites hadde den klar til meg på lyd, da ble det lytting på tur, og rekonvalesent med bok i sofakroken etterpå. 

Vi er mange som pleier å hoppe over fotnotene, IKKE gjør det i denne romanen, halve handlingen ligger her!

Fra bakpå boken:
Realitystjernen Maria Ruge myrdes under en fest på Brønnøya utenfor Oslo, og øyelege og milliardarving Jon Holm Matsen blir tilsynelatende et tilfeldig vitne til mordet. Matsen mistenker straks at motivet for drapet ligger i hans egen fortid og i de hemmelighetene han i 17 år har holdt skjult for familie og venner. Slik begynner en eventyrlig etterforskning av egen hukommelse, oppvekst, studietid og identitet, på jakt etter hvordan Jon Holm Matsen kunne ende opp ved Maria Ruges døde kropp. 

Historien innledes med gode karakterskildringer. Jeg blir glad i Jon Holm Matsen med en gang, han er usikker på seg selv, snill og god på bunnen, men han bærer på en stor hemmelighet. Om denne kommer ut, ryker det rett inn for den godeste Jon.

Vi starter i nåtid, som er så tett på oss at koronahenvisningene florerer. Vi blir kjent med kjæresten til Jon og bestevennen fra de var ni år Beate, og det er hun som er involvert i den store hemmeligheten som ikke må komme ut. Mens Jon er på kjærestens hytte på Brønnøya for å ordne med hagen når hun er vekkreist, ringer Beate og er nødt å snakke med ham. Hun kommer ut til øya, og før de får pratet ordentlig om hva det er hun har på hjertet, observerer Jon, i nattens mulm og mørke noe som gjør at han ikke tror sine egne øyne.

Begynnelsen av denne romanen har en god spenning, men så tas vi med tilbake til barndommen til Jon og Beate, og i et langt strekk er det en oppvekstroman jeg leser. Hodet må liksom programmeres om, før jeg setter pris på fokusendringen. Vi hører om foreldrene til Jon, om da faren måtte i fengsel, og at moren mistet alt hun hadde. De ble tatt inn av onkelen som vi hørte om i begynnelsen, og vi lærer hvorfor Jons selvtillit er så lav som den er, og hvorfor han kom til å begå en unnlatelsessynd.

Vi befinner oss lenge i fortiden, og som fotnoter til teksten, Jon kommenterer minner og opplevelser i hans egen barndom. Vi blir kjent med to kjærester han har hatt, og spesielt Anna B som er kunstinteressert var et flott møte. Når vi møter fetteren August, og senere den andre kvinnen Lene, er tematikken blant annet patologi, og en ny gåte introduseres i fortellingen, en om et tatovert lik.

Førte gang vi hører om August befinner vi oss i 2020, altså i nåtid, det er lenge siden de har sett hverandre, og det kommer tydelig frem at de ikke skiltes som venner. Siden vennskapet er godt i studietiden, så blir jeg veldig nysgjerrig på hva som skjedde. Det er i det hele tatt mange sånne detaljer jeg har lyst å vite mer om, så engasjementet mitt var på topp gjennom hele romanen.

Handlingen gir oss mange deilige referanser til litteratur. For meg som lett lar meg lede videre av det jeg leser, står Edgar Allan Poe, T.S. Eliot og ikke minst filosofen Thomas Hobbes på ønskelisten, etter å ha lest Stein Sørensens innfløkte mysterium.

Massevis av "funfackts" krydrer teksten, for eksempel at Heureka betyr "jeg har funnet det". Vet du hva strobogrammatiske tall er? eller Nomen nescio? disse var god underholdning, i en historie hvor det til tider ble litt mye om og men. 

Ida Vågesether minner meg på i ukens Morgenbladet, at Jon et sted sier: "kvaliteten på en krim ligger ikke i løsningen på mysteriet, men i beskrivelsen av gåten". Vågsether kaller Brønnøya "en ordentlig god skrøne av en finansroman", noe jeg er enig i, for i mitt hode er ikke dette krim.


