Kongeriket - ny medrivende spenningsroman fra Jo Nesbø

Heldigvis byr Jo Nesbø på mye mer enn bare Harry Hole, og denne gangen imponerer han stort med Kongeriket. Til tross for bokens tykkelse på 630 sider, ble dette en slukeroman, og lesegleden fikk en ekstra dimensjon siden min mann snappet til seg leseeksemplaret som havnet i postkassen vår, og jeg holdt meg til Bookbites, som lånte meg boken da jeg ville ha den. På denne måten leste, og diskuterte vi oss gjennom historien sammen. 

Forlaget om handlingen:
I en liten norsk bygd lever bilmekanikeren Roy et relativt fredelig og enkelt liv da lillebroren Carl vender hjem etter mange år i utlandet. Med Carl, hans nye kone Shannon og planene om et høyfjellshotell som kan skape nytt liv i den lille bygda, begynner mørke hemmeligheter fra guttenes barndom igjen å piple fram. Da de var små, forsvarte Roy broren mot mobbere og mørke rykter, men lojaliteten mellom brødrene settes på prøve når grådighet og svik kommer i veien for Carls planer.

Når bygdas lensmann på nytt begynner å stille spørsmål ved det tragiske dødsfallet til guttenes foreldre, må Roy ta stilling til hvor langt han er villig til å gå for å beskytte broren. 

I en liten fjellbygd på østlandet et sted har Roy og Carl vokst opp, sammen med foreldrene som ble drept da barna nærmet seg myndighetsalder. Når vi blir kjent med dem har Carl bodd lenge i utlandet, mens Roy driver den lokale bensinstasjonen. 

Historien er mørk og mollstemt til tusen, her finnes mange hemmeligheter som skal holdes skjult, og bygdesamfunnet preges av skepsis og skam. Brødrene har et sterkt bånd seg i mellom, og i løpet av historien hører vi om oppveksten som har styrket relasjonen deres. Når det er sagt, utover i handlingen er det ikke lett for leseren å vite hvem som har hvem, i en skrustikke. 

Det er Roy som bærer fortellerstemmen i denne romanen, og selv om han er en selvlært mekaniker fra bygda, så har han åpne øyne for verden. Her er mange referanser både til musikk, kunst og litteratur, noe som krydrer historien. De siste par hundre sidene leste vi mens vi i bakgrunnen spilte JJ Cale, som er nevnt flere ganger. Leseren får også et knippe med funfacts, så nå har jeg lært om redlegs, om hva en sonette er, om ptosis og om sangerfugler. Disse små faktainnslagene har god forankring i handlingen, og passer inn i teksten på en ryddig og underholdende måte.

Fritznatta blir det referert til gjennom hele historien, først bare i dialog mellom brødrene, siden får vi høre hva som faktisk skjedde den natten, og deretter blir denne historien bærende for resten av handlingen. Teksten er genialt bygget opp, med forskjellige innfallsvinkler og tydelig intrigebygging, for det blir skikkelig spennende etter en stund, og selv tok jeg meg i å gå og tenke på hva som kommer til å skje, når jeg så meg nødt til å gjøre andre ting innimellom.

Nå har jeg ikke røpet noe av handlingen, og det var også meningen, for det er de overraskende vendingene i teksten som gjør romanen så gøy å lese. Med Kongeriket gir Nesbø oss en engasjerende roman, glimrende bygget opp og skrevet med et lettflytende og morsomt språk. Historien balanserer på kanten når det gjelder troverdighet, men den overbeviste meg ☺

Bjørnebok og Bokstabelig talt har skrevet flotte omtaler av boken!