Siste tiåret - bok nummer 6 i Verden som var min av Ketil Bjørnstad

"Siste tiåret" er en erkjennelsesroman der alle lag av et menneskeliv dissekeres, i lys av forfatterens ønske om å forstå hva som skjer i verden, og i ham selv, på veien mot alderdommen. Jeg har lest/hørt alle de seks bøkene i romansyklusen Verden som var min, og kan med hånden på hjertet si at denne siste boken, er den aller beste. 

Forlaget om handlingen:
Destabiliseringen av verden fortsetter. Norges medvirkning til bombingen av Libya er et sjokk, og terrorangrepet 22. juli 2011 får ringvirkninger. Bjørnstad er blitt mer engstelig for sine nærmeste. Hvilken verden er det datteren F. skal måtte leve i? Terror, russerfrykt, Kinafrykt, rasisme, Brexit, klimakriser og valget av Trump tvinger ham til å drøfte sitt eget politiske ståsted. Jens Stoltenberg blir generalsekretær i NATO, og han skjønner at farens dype engasjement for fred var forgjeves.

Romanen åpner med mors død, men for ham er hun ikke død, så vi fortsetter å høre om henne lenge ennå. Mor og far har bodd på aldershjem, og under et år etter mor er død, så blir far også alvorlig syk. Det som skjer på aldershjemmet, konsekvensen av hva han svarte på spørsmålet om han vil på sykehus eller pleies hos dem, er skremmende lesning.

Det er også skildringene av hjerteflimmer og de mange besøk hos lege som var helt forgjeves, før han endelig fikk en løsning på problemene sine. Jeg blir helt svett med tanken på at et team av leger i det offentlige, kan gjøre en så slett jobb.

Romanen er bygget rundt samme lest som de foregående bøkene, vi veksler mellom det helt nære i Bjørnstadguttens liv, til de store hendelsene ute i verden. Vi er med ham fra skrivepunktet, hvor han ser på hendelser fra 2010 og fremover, med dagens blikk.

Handlingen svinger innom hans egne konserter, og andre musikeres gjøren og laden. På samme måte hører vi litt om hans skriving og utgivelser, og om hvordan bøker og konserter blir mottatt. Det som engasjerer mest er nok hans blikk på verden, både storpolitikk og mindre hendelser, og hele tiden trekkes det tråder tilbake til alle de fem foregående bøkene.

Det er vanskelig å notere stikkord når en går lange turer i regnet (og sol) med boken på øret, så detaljene må du glede deg til å oppdage selv, for denne serien (og spesielt denne siste boken) må du ikke gå glipp av! Boken er lang, men absolutt ikke for lang, for her er ikke et eneste dødpunkt.

Anders Ribu er den som har lest inn alle 4777 sidene som tilsammen utgjør serien, med en stemme som passer perfekt til disse bøkene. Romansyklusen avsluttes med en hilsen fra forfatteren selv, og når jeg hører hans stemme, hører jeg jo at han egentlig ikke er så prikk lik Ribu, som jeg vil ha det til. Ribu leser vanvittig bra, og hvis det finnes en konkurranse for innlesere, så nominerer jeg ham til gullmedalje med en gang ☺

Bjørnebok og Kleppanrova har også blogget om boken

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2020

Spilletid: 29:13

Kilde: Lytteeksemplar