onsdag 23. oktober 2019

Se en annen vei av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug er, i mine øyne, en av de sterkeste krimforfatterne vi har her til lands. Mitt første møte med hans forfatterskap var i 2010 da jeg leste Døden ved vann. Som følge av det, har jeg lest de neste fem utgivelsene hans. Han er to ganger vinner av Rivertonprisen, og gir oss med Se en annen vei, atter en velskrevet krim.

Forlaget om handlingen:
I Budapest stjeler to hjemløse gutter noe de ikke burde stjålet, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

Er du på jakt etter mørk krim med nerve og et plott som driver historien raskt fremover, da er denne historien fra Budapest noe for deg!


Se en annen vei er en handlingsdrevet krim. Historien er lineær og lagt innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Vi befinner oss i Budapest, og skildringene herfra er preget av byens, og landets litt dystre ferniss.

Hovedpersonen vår Marlen Glenne studerer medisin, og idet hun løfter skalpellen og gjør sitt første snitt i et lik, føler hun det som om noe åpner seg i henne. Hun bærer på minner om hendelser i sin fortid, som hun ikke blir ferdig med, men hva det er og hvorfor hun ikke kan legge det bak seg, får vi ikke vite før helt mot slutten.

Historien byr på katolske prester og overgrep, korrupt politi og narkotikasmugling hvor de involverte, sosialt og økonomisk befinner seg høyt oppe. I tillegg møter vi brødreparet Karol og Marek, som tidlig ble sviktet av de som skulle tatt seg av dem. Storebror Karol ruser seg, men er tydelig glad i den fire år yngre lillebroren sin. Livet er dramatisk for disse to, men et svakt håp skrives frem mellom linjene.

Torkil Damhaug skriver aldri uten å vise sitt samfunnsengasjement, så også her. Ungarns historie er et relevant bakteppe for fiksjonen, mens leseren får innblikk i forholdene i vår tid, på en sånn måte at egne betraktninger kan gjøres.

"Vår egen familie. Hvem har den gjort oss til? Hvem prøver vi å bli, eller aller helst ikke bli?" 

Spørsmålet, hvorfor tyr noen til drap? avslutter denne velskrevne og ytterst engasjerende historien, og blir hengende som et refreng i hjernebarken.

Bjørnebok har også lest, likt og blogget om boken! Det var ikke lett å finne omtaler av boken, men les gjerne dette fine portrettet av forfatteren.

8 kommentarer:

  1. Du har virkelig begynt å lese mye krimbøker, mer en vanlig?
    Denne høres fin ut kanskje jeg prøver jeg meg på denne etterhvert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Har hatt meg en runde med krim nå ja. Akkurat nå leser jeg to bøker som begge åpner med inngående bruk av pessar, så nå er det slutt på krimmen for en stund :)

      Slett
  2. Ja,noen holder til på Island mens noen fordyper seg i krimverden. Har et par bøker av denne forfatteren men foreløpig ikke lest noen. Føler du alltid leser krim jeg, men det stemmer kanskje ikke?

    SvarSlett
    Svar
    1. En stund nå har jeg lest mye mindre krim enn for lenge siden, men i høst har det kommet ut mye bra. Akkurat nå er det krim verken på øret eller i bok, men det er like før Trude Teige åpnes på Kindelen :)

      Slett
  3. Leste denne for en stund siden, men fikk ikke somlet meg til å blogge om den.. Mulig det kommer noen ord i en samleomtale. (har det heller ikke travelt med de bøkene som forlaget mener vi må merke med Reklame, noe jeg ikke vil gjøre)

    Jeg har lest alle krimbøkene av Damhaug og er enig i at han er blant de aller beste. Har likevel noen innvendinger om denne siste boka hans..synes det var noe overflødig med fortellerstemmen til han veilederen som var så forelsket i Marlen- og all utbroderingen av hjerne- og hukommelsesgreier.. Men ellers gripende om de to brødrene, brutalt om den kriminelle kynismen og høyreekstreme krefter som gufser over Ungarn..

    (enig med Beathe: Du leser da jevnt over veldig mye krim, selv om du leser mye annet også imellom. Sånn malapropos Kleppans kommentar)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner at det sitter langt inne med A som har tolket direktivet litt vel strengt. Siden jeg har fått en kontrabeskjed, durer jeg i vei som vanlig.
      Jeg likte godt den delen om Simon og hjerneforskingen, han fremsto som sosialt naiv, men forskningen hans interesserte meg

      Slett
    2. Ja, det orker jeg ikke å gjøre. Kommer nå på at jeg har glemt å sende kontakten en epost om akkurat det du sier, kontrabeskjeden..

      Hjerneforskning er interessant det, men jeg synes det ble for mye i akkurat den settingen som boka handlet om, det tok bort fokus og driv, synes jeg.. Akkurat som om Damhaug ønsket å fortelle/forelese mer enn han strengt tatt behøvde..

      Slett
  4. Jeg har hørt mye om Damhaug, men har ikke lest noe av ham. Det at du er begeistret gjør det alltid mer sannsynlig at jeg leser en forfatter :)

    SvarSlett