søndag 2. februar 2020

Langsomt lukker jeg døren - smakebiter fra Linda Olssons nye roman

Siden Linda Olsson brakdebuterte i 2008 med La meg synge deg stille sanger, har jeg fulgt forfatterskapet hennes. Hun selv har en spennende bakgrunn, nesten førti år gammel flyttet hun fra Sverige, og før hun slo seg ned for godt på New Zealand, hadde hun bodd i England, Kenya, Singapore og Japan. Hun har jobbet innen bank og finans, noe jeg antar hun sluttet med da hun oppdaget skrivetalentet sitt.

Fra bakpå boken:
Helga lukker forsiktig døren til huset hun har bodd i de siste sju årene. Hun har gitt det bort, til en ung mann og hans lille datter. Men før hun forlater stedet for godt, tar hun for siste gang en tur til Hamilton Beach, stranden hvor hun har funnet trøst etter en fantastisk kjærlighetshistorie som startet i Paris for åtte år siden. En kjærlighet som fikk enorme konsekvenser for hele hennes tilværelse. Først et lykkelig familieliv, et elsket barn og så en katastrofe som sønderslo hele hennes eksistens.
Er de mulig å finne tilbake til seg selv etter at tragedien har rammet? Og tør man å bli glad i andre mennesker på nytt? 

Utgitt: 2020
Sider: 246
Kilde: Leseeksemplar

Langsomt lukker jeg døren er en sånn roman som i varsomme vendinger utfolder seg for leseren. Det er praktfullt, og det at jeg ikke på forhånd visste hva som hadde skjedd med Helga, skjerpet min oppmerksomhet.

Av og til tenker jeg at det var som om vi levde i et virvlende, glitrende fossefall, du og jeg. Bekymringsløst lot vi oss føre framover av det strømmende, ville vannet. Side om side, med samme sol over oss. Samtidig som vi lo. Men nå er jeg usikker på om vi lo av de samme tingene. Vi sa at vi elsket hverandre, men om ordene innebar det samme for deg som for meg, kommer jeg aldri til å få vite. Vi tok så mye for gitt. I alle fall jeg. Og med tanke på hvordan det ble, tror jeg du gjorde det også.

Her er to fortellerstemmer, rammefortellingen er Helga som skriver et brev til sin mann, hvor hun forteller hvordan hun har opplevd livet deres sammen. I kursiv får vi tankene til mannen som blir kjent med henne på Hamilton Beach, disse tankene kretser seg om hans egen tilkortkommethet når det gjelder sin egen, nå voksne sønn.

Det er søndag. Nesten to uker har gått siden Helga reiste. Hun har ikke latt høre fra seg. Ikke at jeg ventet meg det, men jeg er likevel skuffet. Jeg jobber med å la være å tenke på det. Jeg kan jo likevel ikke påvirke noe som helst. 

Sammenhengen mellom disse to handlingstrådene er klar hele tiden, derfor føles det som om denne romanen fortelles forfra og bakfra på samme tid. En elegant og forfriskende måte å presentere en historie. 

Selv om romanen inneholder sin del av sorg og ensomhet, føles den ikke trist eller sentimental. Jeg nøt språket og plottet, og siden lesingen fløt lett, gikk boken unna på et par kvelder. - anbefales!!

12 kommentarer:

  1. Läst tre böcker av Linda Olsson, men denna kände jag inte till. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  2. Tack för smakebiterne! Har faktiskt inte läst något av Linda Olsson, inte ens Nu vill jag sjunga... men hennes språk låter så otroligt vackert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun skriver neddempede romaner i et nydelig språk, så dette er en liten skatt for deg som ikke har lest hennes beste en gang :)

      Slett
  3. Jag älskade hennes debut men har sedan dess inte läst något mer av henne. Tack för smakbiten.

    SvarSlett
  4. Har inte läst denna bok så tack för smakbiten. Ha en fortsatt trevlig dag kram Nina

    SvarSlett
  5. Jag har läst två böcker av Linda Olsson. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  6. Hamilton Beach heter denna på svenska. Jag tycker mycket om hennes böcker, kände inte till hennes nya. Stort tack för smakbit, nu är den på läslistan!

    SvarSlett
    Svar
    1. Aha... kjekt å vite :) Gøy at du har fått en ny bok på leselisten!

      Slett
  7. Tack för smakbiten jag har läst andra böcker av författaren.

    SvarSlett
  8. har läst flera av hennes böcker men gillar inte alla. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  9. Tack för smakbiten. Jag brukar älska det jag läser av henne, men har ändå dragit mig för att läsa just den här av någon anledning.

    SvarSlett
  10. Denne står i bokhyllen min, så jeg skal absolutt lese den. Jeg har virkelig likt de romanene Olsson har skrevet før.

    SvarSlett