Romanen starter og slutter i 2020, men mesteparten av tiden befinner vi oss i spennende skildringer fra Jons oppvekst. Skrivestilen er noe for seg selv, og selv om jeg tidligere har klamret meg til primærhandlingen og hatet noter i teksten, så fungerer det helt fint her. De eneste innvendingene mine er slutten, den kom liksom litt ut av det blå, og spenningen fra begynnelsen som også svant hen som dugg for solen. Men, at Brønnøya engasjerte, det er det ikke tvil om.

Utgitt: 2020
Spilletid: 16:16
Sider: 509 + 30 sider med noter og kilder
Kilde: BookBites + leseeksemplar fra forlaget

13 kommentarer:

  1. Spennende. Jeg ser frem til å lese denne, men utsetter den til rett tid, siden den er så tykk. :)
    Skummet bare konklusjoen din btw- siden den ligger i lesebunken min.

    SvarSlett
  2. Hvordan klarer du å fosse gjennom så mange sider OG få tid til å skrive i tillegg til jobb? Fikk et lite anfall av jeg-er-ikke-produktiv-nok her :-) Jeg har lest om denne, og forfatternavnet har satt seg. Trodde først det var Roar Sørensen, men ingen Stingo. Så registrerte jeg Stein. Det blir nok ikke til at jeg leser denne, ihvertfall ikke nå. Jeg er litt "av" krim akkurat for øyeblikket, og som den sprikende leseren jeg er så følger jeg nesa i den retningen den peker i øyeblikket. Har likevel Johnsruds Korset liggende på Kindle sånn just in case nesa peker i krimretningen. God speider jeg serru - alltid beredt! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjør ingenting annet, og jeg bruker sikkert alt for kort tid på skrivingen, men prioriterer lesing :) Det er ikke mye krim på min leseliste heller nå, men det dukker nok opp. Jeg vil ikke kalle Brønnøya for krim egentlig, mest oppvekst med et lite mysterium sånn på si.

      Slett
  3. Interessant. Det hørtes ut som en bok jeg muligens ville like. Jeg er heller ikke flink til å lese fotnoter, så det er godt du skriver at de her tilfører mye til teksten. Jeg noterer den hvertfall ned og takker for tips!

    SvarSlett
    Svar
    1. Han sier det faktisk selv i teksten, at folk ikke leser fotnoter, følte vi var helt på track der. Her har han lagt mye av nåtidshistorien som kommentarer i fotnotene, så det er bare til å få med seg alt :)

      Slett
  4. Jeg har fått den som bok og som lydbok fra Lydbokforlaget, men har ikke kommet i gang enda. Mannen min var svært lunken til boka, så derfor har den blitt liggende. Du er mer engasjert og jeg får finne den fram igjen. Det er ikke alltid jeg og mannen min liker samme bok.
    Ha en fin dag

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje du kan prøve deg på lydbokversjonen? Da slipper du ikke unna fotnotene, og Kyrre Haugen Bakke leser veldig bra :) Det er mye kulturhistorie i denne romanen, så jeg tror du vil like den :)

      Slett
  5. Jeg er fotnote fan :)
    Du finner ofte fram til bøker og forfattere jeg aldri har hørt om. Spennende!
    Boka har ikke kommet til biblioteket så jeg bestilte hans debut isteden :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes om 4, lurer på om den er mer krim enn denne her, den ble jo kåret til årets beste krimdebut.
      Jeg lånte lydboken på Bookbites, der var den ledig :)

      Slett
    2. Jeg er - dessverre - ikke så god på lydbøker som deg. Så jeg må vente på boka på biblioteket. Hadde ikke hørt om boka - og jeg er spent på å lese den.
      Rekker trolig å lese din omtale før jeg leser boka :)

      Slett
  6. Jeg ga opp hans første bok. Lite Krim
    egentlig den også synes jeg. Så frister ikke med denne selv om har den liggende.

    SvarSlett